Bladrullere

insektfamilie, biller
(Omdirigert fra «Attelabidae»)

Bladrullere (Attelabidae) er en familie av biller som tilhører gruppen snutebiller (Curculionoidea), selv om mange av artene ikke har påfallende lang snute. De fleste av artene lever i tropene og bare én finnes i Norge.[1] Gruppen snutebladrullere (Rhynchitidae) blir ofte også regnet til denne familien. De lever på trær, busker og urter, og mange arter ruller sammen blader til en sekk- eller fingerbølformet kapsel der larvene utvikler seg.

Bladrullere
Hasselbladruller (Apoderus coryli). Entomart.ins
Nomenklatur
Attelabidae
Billberg, 1820
Populærnavn
bladrullere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: 850, 1 i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra New Zealand og Hawaii
Inndelt i

Utseende

rediger

Små til middelsstore (opptil 25 mm) biller, kroppen er kort, bred og høyt hvelvet, den bakre delen av hodet og den fremre delen av brystskjoldet er ofte kraftig forlenget (lang hals). Snuten er derimot ofte ganske kort. De er vanligvis glatte og blanke. På farge er mange arter røde og svarte, andre er brunlige eller metalliske. Det er ofte markert forskjell mellom kjønnene, med forlengingen av hode og brystskjold mer ekstrem hos hannene. Hodet er lengre enn bredt, fasettøynene runde og utstående. Antennene er 11-leddete, perlekjedeformede, ikke knebøyde og uten en markert kølle. Hos underfamilien Apoderinae er hodet svært forlenget bak fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) er rundet tilsmalnet framover. Hos Apoderinae er den fremre delen trukket ut til en mer eller mindre rørformet krage som kan være ganske lang. Dekkvingene er korte og brede, parallellsidige, med markerte punktrekker. Beina er kraftige og ganske lange, lårene noe fortykkede. Leggene (tibiae) har en rekke av pigger på undersiden og ender i en kraftig pigg. Føttene er fire-leddete, det tredje leddet er tolappet. Larvene er korte og tykke, C-formede, med spredte hår, uten bein, men med en markert hodekapsel. Noen tropiske arter har halsen ekstremt forlenget, lengre enn resten av kroppen til sammen. Et kjent eksempel er sjiraffsnutebillen (Trachelophorus giraffa) som lever i regnskogMadagaskar. Hannen hos denne arten har 2 – 3 ganger så lang hals som hunnen.

 
Et eksempel på en langhalset art.

Levevis

rediger

Alle bladrullerne er planteetere, de fleste lever på busker og trær, men noen også på urter. Mange arter ruller sammen blad til kapsler der larven utvikler seg, disse er som oftest eske- eller fingerbølformede, til forskjell fra snutebladrullere (Rhynchitidae) som vanligvis lager sigarformede bladruller. Det er vanlig at de to kjønnene samarbeider om å lage bladrullen, og hannenes forlengede hals hjelper dem til å gnage dype huller i bladene som virker som sting med sammenføyingen av bladene. Billene gnager gjennom bladet, bortsett fra midtnerven, helt eller delvis, slik at de blir lett å brette. Hunnen legger et eller flere egg i den ferdige beholderen. Dette er et eksempel på yngelpleie som er ganske uvanlig blant biller. Noen arter er utsatt for snyltere som legger egg i de ferdige kapslene. Gjøksnutebillen (Lasiorhynchites sericeus, familien snutebladrullere, Rhynchitidae) legger egg i kapslene til eikebladrulleren (Attelabus nitens). Larvene er også utsatt for angrep fra flere arter snylteveps. Bladrullerne forekommer sjelden i store antall, og er ikke regnet som vesentlige skadedyr. I Nord-Europa lever to arter, eikebladrulleren (Attelabus nitens) på eik og hasselbladrulleren (Apoderus coryli) på hassel. Bare den sistnevnte finnes i Norge, der den er funnet nord til Nordland, men den ser ut til å mangle på Vestlandet.

Systematisk inndeling

rediger
 
Eikebladruller (Attelabus nitens)
Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 

Kilder

rediger
  • Gønget, H. 2003. The Nemonychidae, Anthribidae and Attelabidae (Coleoptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 38. E.J. Brill, Leiden/Boston.

Eksterne lenker

rediger