Gulens forsvarshistorie
Gulen har forsvarshistorie tilbake til da Hæren ble opprettet i 1628, og før det til slaget på Dingenes referert i Snorres kongesagaer.[1]
Før 1900-tallet rediger
Ved Dingeneset sto det i 978 et stort sjøslag mellom Håkon Ladejarl og kong Ragnfrød Eiriksson. Dette var tidligere fylkesgrense mellom Haurdafylket (Hordaland) og Sygnafylket (Sogn).[2]
Da ble det en veldig kamp der. Håkon jarl hadde mye større hær, og han vant seier. Dette var på Dingenes, der hvor Sogn og Hordaland møtes. Kong Ragnfrød flyktet til skipene, men det falt tre hundre mann av hærens hans. Etter denne striden rømte Ragnfrød ut av Norge, og Håkon jarl trygget freden i landet.
Snorres kongesagaer[3]
Norge fikk en hær med stående styrker først i 1628, da Christian IV opprettet det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.
I den forbindelse ble det opprettet ekserserplass i Brekke, trolig mellom elveoset ved Haugland og Frambrekke. I 1664 ble det bygget offisersbolig på gården Ytre Brekke, og senere ble eiendommen senere kalt Lovisendal benyttet som bosted.[1]. I 1718 ble Bergenhusiske regiment delt, og Brekke samt resten av Gulen ble hørende til den søndre delen, mens resten av fylket lå under Nordre Bergenhusiske Regiment.
Den mest kjente beboeren på Lovisendal var kanskje oberst Even Kraft, som bodde der fra 1727 til 1745. Han hadde deltatt som offiser under Elleveårskrigen 1709–1720, og forsøkte senere å skryte på seg heltestatus gjennom artikler han skrev og gav ut.[1]
Første verdenskrig rediger
Marinekommando Vestlandet bygde under første verdenskrig en signalstasjon ved Eivindvik. I løpet av krigen ble 16 døde britiske soldater funnet drivende i en livbåt.
Andre verdenskrig rediger
Utdypende artikkel: Gulen under andre verdenskrig
Under kampene i Norge hadde norske fly fra Sognefjord flygruppe provisoriske stasjoner i Eivindvik og Sogndal. Det var også noen norske angrep med fly og håndvåpen mot tyske skip, blant annet en erobret norsk minesveiper som hadde grunnstøtt.[4]
Personer fra Gulen deltok i Valdres under den tyske invasjonen. Tyske styrker gikk opp langs Sperillen og Randsfjorden for så å skulle ta seg gjennom Valdres. Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres var av de hardeste i Sør-Norge. Folk fra Gulen ble blant annet involvert i kampen i Gråbeinhølet, senere ved kampen om Bagnsbergatn gård og også under kampene ved Islandsmoen. I kampene i Gråbeinhølet falt Konrad Byrknes frå Byrknesøyna og Edvin Færøy frå Losnegård, mens under kampene ved Islandsmoen falt Halvard Trædal frå Ikjefjord.[5]
Gulen hadde under okkupasjonen av Norge en rolle som utskipningshavn for Englandsfarten. Flere nøkkelpersoner i distriktet var aktive i motstandskampen.
Etter kampen i Sør-Norge var over, bygde tyskerne forsvarsanlegg i området. Det første store forsvarsanlegget i Sogn og Fjordane var torpedobatteriet ved Rutledal. Dette ble bygget allerede i mai 1940. Vest for torpedobatteriet sto et kystfort klart i mai 1941. En mil vest for torpedoanlegget og festningen i Rutledal ble fortet på Risenes bygget i 1942. Sivilbefolkningen ble tvangsflyttet derfra.
Flere steder i Gulen ble minelagt under krigen. Et av sunda var Grimesundet mellom Klokksøy og øya Grima. Fiskere på vei til fiskefeilta vest for Byrknes fikk en omvei på en time.
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen ble torpedobatteriet brukt av Kystartilleriet fram til 1954. De to fortene ble nedlagt, og i Rutledal ble kanonene fjernet i 1946. Fortet på Risenes var tungt å rive, og først i 1979 ble de siste restene av piggtråd fjernet fra omlandet.