Åpne hovedmenyen
Fidel V. Ramos
Ramos Pentagon.jpg
FødtFidel Valdez Ramos
18. mars 1928 (91 år)
Lingayen
Ektefelle Amelita Ramos
Far Narciso Ramos
Søsken Leticia Ramos-Shahani
Utdannet ved United States Military Academy, University of Illinois, University of Illinois i Urbana-Champaign, Ateneo de Manila University, University of the Philippines
Beskjeftigelse Politiker, militær
Parti Lakas – Christian Muslim Democrats
Nasjonalitet Filippinene
Utmerkelser Kommandør av Legion of Merit, Isabella den katolskes orden, Æreslegionen, Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1997), legionær av Legion of Merit
Signatur
Fidel V. Ramoss signatur

Fidel «Eddie» Valdez Ramos (født 18. mars 1928 i Lingayen i provinsen PangasinanFilippinene), også kjent som FVR, er en filippinsk tidligere offiser og politiker for partiet Lakas Kampi CMD. Fra 1992 til 1998 tjente han som landets tolvte president, og i denne perioden mente mange at han hadde fornyet Filippinenes økonomi.[trenger referanse] Ramos er (per 2016) den eneste ikke-katolske presidenten Filippinene har hatt. Han har blant annet bakgrunn som professor ved det metodistiske lærestedet Wesleyan University - Philippines i Cabanatuan Cuty på Luzon.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Fidel Valdez Ramos er sønn av Narciso Ramos, journalist, advokat mangeårig medlem av Representantenes hus, og utenriksminister som i 1967 i sistnevnte egenskap undertegnet opprettelsestraktaten for ASEAN i Bangkok. Gjennom moren, lærerinnen og kvinnesaksforkjemperen Angela Valdez, ver han beslektet med president Ferdinand Marcos.

Militær løpebaneRediger

West Point og KoreakrigenRediger

I 1946 startet Ramos sin militære karriere. Han tok offisersutdannelse ved militærakademiet i West Point i USA. Etter uteksamineringen fra West Point i 1950 fulgte et studium vedr University of Illinois, som han avsluttet allerede i 1951 som byggingeniør.[trenger referanse]

Under Koreakrigen var han 1952 til 1953 løytnant og leger av et infanteritren.[trenger referanse]

Videre utdannelse og VietnamkrigenRediger

Etter Koreakrigen fortsatte han med ingeniørstudier. Han fikk deretter militær videreutdanning i United States Army-enheter i Fort Benning i Georgia og Fort Bragg i Nord-Carolina. I Fort Bragg var han i 1960 beste absolvent i sitt kull i faget «spesialenheter, psykologisk krigføring og lufttransport».[trenger referanse]

Etter hjemkomsten ble han i 1962 grunnlegger av og fra 1965 kommandør av spesialstyrkene i den filippinske armé (AFP-SF). Det dreide seg om en fallskjermjegergruppe som ble satt inn i bekjempelsen av kommunistiske opprørere.[trenger referanse]

På US Armys side var han fra 1966 til 1968 under Vietnamkrigen stabssjef for den filippinske styrkekontingent («Philippine Civil Action Group»/ AFP-PHILCAG).[trenger referanse]

Marcos-regimet og støtte til Corazon AquinoRediger

Mellom 1968 og 1970 var han stellfortredende stabssjef for heimevernet. I 1970 ble han sjef for det filippinske Constabulary, da en del av det filippinske forsvaret men senere del av det regulære filippinske politi. I 1984 ble han generalløytnant og stedfortredende og fungerende sjef for generalstaben.

Under sin lange tjenestetid ble Ramos, til tross for de slektsskapsbånd som fordret hans lojalitet til president Ferdinand Marcos, etter hvert kritisk til presidenten og hans regime.[trenger referanse] Som tilstanden ble mer kritisk, nektet han mot slutten av januar 1986, likesom den daværende forsvarsminister Juan Ponce Enrile, å følge presidenten, og de støttet under de fåfølgende uker protestene mot Marcos-regimet under EDSA-revolusjonen. Dette muliggjorde innsettelsen av Corazon Aquino til president; hun var enke etter den myrdede opposisjonspolitiker Benigno Aquino.

Fidel V. Ramos nådde kort etter høydepunktet på sin militære løpebane, da han i februar 1986, etter president Marcos' fall, ble utnevnt av president Corazon Aquino til general og stabssjef for de filippinaske væpnede styrker.

I januar 1988 avsluttet Fidel Ramos sin aktive militære karriere og ble forsvminister etter Juan Ponce Enrile. Dette verv innehadde han til 1991. Under denne tiden gikk han inn for sterkere katastrofeberedskap og for nasjonal sikkerhet og orden.[trenger referanse] Samtidig hadde han i regjeringskabinettet et særlig ansvar fot den regionmale utvikling i det sørvestre Filippinene.[trenger referanse]

President 1992 til 1998Rediger

I 1992 ble Fidel Ramos valgt til president i det første flerpartis presidenskapsvalg i Filippinenes historie. Den 30. juni 1992 ble han tatt i ed sol landets 12. president. Han var den første ikke-katolske president i landet.

I låpet av sin seks år lange embedsperiode anstrengte Ramos seg for å utslette de spor som det 20 år lange Marcos-herredømmet hadde etterlatt seg i den politiske kultur.[trenger referanse] I den forbindelse måtte han verge seg mot en rekke forsøkte militære statskupp. Samtidig gikk han inn for en styrking av den politiske ansvarlighet i befolkningen, for slik å fremme økonomisk vekst, sosial utjevning og nasjonal solidaritet.[trenger referanse] Han gikk inn for et slankere byråkrati og en større naturvernbevissthet.[trenger referanse]

Etter presidentperiodenRediger

Det filippinske politiske system setter bom for gjenvalg for presidenter som har tjent ut en normal seksårsperiode. Etter sin presidentperiode engasjerte Fidel Ramos seg, sammen med hustruen Amelita «Ming» Martinez for mange prosjekter innen naturvern og innen fremmet av kultur og kunst.[trenger referanse]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Corazón Aquino 
 
Filippinenes president

(30. juni 1992
30. juni 1998)
Etterfølger:
 Joseph Estrada