Elvesurfing

Elvesurfing er en type surfing som foregår i elver, enten en stående bølge eller en tidevannsbølge. Dette i motsetning til «konvensjonell» surfing i sjø eller innsjø.

Elvesurfing på stående bølge i Eisbach, München, Tyskland.
To tidevannsurfere på Severn i nærheten av Minsterworth, Sørvest-England.

HistorieRediger

Det har blitt hevdet at det i 1955 ble surfet på en tidevannsbølge langs elven Severn i Storbritannia på en distanse på 2,4 kilometer.[1]

Den første dokumenterte elvesuringen på stående bølger skjedde i München i Tyskland tidlig på 1970-tallet, og München er i dag verdens største urbane surfested.[2][3]

Stående bølgerRediger

Video av elvesurfing i Eisbach, München.

Surfing på stående bølger skjer på en stasjonær bølge i elven. Slike bølger oppstår ved at et stort volum av vann innsnevres ved å flyte over en stein, og derfor skaper en bølge på baksiden, og er en form for hydraulisk sprang.[4] Surferen kan da stå på bølgen og få følelsen av å bevege seg fremover, mens han eller hun egentlig står på omtrent samme sted.

Stående elvebølger dannes på grunn av steinformasjoner og andre bunnforhold i elven, og bølgen kan derfor variere mye etter vannføringen (hvor mye vann det er i elven). Elvesurfere ser derfor på værmeldinger om nedbør og vannføring, i motsetning til havsurfere som er mer opptatt av meldinger om bølger, vindretning og vindstyrke. Vannføring oppgis som regel i kubikkmeter per sekund (m3/s),[5] og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har offentlig tilgjengelig sanntidsdata fra en en rekke målestasjoner.[6][7]

Naturlige elvebølgerRediger

Naturlige elvebølger dannes som regel av steinformasjoner i elven som gir hydraulisk hopp.

Kunstige elvebølgerRediger

Det er mulig å konstruere kunstige bølger for elvesurfing, og det er flere slike prosjekter på gang rundt om i verden.[8] For å øke vannstrømningen kan elvebredden snevres inn. For å oppnå hydraulisk hopp må bunnforholdene av og til endres. Dersom strømingen er for liten eller for stor til at hydraulisk hopp oppnås kan bunnforholdene av og til modifiseres midlertidig, for eksempel ved at en rampe av treverk slippes ned i vannet og holdes fast ved hjelp av tau fortøyd til land.

SurfeteknikkRediger

Elvesurfing krever en annen teknikk, og å være god til å surfe på havet gjør ikke nødvendigvis at man får det til i elven. I elvesurfing må man lene seg bakover for å få mer fart, mens man i havsurfing må lene seg fremover.[trenger referanse] Det er også vanlig å plassere føttene lengre bak på brettet og lene overkroppen mer fremover.[9] Mens man i havsurfing ofte surfer skrått mot land i retningen bølgen brytes, bestemmes posisjoneringen i elvesurfing av strømningen.[9] Ferskvannet har også mindre oppdrift slik at man ikke flyter så lett.

SurfebrettRediger

Surfebrett til stående elvebølger er ofte kortere, bredere og tykkere enn brett til havsurfing, for eksempel med lengde 210 cm (7 ft) eller kortere. Mye volum[10] og flat nese kan også gjøre denne formen for surfing enklere, og «fish» er en mye brukt brettvariant.[11]

SikkerhetRediger

Farer forbundet med sport i elv er nedkjøling, drukning og fysiske slagskader.[12] Dersom vannet er kaldt kan man kle seg i våtdrakt, neopren-støvler og hansker. Selv om temperaturen er høy er det likevel anbefalt å bruke fottøy for å unngå kutt på steiner i elven.[11] Man bør også unngå å sette ned føttene på bunnen av vann i bevegelse.[12] En del velger å ikke bruke bentau festet til brettet fordi det er viss fare for henge seg fast i steiner, hvilket kan medføre drukning dersom man ikke klarer å nå borrelåsen på grunn av sterk strøm. Avhengig av elven kan det også være hensiktsmessig å bruke flytevest og hjelm.[10][12] For å redusere fare bør det også trenes på god svømmeteknikk for elv.[13] Når man faller bør man falle så flatt som mulig for å ikke ta nedi bunnen.[9] Brukes det tau til å holde i bør det være en person på land med saks, kniv eller annen redskap tilgjengelig i tilfelle tauet henger seg fast i steiner eller lignende og må kuttes.[14] Elvesurfing er ikke risikofritt, og det har vært dødsfall.[15]

Surfing med tauRediger

Et stivt tau, for eksempel et vannskitau, kan brukes dersom elven ellers ikke strømmer raskt nok til at man kan surfe oppreist.

Bungee-surfing er en type elvesurfing hvor man benytter et elastisk tau, for eksempel festet til en bro. Surferen kan da ligge i vannet og skli nedover elven med strømmen mens den elastiske strikken «lades opp», for så å reise seg opp på brettet og aksellerere oppover elven med stor fart. Surfing med elastisk tau gjøres noen ganger fordi elven ikke strømmer raskt nok til at surferen kunne brukt vanlig tau, ettersom han da ville sunket.

