Giovanni Angelo Becciu

Giovanni Angelo Becciu (født 2. juni 1948 i Pattada i provinsen Sassari i Italia) er en kurieerkebiskop i den katolske kirke, i 2018 kreert til kardinal og utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringsprosesser. Fra 2017 har han dessuten vært pavelig delegat for Malteserordenen. Den 24. september ble han løst fra alle rettigheter knyttet til kardinalsverdigheten.

Giovanni Angelo Becciu
Født2. juni 1948[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Pattada[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1972–), teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2001–)
  • kardinal (2018–2020)
  • titulær erkebiskop (2001–)
  • Prefect of the Congregation for the Causes of Saints (2018–2020)
  • Substitute for General Affairs
  • Apostolic Nuncio to Cuba (2009–)
  • Apostolic Nuncio to Angola (2001–)
  • Apostolic Nuncio to São Tomé and Príncipe (2001–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia
Medlem avPontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2]
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[3]
Våpenskjold
Giovanni Angelo Beccius våpenskjold

Liv og virke rediger

Prest rediger

Giovanni Angelo Becciu ble presteviet 27. august 1972 av biskopen av Ozieri, Francesco Cogoni, for bispedømmet Ozieri. Han tok doktorgrad i kirkerett.

Det pavelige diplomati rediger

Den 1. mai 1984 trådte Giovanni Angelo Becciu i inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste. Han var sekretær ved de pavelige nuntiaturer til Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. I 1985 ble Becciu dessuten nuntiatursekretær i Kongo.

I 1986 ble Giovanni Angelo Becciu nuntiatursekretær for rødehavsregionen og i Sudan. Han ble i 1988 nuntiatursekretær i New Zealand, på Fiji og for stillehavsområdet. I 1990 ble Becciu nuntiatursekretær i Gambia, Guinea, Liberia og Sierra Leone.

Giovanni Angelo Becciu ble i 1992 postert til Storbritannia; så i 1995 nuntiaturråd i Frankrike. I 2000 ble han postert ti USA.

Titulærerkebiskop, nuntius til Angola, og til São Tomé og Príncipe rediger

Pave Johannes Paul II utnevnte ham 15. oktober 2001 til titularerkebiskop av Rusellae og til apostolisk nuntius i Angola.[4] Den 15. november 2001 ble han tillike apostolisk nuntius i São Tomé og Príncipe.[5] Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo kardinal Sodano den 1. desember samme år; medkonsekrerende var den apostoliske nuntius i Italia og San Marino erkebiskop Paolo Romeo, og biskopen av Ozieri Sebastiano Sanguinetti.

Nuntius til Cuba rediger

Den 23. juli 2009 sendte pave Benedikt XVI ham som apostolisk nuntius til Cuba.[6]

Sostituto rediger

Benedikt XVI utnevnte ham 10. mai 2011 til Sostituto (substitutt = avdelingsleder) i Statssekretariatet.[7] Embedet forklares gjerne som oversettes som Vatikanets «innenriksminister». Denne stillingen regnes som «nummer tre» i Vatikanet etter paven og statssekretæren. I dette embede bekreftet pave Frans han den 31. august 2013.[8] Han ble også rådgiver for Troslærekongregasjonen.

Kardinal rediger

Den 20. mai 2018 kunngjorde pave Frans at han utnevnte erkebiskop Becciu til kardinal, og at kreeringen skulle finne sted 29. juni samme år,[9] og rett etter, den 26. mai, utnevnte paven ham til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringer, og at han skulle tiltre dette embede 31. august.[10] Hans titteldiakonia som kardinaldiakon ble San Lino.

Fra 2019 pågikk det en etterforskning fra den vatikanske statsadvokatsembede der Beccius beslutninger var blant det som ble undersøkt. Becciu skulle i 2014 og 2018 ha approbert investeringer i et eiendomsprosjekt i London; det dreide seg om luksusboliger til en verdi av 250 millioner euro.[11][12]

Plutselig fratreden rediger

Den 24. september 2020 kunngjorde Vatikanets pressekontor at pave Frans hadde akseptert Beccius fratreden som prefekt og hans frasigelse av «alle rettigheter knyttet til kardinalsrangen».[13] Becciu opplyste til den italienske nettavisen Domani at paven hadde bedt ham fratre fordi han var under mistanke om å ha gitt kirkens penger til sine brødre.[14]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger