Gaustad sykehus

Gaustad sykehus er et sykehuskompleks som idag tilhører Oslo universitetssykehus og et tidligere selvstendig psykiatrisk sykehus. Det åpnet i 1855 som det første statlige sykehus i Norge for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoser, betegnelse i 1855 «sindsyg» eller «galskap»). Legen Herman Wedel Major (1814–1854) stod bak ideen om å bygge sykehuset. Sykehuset var et selvstendig sykehus frem til 1996, da det ble underlagt Aker sykehus. Sammen med resten av Aker ble det innlemmet i Oslo universitetssykehus i 2009. Gaustad var statlig eid fra etableringen til eierskapet ble overført til Oslo kommune i 1985, men ble igjen statlig sammen med resten av Aker i 2002. Nye Rikshospitalet ligger rett ved siden av Gaustad sykehus og åpnet i 2000.

Gaustad sykehus

Foto: J. P. Fagerback

Herman Wedel Major. Ukjent fotograf.

Gaustad sykehus har på flere områder vært i fronten i Norge hva gjelder behandling av alvorlige psykiske lidelser. I løpet av de siste 30 årene har Gaustad sykehus særlig gjort seg bemerket i arbeidet med å utvikle bedre psykologiske behandlingsmetoder for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Av de mer kritiserte sider ved sykehusets historie har vært bruken av lobotomi, som var en behandlingsmetode som ble tatt i bruk i utlandet før annen verdenskrig og ved Gaustad sykehus fra 1941 og frem til 1975.

Historie

Forut for byggingen hadde Major utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge og vist at forholdene var forferdelige (Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846). Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» (1848) som dermed medførte at omsorgen for mennesker med de alvorligste psykiske lidelsene nå ble en oppgave for helsevesenet adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Det var forutsetningen for at staten kunne bygge Gaustad sykehus.

Gaustad sykehus ble overført til Oslo kommune i 1985 og innlemmet i Aker sykehus (senere kalt Aker universitetssykehus) i 1996. I 2002 ble Aker overtatt av staten. I 2009 ble Gaustad sammen med resten av Aker en del av Oslo universitetssykehus.

Arkitektur

Arkitekt for sykehuset var Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887). Sykehuset ble bygget i nygotikk. Modellen til sykehuset skal ha vært Girard de Cailleux' asyl i Auxerre som ligger sydøst for Paris. Sykehuset ble lagt utenfor Oslo (kalt Kristiania i 1855) for å gi de syke ro, hvile og kontakt med naturen samtidig som de var beskyttet (knfr. ordet asyl) fra belastninger og konflikter i forhold til for eksempel familie. Arkitekturen skulle, sammen med behandlingen, bidra til pasientenes bedring.

Pasientbehandling

Sykehuset var da det ble åpnet et svært moderne sykehus som også vakte internasjonal anerkjennelse. Behandling og rehabilitering ble vektlagt, i motsetning til tidligere tiders mer vekt på oppbevaring. Behandlingen var særlig inspirert av tysk og fransk psykiatri som på den tiden ble regnet som de fremste i verden. Arbeidsterapi ble oppfattet som svært viktig. Målet var å bygge opp både selvdisiplin og utholdenhet. Trening i korrekt og dannet adferd som personlig hygiene, konversasjon, høflighet og skikk og bruk var en del av behandlingen. Det ble lagt stor vekt på at man skulle bruke minst mulig tvang. Forholdstallet mellom personale og pasienter var de første årene så lavt som en til ni.

Asylet delte pasientene inn i forskjellige kategorier for kjønn, sykdommens art og sosial klasse. Inndeling av pasienter ble gjort som følger:

• 1. avdeling: «for de Rolige og Anstændige samt for Reconvalescenterne»
• 2. avdeling: «for de Patienter, som ved bestandig Urolighet, abnorme Tilbøieligheder eller eiendommelige Vaner ere uskikkede til Samliv og besværlige for Andre»
• 3. avdeling: «for de larmende, voldsomme, trodsige og farlige Syge»
• 4. avdeling: «for de i Urenlighed og Utugt nedsunkne Syge»

Enkeltpasienter og -leger (utvalg)

Eksempler på kjente personer som gjennom tidene har vært innlagt ved Gaustad sykehus er dikterne Amalie Skram og Gunvor Hofmo, Sigbjørn Obstfelder og Kristofer Uppdal.