I Wädenswil i Sveits har firmæt Upstream Surfing GmbH utviklet et trinsesystem hvor man kan samarbeide ved at en person surfer, mens to personer ligger i vannet på en flåte med et «vannseil» som blir tatt av strømmen. Surferen blir da dratt oppover elven, mens personene på flåten dras nedover elven. Surferen kan på denne måten stå på wakeboard i 300 meter med en hasitghet på opptil 35 km/t (10 m/s). I August 2018 ble et slikt system satt i bruk i Innsbruck. Systemet drives kun av vannkraft, og styres av brukerne. Dersom undervannsseilet på flåten ikke presses ned i vannet reverseres bevegelsene.

NorgeRediger

I Norge er det flere kjente steder hvor man kan surfe i elver.

Elvesurfing var med som en konkurranse i 2006-sesongen av 71° nord.[16]

Utvalg av gjennomsnittlige vanntemperaturer og vannføring
Sted Kart Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Enhet
Bulkenbølgen, Voss[17][18] 60°37′51″N 6°16′38″Ø 2 2 2 2 4 8 11 14 12 8 5 2 °C
11 10 9 21 112 147 95 60 58 65 26 18 m3/s[19]
Sluppenbølgen, Trondheim[20] 63°23′44″N 10°23′10″Ø 3 2 2 3 4 6 11 14 12 4 5 3 °C
131 130 113 137 121 193 99 67 65 75 112 72 m3/s
Sarpebølgen, Sarpsborg 59°15′55″N 11°06′14″Ø 1 1 1 3 8 13 16 16 12 7 3 1 °C[21]
500 470 390 500 1000 1100 850 650 550 570 520 510 m3/s[22]
Randsbølgen, Hønefoss 60°11′36″N 10°18′10″Ø °C

VossRediger

Voss ligger Bulkenbølgen[23] nær Bulken i elva Vosso. Den er kanskje Norges mest kjente elvebølge,[24] og har vært med i ekstremsportveko. Bølgen er surfbar når vannføringen er mellom 125 og 150 kubikkmeter per sekund.[10] [25][26]

TrondheimRediger

I Trondheim ligger Sluppenbølgen under Sluppenbrua i Nidelva. Bølgen er ofte surfbar, og fungerer best ved omtrent 140 kubikk. Så høy vannføring fås gjerne ved snøsmeltingen om våren eller på dager når det er kraftig nedbør, men er også avhengig av hvor mye vann som slippes fra Øvre og Nedre Leirfoss kraftverk.[27] Ellers kan det være utfordrende å surfe uten tau å holde i. Nidelva har de eneste kjente surfetilbudene i umiddelbar nærhet til Trondheim, men det hender også at det er mulig med fjordsurfing i Trondheim når det er kraftig vind.[28]

SarpsborgRediger

I Sarpsborg ligger Sarpebølgen i Glomma[29][30][31] omtrent 500 meter over Sannesundbrua,[32] eller omtrent 1 km ovenfor Pæddekummen og 2-3 km nedenfor Sarpefossen. Bølgen er populær både blant padlere og surfere,[33] og har vært arrangementsted for norgescupen i freestylepadling.[34] Bølgen er spektakulær, siden den er ganske stor sett i sammenheng med elvesurfing. Erfarne surfere har advart nybegynnere fra å prøve bølgen, siden man kan bli dratt langt av den kraftige strømmen dersom man ramler.[35] Bølgen dukker opp når vannføringen er over 800-900 m3/s. Det sies at bølgen er bra til surfing med surfebrett fra omtrent 1250 kubikk og oppover, og svært bra rundt 1700 kubikk.[trenger referanse] Glommens og Laagens Brukseierforening har offentlig tilgjengelige sanntidsmålinger av vannføringen.[36]

HønefossRediger

Hønefoss ble Randsbølgen i Randselva ferdigbygd i 2012, og har vært arrangementsted for norgesmesterskap i elvekajakk. Bølgen kan tilpasses vannføring ved hjelp av en lem under vann.

Planlagte og pågående prosjekterRediger

Flere prosjekter for kunstige elvebølger er enten under planlegging eller har blitt vurdert:

  • I Oslo ble det i 2005 gjennomført vellykket surfing i Akerselva i forbindelse med mye nedbør,[37] og det vurderes nå å bygge en kunstig elvebølge.[38]
  • I Stavanger ble det planlagt en kunstig elvebølge for kajakk og surfebrett i Figgjo,[39] men prosjektet møtte motstand fra Norges Vassdrag og Energidirektorat[40] og Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskerforening.[41]
  • I Evje planlegges Evjebølgen nær utløpet til elven Otra, den største elven på sørlandet. Elven er allerede populær for andre typer ekstremsport, som for eksempel rafting. Konseptskisser har blitt publisert, og prosjektet blir markedsført med å ha liten innvirkning på miljøet.[42] Bølgen er planlagt å være justerbar, slik at den kan surfes ved varierende vannføring gjennom hele året.

