Europas geografi
Europas geografi[1] angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen[2]. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer[3] regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.
Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.
De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.
Topografien[4] i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.
Geologi
rediger- Utdypende artikkel: Europas geologi
Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1.700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for omkring 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belia er de nordligste.
Elver
rediger
- Utdypende artikkel: Liste over elver i Europa
Viktige elver i Europa:
Innsjøer
rediger
- Utdypende artikkel: Europas innsjøer
Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.
Store øyer
rediger- Utdypende artikkel: Europas øyer
Europa har et stort antall øyer og øygrupper i alle de omkransende hav.
- I Nordishavet finner vi blant andre øygruppene Novaja Semlja og Svalbard.
- I Atlanterhavet finner vi øyer som utgjør tre nasjoner i seg selv, Storbritannia, Irland og Island. Videre finner vi en hel rekke mindre øyer og øygrupper, i nord øyer som Jan Mayen, Færøyene, og Shetlandsøyene, og sørligere og vestligere finnes blant andre Azorene og Madeira.
- I Middelhavet finnes flere store øyer og grupper: Balearene, Korsika, Sardinia og Sicilia, og litt lenger øst Kreta og en lang rekke mindre øygrupper i Egeerhavet (Hellas).
- I Østersjøen finnes de største danske øyene (Sjælland, Fyn og Bornholm) helt i vest, i øst blant andre Gotland, Åland, Saaremaa og Hiiumaa.
Legg likevel merke til at:
- Verdens største øy, Grønland administreres fra Danmark, men tilregnes det amerikanske kontinentet.
- Kypros har kulturelle knytninger til Europa, men tilregnes Asia.
- Kanariøyene administreres fra Spania, men tilregnes det Afrikanske kontinentet.
Sletter og lavland
rediger- Den østeuropeiske slette, det mest vidstrakte landskapet i Europa
- Det nordeuropeiske lavlandet
- Den pannoniske slette
- Meseta – et høyt platå sentralt i Spania (dekker omtrent 40 % av landet)
Fjellkjeder
rediger
- Utdypende artikkel: Europas fjellkjeder
Noen av de store fjellkjedene i Europa er:
- Uralfjellene, som deler Europa og Asia
- Kaukasus, som også deler Europa og Asia.
- Karpatene, en stor fjellkjede i Sentral- og Sør-Europa
- Alpene, de viden kjente fjellene, kjente for sine praktfulle fjellsider
- Appenninene, som går gjennom Italia
- Det skotske høylandet, kupert fjellområde i Skottland
- Pyreneene, den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania
- De kantabriske fjell, som går på tvers av Nord-Spania
- De skandinaviske fjellene, en fjellkjede som går på langs av Den skandinaviske halvøy, inkludert Kjølenfjellene.
Fjell
rediger
Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.
Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:
- Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
- Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
- Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus
Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:
- Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
- Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
- Dom (4545 m), Sveits, Alpene
Temperatur og nedbør
rediger- Utdypende artikkel: Europas klima
De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommer, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.
Land uten kyst
rediger
Øystater
rediger
Land som ligger både i Europa og Asia
redigerByer
redigerByer med mer enn fem millioner innbyggere (i storbyområdet):
- Moskva 14,5 millioner (2005)
- Istanbul 13 millioner (2006)
- London 12,6 millioner (2005)
- Paris 11,8 millioner (2006)
- Ruhrområdet 7,3 millioner (2008)
- Madrid 6,4 millioner (2009)
- St. Petersburg 5,8 millioner (2005)
Land der hovedstaden har samme navn som landet
rediger
Land der hovedstaden ikke er den største byen
rediger- Liechtenstein (hovedstad: Vaduz; største by: Schaan)
- Malta (hovedstad: Valletta; største by: Birkirkara)
- San Marino (hovedstad: San Marino; største by: Dogana)
- Sveits (hovedstad: Bern; største by: Zürich)
- Tyrkia (hovedstad: Ankara; største by: Istanbul)
- Skottland (hovedstad: Edinburgh; største by: Glasgow)
Liste over land etter antall land de grenser til
rediger- 14: Russland (Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Belarus, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea)
- 9: Tyskland (Danmark, Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Polen)
- 8: Østerrike, Frankrike, Serbia, Tyrkia
- 7: Ungarn, Polen, Ukraina
- 6: Italia, Slovakia
- 5: Bulgaria, Kroatia, Romania, Sveits, Belarus, Spania, Kasakhstan, Aserbajdsjan
- 4: Belgia, Hellas, Albania, Nord-Makedonia, Montenegro, Slovenia, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Georgia, Armenia
- 3: Finland, Norge, Luxembourg, Bosnia-Hercegovina
- 2: Sverige, Nederland, Andorra, Liechtenstein, Estland, Moldova
- 1: Danmark, Irland, Storbritannia, Monaco, Portugal, Vatikanet, San Marino
- 0: Island, Malta, Kypros
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «geografi». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ^ Bryhni, Inge (26. november 2024). «kontinentalsokkel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.