Europas geografi

Europas geografi angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.

Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.

De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.

Topografien i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.

Geologi rediger

Utdypende artikkel: Europas geologi

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1.700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millione år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for omkring 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belia er de nordligste.

Elver rediger

Volga nær Uljanovsk

Rhinen renner gjennom Basel i Sveits

Utdypende artikkel: Liste over elver i Europa

Viktige elver i Europa:

Volga 3 690 km
Donau 2 860 km
Ural 2 428 km
Dnepr 2 290 km
Don 1 950 km
Petsjora 1 809 km
Kama 1 805 km
Oka 1 500 km
Belaja 1 430 km
Dnestr 1 352 km
Rhinen 1 320 km
Elben 1 165 km
Wisła 1 047 km
Tajo 1 038 km
Loire 1 012 km
Ebro 960 km
Sava, 933 km
Seine, 776 km
Po, 652 km

Innsjøer rediger

Ladogasjøen i Russland

Utdypende artikkel: Europas innsjøer

Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.

Store øyer rediger

Utdypende artikkel: Europas øyer

Europa har et stort antall øyer og øygrupper i alle de omkransende hav.

I Nordishavet finner vi blant andre øygruppene Novaja Semlja og Svalbard.
I Atlanterhavet finner vi øyer som utgjør tre nasjoner i seg selv, Storbritannia, Irland og Island. Videre finner vi en hel rekke mindre øyer og øygrupper, i nord øyer som Jan Mayen, Færøyene, og Shetlandsøyene, og sørligere og vestligere finnes blant andre Azorene og Madeira.
I Middelhavet finnes flere store øyer og grupper: Balearene, Korsika, Sardinia og Sicilia, og litt lenger øst Kreta og en lang rekke mindre øygrupper i Egeerhavet (Hellas).
I Østersjøen finnes de største danske øyene (Sjælland, Fyn og Bornholm) helt i vest, i øst blant andre Gotland, Åland, Saaremaa og Hiiumaa.

Legg likevel merke til at:

Verdens største øy, Grønland administreres fra Danmark, men tilregnes det amerikanske kontinentet.
Kypros har kulturelle knytninger til Europa, men tilregnes Asia.
Kanariøyene administreres fra Spania, men tilregnes det Afrikanske kontinentet.

Sletter og lavland rediger

Den østeuropeiske slette, det mest vidstrakte landskapet i Europa
Det nordeuropeiske lavlandet
Den pannoniske slette
Meseta – et høyt platå sentralt i Spania (dekker omtrent 40 % av landet)

Fjellkjeder rediger

Kaukasusfjellene

Utdypende artikkel: Europas fjellkjeder

Noen av de store fjellkjedene i Europa er:

Uralfjellene, som deler Europa og Asia
Kaukasus, som også deler Europa og Asia.
Karpatene, en stor fjellkjede i Sentral- og Sør-Europa
Alpene, de viden kjente fjellene, kjente for sine praktfulle fjellsider
Appenninene, som går gjennom Italia
Det skotske høylandet, kupert fjellområde i Skottland
Pyreneene, den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania
De kantabriske fjell, som går på tvers av Nord-Spania
De skandinaviske fjellene, en fjellkjede som går på langs av Den skandinaviske halvøy, inkludert Kjølenfjellene.

Fjell rediger

Mont Blanc

Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.

Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:

Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus

Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:

Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
Dom (4545 m), Sveits, Alpene

Temperatur og nedbør rediger

Utdypende artikkel: Europas klima

De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommar, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.