Åpne hovedmenyen

Et gau (pl. gaue) var opprinnelig en frankisk understatlig enhet. Ordet er en germansk form for latinsk pagus, som man også finner i fransk pays. Gaue var de viktigste administrative enhetene i Frankerriket i 9. og 10. århundre. Mange av dem gikk over til å bli grevskaper. Grevene ble først utnevnt som guvernører, men etterhvert gikk det over til å bli et arvelig embete.

Tysk bruk av gauRediger

 
Oversikt over inndelingen fra 1. august 1941
 
Reichsgaue og Generalguvernementet, mai 1944

I Tyskland baserte det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP sin territorielle struktur på gau. Da partiet ble reorganisert i 1925 ble landet inndelt i regioner som omtrentlig tilsvarte de gamle kretsene for riksdagsvalg. Etter partiets maktovertagelse i 1933 var regionene også sivilforsvarsdistrikter. Hvert gau ble ledet av en Gauleiter, utnevnt av Hitler.

Hvert Gau var videre inndelt i Kreise (kretser), styrt av en Kreisleiter, og disse igjen var delt i Ortsgruppen (lokalgrupper). I byene var det et ytterligere nivå, da hver Ortsgruppe var delt i Zellen (celler).

I 1938 ble det opprettet Reichsgaue for Østerrike og Tsjekkoslovakia.

Det var totalt 42 Gaue. I tillegg kom Auslandsorganisation, som ble administrert som et Gau. Det var planer om å opprette flere i okkuperte områder; spesielt i Belgia kom disse planene langt i 1944. Men ettersom krigslykken snudde ble planene aldri satt ut i livet.

Liste over GaueRediger