Geirangerelva
Geirangerelva (også omtalt som Geirangelva) er et vassdrag i Geiranger i Stranda kommune. Elven munner ut i Geirangerfjorden ved Maråk (Geiranger sentrum).[2][1]
| Geirangerelva | |||
|---|---|---|---|
| Geirangelva | |||
.jpg) Geirangerelva nedenfor Hotell Union, omkring år 1900 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Møre og Romsdal | ||
| Kommuner | Stranda | ||
| Nedbørfelt | 85 km²[1] | ||
| Fjerneste kilde | |||
| – Høyde | 1 775 moh. | ||
| Munning | Geiranger | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| Sideelver | Vesteråselva (fra nord) | ||
 Geirangerelva 62°05′53″N 7°12′18″Ø | |||
Vesteråselva som kommer til fra høyre ble vernet i 1986 i verneplan III. Vassdraget ble vernet av Stortinget i 1993, Verneplan IV. Vernet var delvis begrunnet med elvens verdig i for besøkende turister. Blant annet beskrives Flydalsjuvet og Storsæterfossen å ha nasjonal verdi. Grindalselva/Grinddalsfossen (også kalt Holeelva) kommer til fra høyre. Hovedstrengen kommer fra Djupdalen med flere innsjøer og tjern (Bjørnstigvatna og Dyregravvatna) der fjerneste kilde er ved Dyregrava omkring 11 km fra munningen ved fjorden.[1][2][3] Avstanden fra høyfjell til fjord er kort og det er stort naturmangfold på lite område. Det er et lite kraftverk og gamle kverner nederst i elveløpet.[4]
Nedbørfeltet omfatter alpine fjell med isbreer og innsjøer, og størstedelen ligger i høyfjellet.[4] Vannet er svært klart med få arter. Indre Sunnmøre er kjennetegnet ved dype fjorder og daler som skjærer seg inn i alpine fjell. Geirangerdalen er bratt med flere markerte trappetrinn i lengdeprofilen. Hovedelven og sideelvene har skåret seg dypt ned i grunnen og vann går derfor i mange fosser og stryk, blant annet i Flydalsjuvet og Storsæterfossen. Klimaet i nedbørfeltet er svakt oseanisk med årsnedbør på 1000-1500 mm i lavlandet og 1500-2000 i høyden. Elven er kanalisert gjennom jordbruksområdene i Flydal og Opplendskedal, og forbygd gjennom bebyggelsen i sentrum.[1] [5]
Geirangerveien går langs elven.
Vannskillet mellom Glommavassdraget (Otta og Geirangerelva går blant annet på Dalsnibba og enden av Djupvatnet. Nedbørfeltet grenser også til Tafjordvassdraget, Strynevassdraget og Bygdaelva.[6]
Referanser
rediger- ^ a b c d Melby, Morten W. (2000). Verdier i Geirangelva, Stranda kommune i Møre og Romsdal. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. ISBN 8270725196.
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. september 2017
- ^ Lillebø, P.A. (1949). Sunnylven og Geiranger. Hellesylt: [Sunnylven sogenemnd].
- ^ a b «098/2 Geirangelva - NVE». nve.no. NVE. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ Kulturminner og vassdragsvern. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. ISBN 8200708616.
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. september 2017