Ernst Weimann

Ernst Weimann (født 5. august 1906 i Plettenberg) var en tysk jurist, SS-offiser og etterretningsmann tilknyttet Gestapo. Han var leder for tyske SIPO i Bergen under andre verdenskrig.

Ernst Weimann
Født5. aug. 1906Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse JuristRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Han ble etter krigen dømt til tvangsarbeidlivstid for krigsforbrytelser, men ble benådet etter noen få år i fengsel. Han var deretter agent for CIA i Vest-Tyskland.

Weimann var jurist med doktorgrad fra Erlangen i 1930. Han tjenestegjorde som dommer ved ulike domstoler i Tyskland fra 1930 til oktober 1935, da han ble pressereferent i Gestapo. I mars 1938 ble han overført til Wien som Regierungsrat og SS Untersturmführer. I juni 1938 kom han til Klagenfurt som Dienststellenleiter og Sturmbannführer. Han var stasjonert i Trieste fra september 1943 til han kom til Bergen i juli 1944 som leder for det tyske Sipo. Han hadde tittel Obersturmbannführer og Oberregierungsrat, og satt i stillingen frem til kapitulasjonen.

Han ble dømt til døden i Gulating lagmannsrett 13. september 1946 etter lov nr. 3 av 6. juli 1945 som ansvarlig for tortur og drap. I dommen står det at han ikke personlig hadde utført mishandling. Ved dom i Høyesterett fikk han straffen omgjort til tvangsarbeid på livstid. Han ble benådet ved kongelig resolusjon den 16. oktober 1953, og vedtatt utvist fra Norge 23. oktober samme år. Deportasjonen skjedde 31. oktober 1953.

Weimann ble senere knyttet til Gehlenorganisasjonen, som var finansiert av CIA til 1956, og som deretter ble et viktig element i Vest-Tysklands hemmelige tjenester.