Smellere
Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan «smelle» hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, slik at den kan snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.[trenger referanse]
Smellere | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Elateridae Leach, 1815 | |||
Populærnavn | |||
smellere[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Underorden | Polyphaga | ||
Overfamilie | Elateroidea[2] | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 16 000, 67 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Utseende
redigerSmellere er små til store (2–70 mm) biller, vanligvis langstrakte og litt flate. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er som oftest tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper. Oversiden har ofte kontrasterende fargemønstere eller skjellkledte områder, kan også være metallfarget. Beina er forholdsvis korte og slanke, og kan foldes inntil kroppen, men ikke så tett som hos halvsmellere (Throscidae).
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Levevis
redigerSmellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.
Skadedyr og nyttedyr
redigerNoen arter av smellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter. Kornsmellere (slekten Agriotes) kan kjennes på sitt sterkt hvelvede brystskjold. Flere av disse artene kan gjøre skade på korn og andre avlinger. Vanligst i Norge er åkersmeller (Agriotes obscurus). Stripesmeller (Agriotes lineatus) kan også være brysom. På den andre siden kan de smellerlarvene som er rovdyr være nyttige ved å redusere bestandene av potensielle skadedyr.
Lysende arter
redigerNoen tropiske smellere, særlig i slekten Pyrophorus, lyser i mørket. De er kjent som cucujos i spansktalende land. De sender ut lys fra to lysorganer ved bakhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og ett lysorgan ved bakkroppen. Dette lyset kan ha forskjellig farge, ofte «kaldt» lys fra brystskjoldet og rødaktig lys fra bakkroppen. Lyset fremkommer ved en meget energieffektiv prosess, se omtale under lysbiller (Lampyridae). Også larvene og til og med eggene er selvlysende. De levende billene brukes som selvlysende smykker, og noen biller i en flaske kan være en brukbar lampe.
Systematisk inndeling med fokus på norske arter
redigerUnderfamiliene Cebrioninae og Aplastinae ble tidligere regnet som egne familier (Cebrionidae og del av Plastoceridae), og underfamilien Lissominae har dels blitt regnet som en egen familie (Lissomidae), dels til familien halvsmellere (Throscidae).
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien smellere, Elateroidea
- Familien smellere, Elateridae
- Underfamilien skjellsmellere, Agrypninae – store, brede skjellkledte arter
- Underfamilien småsmellere, Negastriinae – ganske små arter
- Slekten Fleutiauxellus Mequidnon, 1930
- elveørsmeller Fleutiauxellus maritimus (Curtis, 1840)
- fjellbekksmeller Fleutiauxellus algidus (J. Sahlberg, 1883)
- Slekten Negastrius C.G. Thomson, 1859
- flekksmeller Negastrius pulchellus (Linnaeus, 1761)
- sølvsmeller Negastrius arenicola (Boheman, 1853)
- Slekten Neohypdonus Stibick, 1971
- grussmeller Neohypdonus arcticus (Candeze, 1859)
- Slekten Zorochros C.G. Thomson, 1859
- Zorochros minimus (Lacordaire, 1835)
- Slekten Fleutiauxellus Mequidnon, 1930
- Underfamilien tannsmellere, Dendrometrinae – slanke arter
- Slekten Actenicerus Kiesenwetter, 1858
- Actenicerus sjaelandicus (Müller, 1764)
- Slekten Anostirus C.G. Thomson, 1859
- praktsmeller Anostirus castaneus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Aplotarsus Stephens, 1830
- oresmeller Aplotarsus incanus (Gyllenhal, 1827)
- Slekten Ascoliocerus
- Ascoliocerus hyperboreus (Gyllenhal, 1827)
- Slekten Athous Eschscholtz, 1829 – tre arter i Norge:
- hasselsmeller Athous haemorrhoidalis (Fabricius, 1801)
- busksmeller Athous subfuscus (Müller, 1764)
- løvsmeller Athous vittatus (Fabricius, 1792)
- Slekten Calambus C.G. Thomson, 1859
- eventyrsmeller Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767)
- Slekten Cidnopus C.G. Thomson, 1859
- kystsmeller Cidnopus pilosus (Leske, 1785)
- mosesmeller Cidnopus aeruginosus (Olivier, 1790)
- Slekten Ctenicera Latreille, 1829
- kamsmeller, Ctenicera pectinicornis (Linnaeus, 1758)
- kobbersmeller Ctenicera cuprea (Fabricius, 1775)
- Slekten Denticollis Piller & Mitterpacher, 1783
- bøkesmeller Denticollis rubens Piller & Mitterpacher, 1783
- øyesmeller Denticollis linearis (Linnaeus, 1758)
- taigasmeller Denticollis borealis (Paykull, 1800)
- Slekten Eanus LeConte, 1861
- tundrasmeller Eanus costalis (Paykull, 1800)
- Slekten Harminius Fairmaire, 1852
- Harminius undulatus (Degeer, 1774)
- Slekten Hypnoidus Dillwyn, 1829
- jordsmeller Hypnoidus riparius (Fabricius, 1792)
- Hypnoidus rivularis (Gyllenhal, 1808)
- Slekten Hypoganus Kiesenwetter, 1858
- edelsmeller Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835)
- Slekten Limonius Eschscholtz, 1829
- Limonius aeneoniger (Degeer, 1774)
- Slekten Liotrichus Kiesenwetter, 1858
- bjørkesmeller Liotrichus affinis (Paykull, 1800)
- Slekten Orithales Kiesenwetter, 1858
- sagsmeller Orithales serraticornis (Paykull, 1800)
- Slekten Prosternon Latreille, 1834
- furusmeller Prosternon tessellatum (Linnaeus, 1758)
- Slekten Selatosomus Stephens, 1830 – fem arter i Norge, vanligst:
- metallsmeller, Selatosomus aeneus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Actenicerus Kiesenwetter, 1858
- Underfamilien Storsmellere, Elaterinae
- Slekten Ampedus Dejean, 1833 – svart brystskjold, mer eller mindre røde dekkvinger. 13 arter er funnet i Norge, mange knyttet til morken, død ved.
