Fasces var opprinnelig en bunt med pinner eller kjepper som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt. Pinnene var gjerne av bjørk eller alm, bundet sammen med et rødt bånd og utstyrt med en øks. Kjeppene symboliserte retten til å straffe med slag, mens øksen symboliserte halshogging og dødsstraff. Fasces brukes fremdeles flere steder som symbol for statlig autoritet og straffemyndighet, ordensmakt og politivesen.

Romerske fasces.

Ordet fasces er flertallsform av det latinske fascis som betyr «bunt» eller «knippe».

I Romerriket rediger

I Romerriket ble fasces først og fremst båret i prosesjoner av tolv liktorer som et av flere verdighetstegn for de mektige konsulene, som var både hærførere og styrte forhandlingene i senatet. Fram til rundt 300 f.Kr. inneholdt disse knippene med tynne stokker også en øks som symbol på myndighetenes makt over borgernes liv. Fra da av ble imidlertid denne øksen fjernet i Roma og bare brukt av hæren og i provinsene. Etter en seier kunne for øvrig en hærfører eller keiser pynte sine fasces med en laurbærkvist eller -krans. Under gravferden til enkelte hærførere ble også fasces båret opp-ned, det vil si med øksehodet vendt nedover.

I nyere tid rediger

Også i nyere tid har fasces blitt brukt som symbol for statsapparat og offentlige myndigheter, særlig politiet. Således inneholder kjennetegnene for både Sveriges politi og det norske politiet fasces sammen med landenes riksvåpen. Dagens riksvåpen for Ecuador og Bolivia inneholder også fasces. Dette symbolet blir videre også brukt som et slags statsmerke i Frankrike, selv om landet offisielt ikke har noe riksvåpen. Kantonen Sankt Gallen i Sveits har fasces i sitt flagg og våpen.

Fasces figurerer også sterkt i symbolspråket for Amerikas forente stater, hvor det flankerer talerstolen i Representantenes hus (USA) og danner frontstykker på armlenene til stolen hvor Abraham Lincoln sitter i Lincolnmonumentet i Washington D.C.. Mellom 1916 og 1945 var fasces motivet på reversen til amerikanske dimes, 10-cent-mynter. Fasces inngår i emblemet for det føderale National Guard Bureau, som koordinerer de enkelte delstaters Nasjonalgarder.

 
Den italienske diktatoren Benito Mussolinis personlige standart var prydet med fasces, et symbol som gav navn til hans politiske bevegelse fascismen.

Fasces forekommer i person- og slektsvåpen fra 1700- og 1800-tallene, blant annet i skjoldet til et medlem av den norske slekten Sverdrup. Dette er representert i cresten til det norske marinefartøyet KNM Otto Sverdrup. Den består av en hvit fasces på rød bakgrunn omsluttet av hvite og blå bølger innkranset av tauverk med den norske krone på toppen.

Fasces har dessuten vært brukt som et dekorelement i kunst og kunsthåndverk, spesielt under nyklassisismen.

Fascismen rediger

Benito Mussolini valgte fasces som symbol for sin korporative, politiske bevegelse i Italia1920-tallet. Opprinnelig betegnet fasci (italiensk for fasces og flertallsform av fascio) forskjellige radikale, politiske kampforbund og grupper like etter første verdenskrig, men ble fra 1919 særlig brukt om Mussolinis fascistpartis kampgrupper, de såkalte Fasci di combattimento, som da ble opprettet i Milano. Ideologien ble derfor kalt fascisme og bevegelsen fascistisk. Etter maktovertagelsen i 1922 ble fasces i tillegg til å være partisymbol også et italiensk statssymbol, og fasces var nasjonalitetsmerke for italienske militære fly under den andre verdenskrig. Fra 1943 til 1945 inngikk fasces både i statsvåpen og flagg for Den italienske sosialrepublikk (italiensk:Repubblica Sociale Italiana eller RSI), et tysk lydrike i Nord-Italia, med Mussolini som statsoverhode.

Galleri rediger

Referanser rediger


Se også rediger

Eksterne lenker rediger