Frederik Wilhelm Stabell

norsk politiker

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763 i Hole, død 2. juni 1836 i Christiania[4]) var oberstløytnant og medlem av RiksforsamlingenEidsvoll i 1814.[5] Der representerte han Akershusiske skarpskytterregiment.[6]

Frederik Wilhelm Stabell
FødtFrederik Wilhelm Bruenech Stabell
25. mai 1763[1]Rediger på Wikidata
Hole
Død2. juni 1836[2]Rediger på Wikidata (73 år)
Christiania
BeskjeftigelseOberstløytnant og senere generaladjutant for Karl III Johan
Utdannet vedKrigsskolen
SøskenMathias Hagerup Stabell
PartiUnionspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtKrist kirkegård
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Ridder av Nordstjerneordenen
Eidsvollsmann
ValgkretsAkershusiske skarpskytterregiment

Portrett av Frederik Stabell. Malt av Hedevig Lund 1855, Kopi (etter tegning muligens av Carl von Pløtz)[3]

Liv og virke rediger

Familien flyttet fra Hole til Hønefoss da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – Stabells gate. Det var der han voks opp.

Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i Christiania og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved slesvigske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede holstenske jegerkorps, ble 1786 fenrik ved kongsvingerske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til premierløytnant, ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av Dannebrogordenen for å ha utmerket seg ved Trangen (25. april) og Jaren (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved oberst Staffeldts brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning og deretter ansatt ved det nyopprettede akershusiske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble oberstløytnant. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av Riksantikvaren).

1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra Smaalenenes amt. Her tilhørte han Grev Wedels parti og ble innvalgt i Konstitusjonskomiteen, men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under krigen med Sverige samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved Rakkestadelva. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved Trøgstad kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprins Karl Johan og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han generalmajor, 1821 generalløytnant og 1833 general. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kong Karl Johan og sjef for hans norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Hans mor var Lucie Marie Brüneck (1739) fra slekten Hagrup, gift med faren Lars Bastian Stabell (1726–1793) fra Kongsberg av slekten Stabel. Selv ble Fredrik gift med Helene Voigt (1772–1850) 17. januar 1792. Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.

Utmerkelser rediger

Stabell var ifølge DigitaltArkiv innehaver av Serafimerordenen, Dannebrogordenen, Vasaordenen og Nordstjerneordenen.[a][3] Anker opplyser at han også ble tildelt Sverdordenen[b][4]:250,

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ Bildet hos DigitalArkivet navngir 4 ordener. Sverdordenen mangler på bildet.
  2. ^ Tildelt 7. februar 1817

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 818[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 819[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Maleri. Eidsvoll 1814. (Inventarnr. EM.01551)». Norsk Folkemuseum (norsk). DigitaltMuseum. Besøkt 28. juni 2017. 
  4. ^ a b Anker, Carl Johan (1835-1903) (1885). Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885. Kristiania: Alb. Cammermeyer. s. 248-250. 
  5. ^ Magne Rugsveen (2014). «Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger». I Jørn Holme. De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus (norsk). Cappelen Damm. s. 182-183. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  6. ^ Anonym (udatert). «Biografier 1905-1945. Frederik Wilhelm Bruenech Stabell» (norsk). NSD - Norsk senter for forskningsdata AS. Arkivert fra originalen 15. mars 2016. Besøkt 28. juni 2017. 

Kilder rediger

  • Stabell, Frederik Wilhelm i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1902)
  • Magne Rugsveen: Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 182-183. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 233-242, København 1965-1969
  • Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 246-247, med foto av ridderplaten med hans våpenskjold i Riddarholmskyrkan, Stockholm
  • Anker, Carl Johan (1885) Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner : 1628-1885

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Johannes Klingenberg Sejersted 
Sjef for den norske generalstab
(1815–1828)
Etterfølger:
 Carl Frederik Kaltenborn