- Slekten Elater Linnaeus, 1758
- keisersmeller Elater ferrugineus Linnaeus, 1758
- Slekten Procraerus Reitter, 1905
- alvesmeller Procraerus tibialis (Lacordaire, 1835)
- Slekten Sericus Eschscholtz, 1829
- brunsmeller Sericus brunneus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Adrastus Eschscholtz, 1829
- humlesmeller Adrastus pallens (Fabricius, 1792)
- Slekten Agriotes Eschscholtz, 1829
- strandsmeller Agriotes sputator (Linnaeus, 1758)
- Stripesmeller, Agriotes lineatus (Linnaeus, 1767)
- åkersmeller Agriotes obscurus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Dalopius Eschscholtz, 1829
- sømsmeller Dalopius marginatus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Ectinus Eschscholtz, 1829
- tussesmeller Ectinus aterrimus (Linnaeus, 1761)
- Slekten Melanotus Eschscholtz, 1829
- mørk vedsmeller Melanotus villosus (Geoffroy, 1785)
- stor vedsmeller Melanotus castanipes (Paykull, 1800)
- Underfamilien hjertesmellere, Cardiophorinae – små, brede arter, gjerne kontrastrikt fargede
- Slekten Cardiophorus Eschscholtz, 1829
- kragesmeller rdiophorus ruficollis (Linnaeus, 1758)
- Cardiophorus atramentarius Erichson, 1840
- Slekten Dicronychus Brullé, 1832
- Dicronychus equiseti (Herbst, 1784)
- Slekten Cardiophorus Eschscholtz, 1829
- Underfamilien Aplastinae Stibick, 1979 – ikke i Norge
- Slekten Aplastus LeConte, 1859
- Slekten Didymolophus
- Slekten Diplophoenicus
- Slekten Dodecacius
- Slekten Euthysanius
- Slekten Octinodes
- Slekten Practapyrus
- Slekten Pyrapractus
- Slekten Sinoaplastinus Schimmel, Platia & Tarnawski, 2008
- Underfamilien Campyloxeninae
- Underfamilien Cebrioninae – ikke i Norge
- Stammen Cebriognathini
- Stammen Cebrionini
- Slekten Cebrio Olivier, 1790 – store, brede arter, med lange bein, hannene med lange antenner. Tallrike arter i Mellom-Europa.
- Slekten Scaptolenus
- Slekten Selenodon
- Underfamilien Eudicronychinae
- Underfamilien Hemiopinae
- Underfamilien Lissominae – ikke i Norge, én art i Norden
- Stammen Lissomini Laporte de Castelnau, 1835
- Slekten Drapetes Dejean, 1821
- glanssmeller Drapetes mordelloides (Host, 1789) – funnet i Sverige og Finland
- Slekten Lissomus
- Slekten Osslimus Calder, 1996
- Slekten Paradrapetes
- Slekten Drapetes Dejean, 1821
- Stammen Protelaterini Schwarz, 1902
- Slekten Anaspasis Candéze, 1881
- Slekten Austrelater Calder & Lawrence, 1993
- Slekten Protelater Sharp, 1877
- Slekten Sphaenelater Schwarz, 1902
- Slekten Tunon Arias-Bohart, 2013
- Slekten Valdivelater Lawrence & Arias, 2009
- Stammen Lissomini Laporte de Castelnau, 1835
- Underfamilien Morostomatinae
- Underfamilien Oestodinae Hyslop, 1917
- Underfamilien Oxynopterinae – med noen av de største artene
- Underfamilien Parablacinae
- Underfamilien Physodactylinae
- Underfamilien Pityobiinae
- Underfamilien Semiotinae
- Underfamilien Sinopyrophorinae
- Underfamilien Subprotelaterinae
- Underfamilien Thylacosterninae
- Familien smellere, Elateridae
- Overfamilien smellere, Elateroidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020.
Kilder
rediger- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om smellere, side 282–287.
Eksterne lenker
rediger- Victor Hanssen (1966). Biller 23. Smældere og pragtbiller (på dansk). 74 (1 utg.). København: G. E. C. Gads forlag. s. 1–180. [Bestemmelsesnøkler]
- (en) smellere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) smellere i Encyclopedia of Life
- (en) smellere i Global Biodiversity Information Facility
- (no) smellere hos Artsdatabanken
- (sv) smellere hos Dyntaxa
- (en) smellere hos Fauna Europaea
- (en) smellere hos Fossilworks
- (en) smellere hos ITIS
- (en) smellere hos NCBI
- (en) Kategori:Elateridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Elateridae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Kjølmark, larve av Melanotus castanipes – bilde
- Fra Atlas of Russian Beetles, tegninger av Kirill Ivanov: grønn kamsmeller, hann – bilde
- metallsmeller – bilde
- øyesmeller Denticollis linearis – bilde
- treblodsmeller Ampedus balteatus – bilde