Fossile biller er en gruppe som omfatter tallrike fossiler fra tidlig perm til nåtid. I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Burma og Brasil) og fordi museumsmateriale har blitt reanalysert.

Fossile biller
En fossil snutebille fra Green River-formasjonen, USA
Nomenklatur
Coleoptera
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Biller
Hører til
Insekter, Mandibeldyr,
Leddyr,
Protostomier
Økologi
Antall arter: ca. 4800 beskrevne, fossile arter
Habitat: fossiler funnet i stein og rav
Utbredelse: Hele jorden
Inndelt i

Typer av fossiler

rediger

Billenes harde skall gjør at de forholdsvis lett danner fossiler, og det er funnet temmelig store mengder av dem i de fossilbærende lagene. Ofte er de ganske godt bevart, i noen tilfeller er også metallskinnende strukturfarger bevart. På den andre siden er mange fossile arter bare kjent fra løsrevne dekkvinger. De små artene fossiliseres også lett i rav.

De eldste billene

rediger

De eldste fossilene som er gjenkjennelig som biller stammer fra begynnelsen av perm-tiden, ca. 295 millioner år før nåtid. Den eldste kjente arten er Coleopsis archaica (Tshekardocoleidae). Arten Adiphlebia lacoana fra slutten av karbon-tiden har vært regnet som den eldste kjente billen, denne tilhører imidlertid trolig en annen gruppe som ikke har noen nålevende etterkommere.

Biller i ulike perioder

rediger

De første billene dukket trolig opp i begynnelsen av perm-perioden (300-250 millioner år før nåtid). Disse artene var gjenkjennelige som biller og kunne minne om familien Cupedidae, som fortsatt har noen få nålevende arter. Imidlertid hadde de noen påfallende, primitive trekk, blant annet et tydelig årenett i dekkvingene. Billene fra perm plasseres i de primitive underordenene Protocoleoptera og Archostemata.

Trias-perioden varte fra 250-200 millioner år før nåtid. Dette er den første perioden der mesteparten av de fossile artene lar seg plassere i nålevende ordener - på ordens-nivå hadde insektfaunaen nå fått en nokså moderne sammensetning, en del nålevende familier er også gjenkjennelige.

Jura-tiden varte fra 200-145 millioner år før nåtid. Insektfaunaen fra jura ser ut til å skille seg relativt lite fra den i trias. I løpet av jura-tiden oppnådde billene et stort artsmangfold.

Kritt-perioden er den siste perioden i mesozoikum og varte fra 145-65 millioner år før nåtid. Det kjennes ganske mange insektfossiler fra kritt, blant annet flere rike funn av rav. Insektfaunaen i kritt hadde gjennomgående et moderne preg, og noen nålevende slekter er gjenkjennelige.

Tertiær

rediger

Tertiær-perioden varte fra 65-2 millioner år før nåtid. Insekt-faunaen har et moderne preg gjennom hele perioden og alle de moderne gruppene er til stede - det er ikke kjent en eneste orden av insekter fra tertiær som ikke har nålevende arter. Fra tertiær har vi mange artsrike fossillokaliteter både for avtrykksfossiler og rav.

Dominerende grupper

rediger

De fleste nålevende billefamilier er også kjent fra fossiler, men i tillegg finnes det noen grupper som man finner som fossiler, men har få eller ingen medlemmer i dag. Den primitive underordenen Protocoleoptera er bare kjent fra fossiler, mens underordenene Archostemata og Myxophaga har en god del fossile, men bare ganske få nålevende arter. I den moderne faunaen dominerer det to siste underordenene, Adephaga og Polyphaga, nesten totalt.

Systematisk inndeling

rediger
Treliste

Litteratur

rediger
  • Kirejtshuk, A. G. (2002) Catalog of Fossil Coleoptera. [1]
  • Poinar, G. og Poinar, R. (1994) The Quest for Life in Amber. Helix Books / Addison-Wesley, Reading, Massachussetts etc. 219 sider. ISBN 0-201-48928-7.
  • Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester. 224 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata