Alessandro Franchi

Alessandro Franchi (født 25. juni 1819 i Roma i Italia, død 31. juli 1878 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati.

Alessandro Franchi
Cardinale Alessandro Franchi (1819-1878).jpg
Født25. juni 1819[1]Rediger på Wikidata
Roma[1]Rediger på Wikidata
Død31. juli 1878[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Roma[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest (1842–)[2], diakon (1841–)[2]Rediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Kardinal (1873–), katolsk erkebiskop (1856–), titulær erkebiskop (1856–), apostolic Nuncio to Spain (18681869), nuntius (18681869), kardinalstatssekretærRediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611878)Rediger på Wikidata
Gravlagt Campo VeranoRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hans far var notar. Han stiderte vede Collegio Romano, der han ble doktor i teologi i 1841, fulgt av den doktorgrad in utroque iure fra Sapienza-universitetet.

PrestRediger

In 1842 ble han presteviet, og ivaretatt av kardinal Luigi Lambruschini, som vat Den Hellige Stols Statssekretær.

I 1848 vle han under den første italienske frigjøringskrig valgt til å ta del i en sensitiv diplomatisk sendeferd til keiser Ferdinand I; dette var et mislykket forsøk på å overbevise keiseren om å gi slipp på Habsburg-holdte territorier i Italia. Fem år etter var han en kort tid chargé d'affaires i Madrid.

BiskopRediger

I 1856 ble han titularbiskop av Thessalonica. Senere samme år ble han bispeviet av pave Pius IX.

Han ble også utnevnt til apostolisk nuntius til Firenze, som da var hovedstad i Storhertugdømmet Toscana. I denne egenskap fikk han imot grev Camillo Cavour foreningsfremstøt. Etter forvisningen av storhertug Ferdinand IV, ble storhertugdømmet del av kongedømmet Sardinia, og da vendte Franchi tilbake til Roma der han ble utnevnt til sekretær for kirkelige anliggender.

Han var så nuntius i Spania 18681869, en post han måtte forlate på grunn av La Gloriosa-revolusjonen. Etter det ble han involvert i forberedelsene av Vatikankosilet. Da proklamasjonen av pavens ufeilbarlighet under konsilet førte til et skisma i den armenske katolske kirke, ble han sendt til Istanbul for å overbevise sultan Abdülaziz at Vatikanets posisjon var korrekt og for å sikre at også at den avsatte infallibilistiske patriark Andon Bedros IX Hassunian ville bli anerkjent. Takket være assistanse fra Mehmed Emin Âli Pasha, som var storvisiren, klarte han dette, men storvisirens død forhindret at eenigheten ble formelt proklamert.

KardinalRediger

Han ble kreert til kardinal i 1873 av pave Pius IX, med Santa Maria in Trastevere som tittelkirke.

Han var prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 18741878, og Statssekretær fra mars 1878 til sin død. Ved konklaven 1878, holdt etter pave Pius IX, støttet han kardinal Pecci, aom ble valgt til pave og som navnet Leo XIII. Franchi ble så utnevnt til Statssekretær, og fulgte der en moderat kurs. Han haddew allerede foretatt noen diplomatiske overtyrer til Bayern og Preussen da ha døde brått, av malaria. Skjønt det var noen som mente at han var blitt forgiftet.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani alessandro-franchi, besøkt 31. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID fraa, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org fraa, lest 20. november 2020

Eksterne lenkerRediger