Den finske fortsettelseskrigen

Den finske fortsettelseskrigen
Konflikt: Del av østfronten under andre verdenskrig
	; Løytnant Lauri Törni (i midten) ledet en egen avdeling som til dels opererte bak de sovjetiske linjene. En av soldatene i avdelingen var den senere finske presidenten Mauno Koivisto
Dato	25. juni 1941–19. september 1944
Sted	Finland, Karelen og Murmansk-området
Resultat	Sovjetisk seier, Lapplandskrigen og Paristraktatene
	Stridende parter
Finland; Tyskland	Sovjetunionen
	Kommandanter og ledere
Carl Gustaf Mannerheim; Nikolaus von Falkenhorst (til 7. nov 1941); Eduard Dietl (til 23. jun 1944); Lothar Rendulic (fra 28. juni 1944)	Markian Popov; Mikhail Hosin; Valerian Frolov; Kirill Meretskov ; Leonid Govorov
	Styrker
530 000 finske soldater; 220 000 tyske soldater	I begynnelsen:; 450 390 mann; Juni 1944:; 600 000 soldater
	Tap
Finland:; 63 204 døde eller savnede; 158 000 såret; 939 sivile drept i flyangrep; 190 sivile drept av sovjetiske partisaner; 2 377 - 3 500 krigsfanger; Tyskland:; 14 000 døde eller savnede; 37 000 sårede	Antatt totalt 835 000 døde, savnet og sårede, militære og sivile

Den finske fortsettelseskrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen under andre verdenskrig. Krigen var en fortsettelse av vinterkrigen.

Østfronten

Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Den finske fortsettelseskrigen begynte med sovjetiske bombeangrep mot Finland 25. juni 1941. Finnene kunne imidlertid gå til motangrep, og gjenerobret det karelske neset og Øst-Karelen. Krigen varte til våpenstillstanden 4. september 1944 (på finsk side) og 5. september (på sovjetisk side). Storbritannia erklærte krig mot Finland 6. desember 1941, men deltok ikke aktivt i krigen mot finnene.

Krigen fikk i Finland navnet «fortsettelseskrigen», i betydningen fortsettelse av vinterkrigen. Finland fikk militær støtte fra Tyskland under fortsettelseskrigen, og det tyske bidraget var avgjørende for å forsvare Finland mot de sovjetiske angrepene.

Finland signerte våpenstillstand med Sovjetunionen 19. september 1944. Den påla blant annet Finland å drive de tyske styrkene ut av landet. Hvis dette mislyktes, skulle sovjetiske styrker gjøre det, noe som ville bety sovjetisk okkupasjon av Finland. Finnene klarte imidlertid å presse ut de tyske styrkene, som trakk seg tilbake gjennom Lappland og inn i Finnmark i den såkalte Operation Nordlicht. Krigen ble formelt avsluttet ved fredsavtalen i Paris i 1947.

Det finske engasjementet på tysk side under Fortsettelseskrigen førte at den internasjonale sympatien for Finlands sak ble svekket, særlig fordi Finland invaderte Sovjetunionen som en del av operasjon Barbarossa. Denne finske invasjonen la opp til ikke bare å ta tilbake de områdene landet hadde tapt under vinterkrigen, men i tillegg kunne være et svar på kravene om et Stor-Finland som inkluderte Øst-Karelen hvor befolkningen hadde nære kulturelle bånd til Finland. Invasjonen av Sovjetunionen førte til at Storbritannia erklærte Finland krig 6. desember 1941.

I fortsettelseskrigen mistet Finland 60 000 mann og 50 000 ble invalidisert. De karelere som hadde begitt seg hjem etter den finske gjenerobringen måtte igjen flykte hals over hode. Som følge av de store territorielle tapene (omtrent 10 prosent av landets totale areal) måtte 10 prosent av landets befolkning flykte. I 1944 var en halv million finner blitt hjemløse. Men Finland unngikk altså å bli okkupert av Sovjetunionen. Til gjengjeld måtte landet holde seg alliansefritt under den kalde krigen. Spørsmålet om Karelen har fortsatt å spille en viktig rolle for finsk nasjonalisme i etterkrigstiden.

Se også

Eksterne lenker

«Why Finland "joined" the Axis», fra Military History not Visualized, (engelsk), lengde 0:13