De mest profilerte legene ved Gaustad sykehus var på 1900-tallet Ragnar Vogt (1870–1943) som senere ble Norges første professor i psykiatri; professor Ørnulv Ødegård (1901–1983) og professor Nils Retterstøl. I Retterstøls periode som direktør og sjeflege ble sykehusets gjerder mot utenverdenen fjernet og sykehuset mer demokratisert.

Kritikk og enkeltsaker

Det har versert påstander om overgrep mot flere personer på Gaustad sykehus.

Juklerødsaken

Et av de mest kjente tilfellene er Arnold Juklerød, som ble tvangsinnlagt i 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv. Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i den såkalte Holtane-saken hadde vært riktige.

Medisinering på 1940- og 1950-tallet

Programmet NRK Brennpunkt tok opp et annet av tilfellene av påståtte grove overgrep og sjokkbehandling. Ifølge NRK døde flere av pasientene som følge av cardiazol- og insulinsjokk i Norge på 1940- og 1950-tallet.

Bruk av tvangsmidler mot en kvinne på 2010-tallet

Gaustad sykehus fikk oppmerksomhet av media på grunn av bruken av tvangsmidler som blant annet lærreimer. En av sakene gjaldt en kvinne i 30-årene som ble diagnostisert med Aspergers syndrom og anoreksi. Belteordningen og overvåkningen ble innført vinteren i 2014, da hun måtte bli spent fast for å unngå selvskading og selvmordsforsøk. Kvinnen hadde sagt at hun ønsket å dø. Hun gikk til sak mot sykehuset på grunn av misnøye med ordningene knyttet til tvangsmidlene. Advokaten hennes, Helge Hjort, mente at bruken av tvangsmidlene på sykehuset var i strid med FNs torturkonvensjon og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, idet praksisen brøt med blant annet retten til privatliv. Fylkeslegen var uenig og mente at det var forsvarlig for å beskytte pasienten mot å skade seg selv og andre, for å ivareta sikkerheten.

Våren 2016 besøkte fire medlemmer fra kontrollkommisjonen OUS 4. ved Oslo universitetssykehus, der kvinnen hadde vært beltelagt. De var med på 50 tilsyn og reagerte ikke på beltebruken noen av gangene. Ifølge Trond Dale, som er medlem i kontrollkommisjonen i psykiatrien, fremla ikke sykehuset dokumentasjon om tvangsbruken mot pasientene, at de fleste tilsyn skjedde uten at leder av kontrollkommisjonen var til stede, og at pasientenes klager ikke ble behandlet i kontrollkommisjonen.

Saken ble vurdert av fylkesmannen, og ifølge dommen hadde ikke sykehuset brutt spesialhelsetjenesteloven. Derfor ble behandlingen sett som forsvarlig. Fylkemannens avgjørelse som ble tatt i løpet av 2016 er endelig og kan ikke påklages.

Noen ansatte i den europeiske menneskerettighetstoppene i Strasbourg beskrev situasjonen som spesiell og at de ikke hadde sett lignende i Europa i nyere tid. De hadde allerede i 2011 oppfordret Norge til å forsikre seg om at tvangsmidler ikke ble brukt lenger enn nødvendig, og at alle andre alternativer måtte bli prøvd ut først før en kunne bruke dem.

Litteratur

• Astrup, Dahl og Retterstøl (redaktører): Gaustad sykehus 125 år. Oslo: Universitetsforlaget 1980.
• Retterstøl, Nils (redaktør): Gaustad sykehus 140 år. Oslo: Universitetsforlaget 1995
• Steen, Thorvald (redaktør): Asylet. Gaustad sykehus 150 år. Oslo: Aschehoug 2005

Eksterne lenker

• (no) «Gaustad sykehus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.