Wikipedia

Forsvarsmur

Forsvarsmur er en befestning for å beskytte en by eller bosetning fra en mulig angriper. I oldtiden og fram til tidlig moderne tid har de vært benyttet for å omgi og forsvare bosetninger av ulik størrelse. Generelt er de referert til som bymurer, skjønt det har også vært bygget større voller eller forsvarsmurer som hadde til hensikt å beskytte et helt område eller region av et land, eksempelvis Den kinesiske mur og Hadrians mur, og Offas dike, sistnevnte et omfattende byggverk bestående av forsvarsvoller ved grensen mellom England og Wales som ble reist på 700-tallet, og den metaforisk tyske Atlanterhavsvollen. Alle disse strakte seg langt utover grensene av en by og beskyttet grensene av et større område. Utover deres forsvar, hadde mange murer også en viktig symbolsk betydning — de representerte også statusen og uavhengigheten til de samfunn de omga.

Den kinesiske mur, som strekker seg minst 8 850 km, tilhører UNESCOs Verdensarven
En seksjon av Aurelianusmuren i Roma
Deler av bymuren i Visby på Gotland

Overlevende murer fra oldtiden er bortimot alle strukturer bestående av murerarbeid, men varianter bygd av tømmer eller av stein er også kjent. Avhengig av topografien i området som omga byen eller bosetningen var hensikten til forsvarsmurene å beskytte, elementer i terrenget, som eksempelvis elver, kystlinje eller fjell, kunne bli iblandet for å gjøre murene mer effektive.

Murene kunne bare bli krysset ved å gå igjennom en egnet byport og slike åpninger er ofte supplert av tårn. I middelalderen var retten til å bygge en forsvarsmur om en by et privilegium. Praksisen å bygge massive forsvarsmurer, skjønt de hadde sin opprinnelse i forhistorien, ble forbedret i tiden da byene og bystatene vokste fram, og den energiske murbyggingen fortsatte inn i middelalderen og for enkelte tilfeller også fram mot moderne tid i bestemte deler av Europa.

Historie

rediger

Fra svært tidlig i historien og fram til moderne tid har forsvarsmurer vært en nødvendighet for enhver by. Uruk i oldtidens Sumer (Mesopotamia) er en av verdens eldste kjente byer med bymur. Før den tid er byen (eller heller protobyen) Jeriko, i hva som i dag er Vestbredden, omgitt av forsvarsmurer allerede på 9000-tallet f.Kr. Denne var mer enn 3,6 meter høy og 1,8 meter bred ved grunnlinje, og innenfor var det et tårn som var like høyt.[1]

Assyrerne benyttet seg av store arbeidsstyrker for å bygge palasser, templer, men også forsvarsmurer.[2]

En del bosetninger i Induskulturen var også befestet. En gang rundt 3500 f.Kr. var hundrevis av små jordbrukslandsbyer spredte langs Indusdalen. Mange av disse bosetningene hadde befestninger og planmessige gatestrukturer. Hus bygget av stein og murstein av soltørket leire ved Kot Diji lå tett bak store elvedemninger og forsvarsmurer ettersom de var stadig truet av nabosamfunn som ønsket kontroll over den framragende jordbruksområdene.[3] Mundigak i provinsen Kandahar i dagens sørlige Afghanistan hadde på 2500 f.Kr. forsvarsmurer og kvadratiske bastionen bygget av soltørket murstein.[4]

 
Babylons murer.

Babylon var en av de mest berømte byer i oldtidens verden, særlig grunnet byggeprogrammet til Nebukadnesar II som på 500-tallet f.Kr. utvidet bymurene og bygget Istarporten, den åttende byporten til det indre Babylon. Byen var bortimot uinntakelig med en tredobbel rad av forsvarsmurer, og ankomst til byen gikk kun gjennom en av dens porter eller via elven Eufrat.[5]

Det var få unntak — det mest kjente var oldtidens Sparta og oldtidens Roma som i lang tid ikke hadde forsvarsmurer og valgte heller å støtte seg på sine militære kraft. Innledningsvis var disse tidlige bymurene og befestningene kun enkle konstruksjoner av tømmer og jordvoller som senere ble erstattet av ulike eller delvise konstruksjoner av steiner som ble stablet oppå hverandre uten noen form for mørtel.

 
En rekonstruert modell av et vakthus og port i forsvarsmuren til et oppidum i Tyskland.
 
Rekonstruksjonen av en keltisk forsvarsmur ved Bibracte i Frankrike

I Sentral-Europa bygde keltiske stammer store befestninger som siden ble kjent som oppida og disses forsvarsmurer synes delvis påvirket av de som ble bygget ved Middelhavet. I årenes løp ble befestningsverkene jevnlig utbedret og forsterket. Mange oppida utviklet seg fra bygdeborger, men ikke alle hadde forsvarsfunksjoner. Utviklingen av oppida var en milepæl i urbaniseringen av kontinentet, de var de første større bosettingene nord for Middelhavet som kunne beskrives som byer. Hovedfunksjonen til oppida var dens murer og porter, deres vid og romlige form, og dominerende utsikt over omgivelsene. I henhold til forskeren Jane McIntosh, «de imponerende festningsvollene med omstendelige portåpninger (...) var antagelig like viktig for å kontrollere bevegelsen av folk og varer som for forsvar.» [6]

 
To flankerende løver i porten i den massive steinmuren som omgir Mykene.

