Franz Xaver Nagl
Franz Xaver Nagl (født 26. november 1855 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 4. februar 1913 i Wien) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Trieste og Capodistria 1902–1910 og erkebiskop av Wien 1911–1913.
| Franz Xaver Nagl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1855[1][2] Wien | ||
| Død | 4. feb. 1913[1][2] (57 år) Wien[3] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, romersk-katolsk prest (1878–), politiker, katolsk biskop (1902–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Frintaneum Stiftsgymnasium Seitenstetten | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania | ||
| Gravlagt | Stefansdomen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Nagl var sønn av dørmannen Leopold Nagl og hans hustru Barbara Kloiber. Han gikk på seminaret i Krems og senere seminaret i Sankt Pölten fra 1874 til 1878, og tilslutt Universitetet i Wien, der han tok doktorgrad i teologi i 1883.
Prest rediger
Han ble presteviet den 14. juli 1878 og var menighetssjelesørger i erkebispedømmet Wien til 1882, da han ble utnevnt til kapellan ved S. Maria dell'Anima i Roma,[4] der han virket til 1883. Han var professor i filosofi og eksegese ved seminaret i Sankt Pölten til 1885. Han var kapellan ved det keiserlige hoff fra 1885 til 1887.
Han var rektor for prestekollegiet og for kirken S. Maria dell'Anima fra 1889 til 1902.
Biskop av Triest og av Capodistria rediger
Han ble den 26. mars 1902 utnevnt til biskop av Trieste og Capodistria. Han ble bispeviet på Santa Maria dell'Anima av kardinal Gaetano Aloisi Masella; medkobsekrerende var titulærerkebiskop Felix-Marie de Neckere og titulærerkebiskop Giustino Adami.
Koadjutorerkebiskop av Wien rediger
Den 1. januar 1910 ble Franz Xaver Nagl utnevnt til titulærerkebiskop av Tyrus og koadjutorerkebiskop av erkebispedømmet Wien med etterfølgelsesrett etter den da nesten blinde og døve kardinal Anton Joseph Gruscha.
Erkebiskop av Wien rediger
Den 5. august 1911 døde kardinal Gruscha, og Nagl etterfulgte ham som erkebiskop av Wien. Han var erkebiskop av Wien 1911–1913.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal i 1911 av pave Pius X.
Nagls tid som erkebiskop ble ganske kort, han døde i februar 1913, og velig meget fikk han ikke gjort. Han tok initiativ til renovering og utvidelse av et tidligere barnehjem på Boltzmanngasse i Wiens 9. distrikt, Alsergrund, som fra 1914 (etter Nagls død) huset Wiens presteseminar.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
- Erkebiskop Gaetano Aloisi Masella (1826-1902) *1877
- Kardinal Franz Xaver Nagl (1855-1913) *1910[5]
Litteratur rediger
- Hellmut Butterweck: Österreichische Kardinäle: Von Anton Gruscha bis Christoph Schönborn. Ueberreuter, Wien 2000, ISBN 3-8000-3764-5.
- Rudolf Leeb o. a.: Geschichte des Christentums in Österreich. Von der Antike bis zur Gegenwart. Ueberreuter, Wien 2003, ISBN 3-8000-3914-1.
- Franz Loidl: «Nagl Franz Xaver». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 7, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1978, ISBN 3-7001-0187-2, s. 20 f. (Direkte lenker: s. 20, s. 21)
- Franz Loidl: Geschichte des Erzbistums Wien. Herold, Wien 1983, ISBN 3-7008-0223-4.
- Matthias Platzer: Kardinal Franz Xaver Nagl, Fürsterzbischof von Wien (1855–1913). Dissertation, Universität Wien, 2003.
- (de) Ekkart Sauser: «Franz Xaver Nagl» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 1009–1011.
- Ernst Tomek: Kirchengeschichte Österreichs. Tyrolia, Innsbruck/Wien/München 1935–1959.
- Josef Wodka: Kirche in Österreich. Wegweiser durch ihre Geschichte. Herder, Wien 1959.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8553693, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Josef Lenzenweger. Sancta Maria de Anima. Wien / Rom: Herder. s. 162.
- ^ www.catholic-hierarchy.org aloi, lest 10. januar 2022
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Anton Josef Gruscha |
Katolsk erkebiskop av Wien |
Etterfølger: Friedrich Gustav Piffl |