Wikipedia

Georg Wilhelm Müller

tysk nazist, offiser og byråkrat

Georg Wilhelm Müller (født 29. desember 1909 i Königshütte (Chorzów), død 30. april 1989 i Hamburg[1]), ofte kalt G.W. Müller, var en tysk nasjonalsosialistisk studentleder og senere profesjonell propagandist. Han var nær medarbeider av Joseph Goebbels, propagandaminister i Hitler-Tyskland, og ble toppbyråkrat med ansvar for blant annet presse, kultur og informasjon i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig. G.W. Müller var medlem av SS, nazistpartiets eliteorganisasjon, der han etterhvert fikk graden Oberführer.

Georg Wilhelm Müller
Født29. des. 1909Rediger på Wikidata
Chorzów
Død30. apr. 1989Rediger på Wikidata (79 år)
Hamburg
BeskjeftigelseOffiser, byråkrat Rediger på Wikidata
EktefelleLotte Müller
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Sturmabteilung
UtmerkelserNSDAPs partimerke i gull
Militær gradOberführer
Georg Wilhelm Müller på Commons

Bakgrunn og karriere

rediger
 
Georg Wilhelm Müller (i mørk uniform med adjutantsnor) som adjutant for propagandaminister Joseph Goebbels gjør «hitlerhilsen» under feiringen av «tysk folkejul» lille julaften 1937. Foran Goebbels står døtrene Hilde og Helga.
Foto: Bundesarchiv

G.W. Müller ble født i Königshütte i Oberschlesien, men vokste hovedsakelig opp i Frankfurt og tok sin Abitur der. Han ble medlem av NSDAP 29. desember 1927. Han var angivelig også aktiv i SA allerede fra 16-årsalderen (ca. 1925), men forlot organisasjonen til fordel for Allgemeine SS i 1930.[1] På grunn av sitt engasjement i den nasjonalsosialistiske bevegelsen ble han ikke akseptert av Hæren, og han studerte i stedet fra 1929 jus ved universitetene i Rostock, Marburg, Kiel og fra 1930 Frankfurt.[1] Han ble først kjent som leder for Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonens lag ved universitetet i Frankfurt og spilte en avgjørende rolle i nazifiseringen av universitetet i 1933.[2] Etter å ha tatt eksamen var han Rechtsreferendar (juridisk praktikant) ved Oberlandesgericht Frankfurt. I 1934 ble han pressemedarbeider ved Gau-ledelsen i Hessen-Nassau, og gjorde raskt karriere i NSDAPs pressearbeid. «Han heter riktignok Müller [et svært vanlig navn i Tyskland], men gjør et godt inntrykk» skrev Goebbels i dagboken sin i 1936,[3] og i 1937 ble Müller utnevnt til personlig sekretær for Goebbels i Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda.[2]

Fra april 1940 til mars 1945 var Müller leder for hovedavdelingen for folkeopplysning og propaganda (Hauptabteilung für Volksaufklärung und Propaganda) ved Reichskommissariat Norwegen, den tyske sivile administrasjonen som styrte det norske embetsverket under krigen under ledelse av rikskommissær Josef Terboven, med rang som «ministerialråd» og fra 1943 som «ministerialdirigent». I denne rollen hadde han ansvar for spørsmål som gjaldt bl.a. presse, kulturlivet og informasjon.[4] Müller hadde graden SS-Oberführer, den første generalstabsgraden (tilsvarer «oberst»), i Allgemeine SS og Untersturmführer, den laveste offisersgraden (tilsvarer fenrik), i Waffen-SS.[2][5]

Allerede i studentdagene ble Müller regnet som en overbevist og spesielt fanatisk nasjonalsosialist («besonders strammer alter Kämpfer»[6]), og han var mislikt av mange av sine kolleger i rikskommissariatet. Etter krigen ble han av det såkalte «vurderingskammeret» (Spruchkammer) kategorisert som entlastet («avlastet»), dvs. ansett for å ta avstand fra nasjonalsosialismen.[7]

Sammen med Heinrich Fehlis stod Müller for arrangementet da Knut Hamsun ønsket å stikke seg vekk fra all oppmerksomhet på sin 85-årsdag i august 1944. Müller drøftet saken med Terboven, som tilbød sin seilerhytte på Høvik, der det var en norsk kokke ansatt. Uten Hamsuns vitende var det tysk politi ute på fjorden, på et par seilbåter innunder land. I strålende sol stilte Müller, Fehlis og fotograf Gustav Krucker med gaver og hilsener, deriblant et signert portrett av dr. Goebbels. Hamsun ble først forskrekket ved tanken på at han kanskje måtte spise frokost med slipset på, med etter hvert løsnet stemningen. Som den første ble han tildelt Norsk-tysk selskaps æresring av gull, og Müller overrakte selv de tyske soldaters æresgave til Hamsun, et skrin med norsk motiv.[8]

Etter krigen jobbet han som forretningsmann i Hamburg.[9]

Utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Bernd Heidenreich, Sönke Neitzel, Medien im Nationalsozialismus, s. 70–80, Verlag Ferdinand Schöningh, 2010, ISBN 9783506767103
  2. ^ a b c Bonavita, Petra: «Die Karriere des Frankfurter NS-Studentenführers Georg-Wilhelm Müller», Nassauische Annalen, 115, s. 441–460, 2004
  3. ^ Goebbels Tagebücher [Reuth], bd. 3, s. 1013
  4. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45 side 280 (søkbar digitalkopi)
  5. ^ Reichskommissariat Norwegen[død lenke], s. 63
  6. ^ Wilfred von Oven: Wer war Goebbels?: Biographie aus der Nähe, s. 312, Herbig, 1987
  7. ^ Bonavita s. 459
  8. ^ Odd V. Aspheim: «Besværlig fødselsdag», kronikk i Verdens Gang 5. august 1998
  9. ^ Oddvar Munksgaard, Sven Dysthe: Gestapo-kameraten. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1973, s. 178

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georg_Wilhelm_Müller&oldid=24680089»