I oldtidens Hellas ble store steinmurer bygd i den mykensk kultur, eksempelvis i bronsealderens Mykene. Byen lå på en befestet høyde med store steinmurer, omgitt av mindre landsbyer og eiendommer, og dets herskere valgte antagelig å plassere sin festning på et mindre befolket område av forsvarshensyn. Innenfor muren ble det bygd monumentale palasser.[7] I klassisk tid ble bystaten Athen bygd med et langt sett av parallelle steinmurer kalt for De lange murer som nådde ned til byens befestede havn ved Pireus.

Store herdete jordmurer (pakket, stampet leirblandet jord) ble bygd i oldtidens Kina siden Shang-dynastiet på rundt 1600-1050 f.Kr. Hovedstaden Ao hadde store murer bygd på denne måten og med dimensjoner på 20 meter i bredden ved fundamentet og omringet et område på 1900 meter kvadratet.[8] Selv steinmurer ble reist i Kina i de stridende staters tid (481-221 f.Kr.), skjedde ikke omformingen til den store steinarkitekturen før på Tang-dynastiet (618-907 e.Kr.). I henhold til Kinas lengste og mest imponerende befestning, den store kinesiske muren, hadde den blitt bygget siden Qin-dynastiet (221-207 f.Kr.), skjønt dens nåværende form var hovedsakelig en ingeniørbragd og omforming som skjedde under Ming-dynastiet (1368-1644 e.Kr.) i løpet av 1400- og 1500-tallet.[9] Likeledes ble de berømte murene i Den forbudte by i Beijing etablert tidlig på 1400-tallet av Yongle-keiseren. Murene om byen er 7,9 meter høye og 6 meter dype ved en 52 meter vid festningsgrav. Murene er 8,6 meter vid ved fundamentet og smalner til 6,6 meter ved toppen. Murene fungerte både som forsvarsmurer og stenge de innenfor inne.[10]

 
Newport Arch sett fra sør.

Romerne befestet sine byer med massive, mørtelfestet steinmurer. De mest kjente av disse er i stor grad fortsatt bevart, Aurelianusmuren i Roma og Theodosiusmurene i Konstantinopel. I tillegg finnes det delvise levninger andre steder. Disse er hovedsakelig gjenværende byporter, som Porta Nigra i den tyske byen Trier og Newport Arch («Newportbuen») i den engelske byen Lincoln.

Bortsett fra disse utviklet det seg tidlig i middelalderen en del byer som ble bygd rundt festninger. Disse byene var kun sjelden beskyttet av enkle steinmurer og det var mer vanlig med en kombinasjon av murer og jordvoller. Fra 1100-tallet var det hundrevis av bosetninger av bosetninger av forskjellige størrelser over hele Europa som ofte fikk retten av sin overherre til å befeste seg. Opprettelsen av urbane sentre var et viktig virkemiddel i territoriale utvidelser og mange byer, særlig i Øst-Europa, ble opprette med dette målet for øye, særlig i den tyske ekspansjonen østover. Disse byene er lett å gjenkjenne grunnet deres regelmessig byplanlegging og store markedsplasser. Befestningen av disse bosetningene ble jevnlig forbedret for å reflektere samtidens nivå innenfor den militære utviklingen.

I løpet av renessansetiden, opprette Venezia store murer rundt de byene som var truet av det muslimske osmanske rike. Blant de beste eksempler på byer med forsvarsmurer er Nikosia og Famagusta på Kypros, og befestningene i Iraklio og Khaniá på Kreta som fortsatt står den dag i dag.

Byer med bymurer

rediger

Lista viser et lite utvalg byer som i dag har bymurer eller rester av slike murer.

Galleri

rediger
Historiske forsvarsmurer

Referanser

rediger
  1. ^ Ring, Trudy; Salkin, Robert M.; Berney, K. A.; Schellinger, Paul E. (1994): International dictionary of historic places. Taylor & Francis. ISBN 1-884964-03-6, 9781884964039. s. 367–370
  2. ^ Fletcher, Banister & Cruickshank, Dan (1996): Banister Fletcher's A History of Architecture, Architectural Press. ISBN 0-7506-2267-9. s. 20
  3. ^ Stearns, Peter N. & Langer, William Leonard (2001): The Encyclopedia of World History. Houghton Mifflin Books. ISBN 0-395-65237-5. s 17
  4. ^ Fletcher, Banister & Cruickshank, Dan (1996): Banister Fletcher's A History of Architecture, Architectural Press. ISBN 0-7506-2267-9. s. 100
  5. ^ Foster, Karen Polinger (1998): «Gardens of Eden: Flora and Fauna in the Ancient Near East» Arkivert 30. august 2008 hos Wayback Machine. (PDF) i: Transformations of Middle Eastern Natural Environments: Legacies and Lessons. New Haven: Yale University. s. 320–329.
  6. ^ McIntosh, Jane (2009): Handbook of Life in Prehistoric Europe. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538476-5. s. 156
  7. ^ Rowbotham, William: «Mycenae and the Bronze Age». Odyssey Adventures. Odyssey.
  8. ^ Needham, Joseph (1986): Science and Civilization in China, bind 4, del 2, Taipei: Caves Books Ltd., s. 43.
  9. ^ Mooney, Paul & Karnow, Catherine (2008): National Geographic Traveler: Beijing. National Geographic Books. ISBN 1-4262-0231-8. s. 192.
  10. ^ Yu, Zhuoyun (1984): Palaces of the Forbidden City. New York: Viking. ISBN 0-670-53721-7. s. 32

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forsvarsmur&oldid=20153517»