Sumpsnutebiller

(Omdirigert fra Erirhinidae)

Sumpsnutebiller (Erirhininae) er en artsfattig underfamilie av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea).[2] De blir regnet som en underfamilie av familien snutebiller (Curculionidae), og skiller seg på enkelte måter fra disse. De er relativt avlange og slanke, små til middelsstore snutebiller, med en lang, slank snute. Antennene er knebøyde og sitter festet nær spissen av snuten. Artene finnes gjerne på fuktige steder.

Sumpsnutebiller
Notaris scirpi
Notaris scirpi
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erirhininae
Norsk(e) navn: sumpsnutebiller[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Snutebiller
Antall arter: 90, ni arter i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse:
Delgrupper:

UtseendeRediger

Små til middelsstore, avlange snutebiller. Snuten er ganske lang og krum, og de knebøyde antennene sitter festet nær spissen. På farge er de oftest mørke, brunlige, gjerne med mønster dannet av lyse skjell. Hodet (bortsett fra snuten) er temmelig kort og bredt, med middelsstore, flate fasettøyne. Snuten er vanligvis lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen. Antennenes første ledd (skaftet) er gjerne omtrent like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Oversiden er kraftig punktert og har ofte et mønster av lyse skjell. Dekkvingene er bredere enn brystskjoldet, med markerte skuldre, parallellsidige i de fremre tre fjerdedelene, tilspisset bakerst. De har tydelige punktrekker og vanligvis et mønster av lyse skjell som noen ganger dekker det meste av overflaten. Beina er middels lange og ganske kraftige. Lårene er fortykkede, vanligvis uten tenner på undersiden. Framleggene (protibiae) ender i en kraftig, innoverrettet pigg. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet, og det ytterste leddet tynt og sigdformet.

LevevisRediger

Som de fleste snutebiller er de planteetere. De fleste av artene er knyttet til sumpplanter, for eksempel Grypus equiseti som går på sneller (Equisetum spp.), der larvene lever inne i stenglene. Artene i slekten Notaris lever på forskjellige enfrøbladete sump- og vannplanter, blant annet kjempesøtgress (Glyceria maxima), takrør (Phragmites australis), strandrør (Phalaris arundinacea), starr (Carex spp.), dunkjevler (Typha spp.) og siv (Juncus spp.). Slekten Tanysphyrus spesialiserer seg på flytebladplanten andmat (Lemna spp.). Slekten Thryogenes lever på sivaks (Scirpus spp.), siv (Juncus spp.) og piggknopp (Sparganium spp.). Noen få arter lever på planter som vokser på tørt land, for eksempel einstape (Pteridium aquilinum).

Systematisk inndeling / norske arterRediger

 
Tanysphyrus lemnae

Noen inndelinger plasserer den artsrike slekten Dorytomus Germar, 1817, i denne gruppen, men den er utelatt i de nyeste klassfikasjonene.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

KilderRediger

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenkerRediger