Provinsen Hessen-Nassau

(Omdirigert fra «Hessen-Nassau»)

Provinsen Hessen-Nassau (tysk: Provinz Hessen-Nassau) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946. Provinsen ble etablert som en følge av den østerriksk-prøyssiske krig ved å slå sammen det tidligere uavhengige Hessen-Kassel, som skulle utgjøre hoveddelen av Hessen-Nassau, hertugdømmet Nassau og den frie riksstaden Frankfurt am Main, samt områder Preussen hadde tatt fra kongedømmet Bayern og storhertugdømmet Hessen,[1] som ble innlemmet som en enklave. En provins i storhertugdømmet Hessen (Hessen-Darmstadt), ble innlemmet som en enklave. Hessen-Nassau omfattet også deler av dagens delstater Rheinland-Pfalz, Niedersachsen og Thüringen, og de distriktene Gersfeld og Orb fra kongeriket Bayern.[2] Provinsen eksisterte til slutten av juni 1944. De største byene var Frankfurt am Main, provinshovedstaden Kassel og Wiesbaden.

Provinz Hessen-Nassau
Provinsen Hessen-Nassau
[[Hessel-Kassel|]]
 
[[Hertugdømmet Nassau|]]
 
[[Fristaden Frankfurt|]]
1868–1944 [[Hessen|]]
 
[[Rheinland-Pfalz|]]
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Hessen-Nassau
Plasseringa til Hessen-Nassau
Provinsen Hessen-Nassau (rødt) i Kongedømmet Preussen innen Det tyske keiserriket
Hovedstad Kassel
Styreform Provins
Historie
 - Grunnlagt 1868
 - Opphørte 1944
Areal
 - 1905 15 700 km²
 - 1939 16 845 km²
Innbyggere
 - 1905 est. 2 070 076 
     Befolkningstetthet 131,9 /km² 
 - 1939 est. 2 688 922 
     Befolkningstetthet 159,6 /km² 
I dag en del av Del av Hessen og Rheinland-Pfalz

1. april 1929 ble fristaden Waldeck lagt til provinsen. I 1935 oppløste det nasjonalsosialistiske styret de facto alle de tyske provinsene, og sentraliserte styringen gjennom ulike gau.

I 1935 avskaffet den nazistiske regjeringen de facto alle tyske stater, og provinsene hadde liten betydning. Likevel, med virkning fra 1. juli 1944, ble Hesse-Nassau formelt delt i de kortlivede provinsene Kurhessen (hovedstad i Kassel) og Nassau (hovedstad i Wiesbaden). I 1945, etter slutten av andre verdenskrig, ble disse to provinsene slått sammen på nytt og kombinert med det meste av den nærliggende folkestaten Hessen for å danne Groß-Hessen (Stor-Hessen), som ble den moderne delstaten Hessen i 1946, skjønt deler av Nassau ble også flyttet inn i Rheinland-Pfalz.[3]

Hessen-Nassaus flagg var identisk med Nederlands flagg, og bakgrunnen for dette var at det nederlandske kongehuset gjennom Huset Oranien-Nassau stammer fra hertugdømmet Nassau.

Befolkningsutvikling

rediger
År Beboere[4]
1871 1 400 370
1880 1 554 376
1890 1 664 426
1900 1 897 981
1910 2 221 021
1925 2 396 871
1933 2 584 828
1939 2 675 111

Forvaltning

rediger

Hesse-Nassau ble delt inn i 2 regjeringsområder: Kassel, med 24 distrikter (blant dem bydistriktene Kassel og Hanau) og Wiesbaden, med 18 distrikter (blant dem bydistriktene Wiesbaden og Frankfurt am Mainz). De høyeste domstolene var de to Oberlandesgerichte i Kassel og Frankfurt am Main med 8 Landgerichte. Hessen-Nassau sendte 14 medlemmer til den tyske riksdagen.[5]

Referanser

rediger
  1. ^ «Hessen – historie», Den Store Danske Encyklopædi
  2. ^ Schmitt, Hans A. (mars 1985): «From Sovereign States to Prussian Provinces: Hanover and Hesse-Nassau, 1866-1871», The Journal of Modern History 57(1), s. 24-56
  3. ^ Bradsher, Greg (5. desember 2012): «The Office of Military Government for Greater Hesse and “Operation Bodysnatch”», Textual Records Division at the National Archives
  4. ^ Rademacher, Michael (2006): «P_hessen», Online-Material zur Dissertation, Osnabrück via Eirenicon.com
  5. ^ «Hessen-Nassau, 1904–1926», Nordisk familjebok

Litteratur

rediger
  • Müller, Karl (1966): Preußischer Adler und Hessischer Löwe – Hundert Jahre Wiesbadener Regierung 1866–1966. Wiesbaden.