Gjøken
Gjøken (originaltittel: Кукушка) er en russisk film fra 2002, regissert av Aleksandr Rogozjkin.[3][4]
| Gjøken | |||
|---|---|---|---|
| orig. Кукушка | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramakomedie, dramafilm, krigsfilm | ||
| Utgivelsesår | 2002 | ||
| Nasjonalitet | Russland | ||
| Lengde | 99 min. | ||
| Språk | Russisk, finsk, nordsamisk, tysk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Aleksandr Rogozjkin[1]  | ||
| Manus | Aleksandr Rogozjkin | ||
| Produsent(er) | Sergej Seljanov | ||
| Musikk | Dmitrij Pavlov | ||
| Foto | Andrej Zjegalov | ||
| Klipp | Julija Rumjantseva | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Anni-Kristiina Juuso, Ville Haapasalo, Viktor Bytsjkov | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | STV | ||
| Distributør(er) | MOKÉP Netflix | ||
| Premiere(r) | 26. juni 2002 (Russland) 14. juli 2005 (Tyskland)[2] | ||
| Utmerkelser | Sankt Georg i sølv for beste regi (2002) (vinner: Aleksandr Rogozjkin, tema for: 24th Moscow International Film Festival) Den russiske føderasjons statspris (2004) | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handlingsreferat rediger
I september 1944, mot slutten av Den finske fortsettelseskrigen mot Sovjetunionen, blir den finske soldaten Veikko (spilt av Ville Haapasalo) anklaget for å være en desertør. Som straff blir den unge mannen plassert i lenker, og bundet fast til en stor stein i en avsidesliggende skog i Lappland. Han får bare noen få forsyninger, og en Karabiner 98k med litt ammunisjon, før de tyske soldatene forlater ham. Han blir dermed tvunget til å bli en snikskytter mot sovjetiske soldater. For å sørge for at han kommer til å slåss, i stedet for å overgi seg, kler de ham i en uniform fra det tyske Waffen-SS - som var langt mer hatet i Sovjetunionen, enn vanlige tyske soldater var.
Ett par dager går, og etter flere mislykkede forsøk klarer Veikko endelig å frigjøre seg selv fra steinen - men han har fremdeles lenker rundt armene sine. I mellomtiden blir Ivan (spilt av Viktor Bychkov) en kaptein fra Den røde armé anklaget for å ha drevet anti-sovjetisk korrespondanse, og han blir arrestert av det sovjetiske NKVD. Men underveis til krigsretten mot ham blir kjøretøyet med den vanærede kapteinen ved et uhell bombet av sovjetiske fly ved et uhell, og både sjåføren og Ivans vakt dør av skadene. Veikko er vitne til dette bombe-toktet gjennom kikkertsiktet sitt. Ikke langt unna ligger gården til Anni (spilt av Anni-Kristiina Juuso) en samisk rein-bonde hvis ektemann ble tatt - sammen med hele reinflokken deres - av tyskere fire år tidligere, for aldri å komme tilbake. Sulten og alene finner den unge og ressurssterke enken likene til Ivan og fangevokterne hans.
Men når hun begynner å begrave de døde kroppene, oppdager Anni at Ivan fremdeles er så vidt i live - men han er alvorlig skadet. Hun bærer ham derfor til trehytta hennes, og pleier skadene hans. I mellomtiden snubler Veikko, på jakt etter verktøy for å fjerne resten av lenkene sine, også over Annis gård. Ingen av de tre karakterene snakker noen av de andres språk. Komiske, og noen ganger tragiske misforståelser, oppstår på grunn av språk-problemene deres. Ute av stand til å kommunisere med noen de andre, og uvitende om at krigen mellom Sovjetunionen og Finland faktisk er avsluttet, er Ivan overbevist om at Veikko er en fiendtlig tysk soldat som har kommet på avveie.
For Ivan er den tyske uniformen som den finske soldaten ble tvunget til å bære et ytterligere bevis. Ivan nekter til og med å fortelle Veikko navnet sitt. Veikko ønsker å bli værende på gården til Anni en stund til, for å unngå å falle i fiendens hender. For Anni er Veikko og Ivan ikke fiender, bare vanlige menn. Uvanlige og rørende bånd utvikles etter hvert når disse tre usannsynlige sjelene begynner en hjemlig rutine med jakt og samling av bær eller annen mat som forberedelser til den lange og harde vinteren. De to mennene gjør det de kan, for å hjelpe Anni. Veikko bygger en badstue, og Ivan plukker sopp. Veikko, Ivan og Anni kommuniserer kun med gester og en slags tegnspråk.
Utsultet etter kjærlighet og fysisk berøring, forfører Anni den unge, spennende Veikko, til stor fortvilelse for den misunnelige og middelaldrende Ivan. Ikke lenge etter styrter et sovjetisk biplan over den samme skogen, i nærheten av Annis hytte. De hadde i oppdrag å sende yt brosjyrer som kunngjør den nylige våpenhvileen mellom Finland og Sovjetunionen. Veikko tror han endelig kan komme trygt hjem. Men Ivan, som ikke forstår finsk, klarer å finne en pistol i det ødelagte fly-vraket. Ivan er fremdeles overbevist om at Veikko er en fiende, og han skyter Veikko. Men når Ivan leser den aller siste linjen i brosjyren fra flyet (skrevet på russisk, og instruerer sovjetiske soldater om å la alle finnene vende hjem uskadd) innser han at konflikten deres faktisk er over.
Skuespillere rediger
- Anni-Kristiina Juuso — Anni
- Ville Haapasalo — Veikko
- Viktor Bytsjkov — Ivan Kartuzov
Referanser rediger
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0308476/; besøksdato: 8. mai 2016.
- ^ www.kinokalender.com, besøkt 18. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ С Канном за пазухой
- ^ Кукушка (2002)
Eksterne lenker rediger
- (en) Gjøken på Internet Movie Database
- (no) Gjøken hos Filmfront
- (no) Gjøken på NRK TV
- (en) Gjøken på AllMovie
- (fr) Gjøken på Allociné
- (nl) Gjøken på MovieMeter
- (en) Gjøken på Turner Classic Movies
- (en) Gjøken på Rotten Tomatoes
- (en) Gjøken på Metacritic