EuropaRediger

TysklandRediger

München har rykte som et bra sted for surfing[43] til tross for å være omtrent 300 kilometer fra havet, og har ifølge enkelte noen av de beste surfebølgene i Europa.[2] Den bayerske hovedstaden regnes også som elvesurfingens fødested,[44] og har et senter for surfing på stående bølger siden tidlig på 1970-tallet.[2][3] Daglig besøker opptil 100 surfere Englischer Garten som er verdens største urbane surfepark. I denne parken renner elven Eisbach, som trolig er verdens mest kjente elv for surfing.[45] Navnet Eisbach betyr bokstavelig talt «isbekk». Strømningshastigheten på det iskalde vannet er omtrent 5 m/s med en vannføring på omtrent 20 m3/s, og temperaturen blir aldri over 15 °C.[3] Det holdes en årlig surfekonkurranse.[46]

Det er også flere stasjonære bølger i elven Isar like nedfor broen Wittelsbacherbrücke i Isarvorstadt i München, samt i kanalen som forbinder Isarkanalen med Floßlände (Flosslaende).

München var først ute med å skape et miljø for innenlands elvesurfing, og miljøet består nå av over 1000 aktive surfere. Over 10 000 av innbyggerne i München har prøvd surfing på ett eller annet tidspunkt.[47]

ØsterrikeRediger

På den østerrikske elven Mur i Graz drives det elvesurfing på to bølger som ble bygd i 2001 og ombygd i 2004 av KanuClub Graz.[48][49]

Det er også en spesialbygd surfebølge i Almkanalen i nærheten av Salzburg som kalles Almwelle.[50][51]

SveitsRediger

Limmatelven i Zürich har ikke noen stående bølger, men er rasktflytende. Lokale surfere har utviklet et trinsesystem som gjør at man kan surfe oppover elven, kjent oppstrømsurfing.[52]

Nord-AmerikaRediger

CanadaRediger

Habitat 67 er navnet på en stående bølge i Saint Lawrence-elven i Montreal, Quebec, Canada, uformelt oppkalt etter det kjente boligkomplekset Habitat 67 i nærheten. Stedet har blitt et kjent reisemål for elvesurfing og elvepadling. Bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. I nærheten ligger elven Rapides de Lachine (Lachine Rapids), med et sted kalt Big Joe som også kan få bølger på opptil 2 meter.[trenger referanse] Corran Addison var den første som surfet på Habitat-bølgen i 2002. Han har siden drevet en elv-surfeskole (Imagine Surfboards) som siden 2005 har kurset 3500 personer. En konkurrerende surfeskole har årlig kurset 1500 personer siden 2003.

TidevannsurfingRediger

Tidevannsbølger finnes bare på omtrent 60 steder i verden,[53] og vanligvis på steder hvor det kan variere mer enn 6 meter mellom flo og fjære, og hvor det innkommende tidevannet blir skylt inn på en trang elv via en vid bukt.[54][55][56] (Forøvrig er det i Norge størst gjennomsnittlig tidevannsforskjell fra Trondheim til Vardø med nær 2 meter i gjennomsnitt og største forskjell på opp mot 4 meter.[57]) Store tidevannsbølger kan medføre risiko for shipping, men kan også gi gode muligheter for elvesurfing.[54] En elvemunning med traktlignende form kan både øke forskjellen på flo og fjære, samt redusere tiden tidevannsfloden tar ned til et punkt hvor tidevannet kan oppfattes som en plutselig økning i vannstand. Tidevannsbølger oppstår bare mens det flør, og aldri når det fjærer.

Tidevannsbølger kan skape kraftige brøl på grunn av kombinasjonen av turbulens fra bølgefronten, luftbobler i bølgene, sedimenterosjon, vasking av sandbanker og at bølgen treffer hindringer.[58] Tidevannsbølger surfes bare i elver langs kysten, som for eksempel Pororoca i Amazonas-elven eller Severn i Storbritannia.[59][60]

Det kan være hensiktsmessig å bruke hjelm for å beskytte hodet fordi bølgen ofte vil passere steiner og andre hindringer på vei opp elven.

SevernRediger

Surfing i Severn har utviklet seg til en konkurranseidrett hvor dusinvis av surfere kjemper om å surfe lengst mulig. Bølgene tiltrekker seg også kanopadlere og brettseilere. Den nåværende surfemesteren er Dave Lawson fra Gloucestershire som har surfet 9,2 km. Surfeturen varte over 35 minutter, og ble offisielt observert av det britiske surfeforbundet.[61]

PororocabølgenRediger

Pororoca er en tidevannsbølge som kan bli opptil 4 meter høy, og som kan gå så mye som 13 km inn innover fra havet og oppstrøms i Amazonas-elven.

PetitcodiacbølgenRediger

Tidevannsbølgene i Petitcodiac oppstår to ganger om dagen. De starter i Fundybukta og blir drevet oppover elven av verdens høyeste tidevann. I denne elven ble den nåværende nordamerikanske rekorden for elvesurfing på 29 kilometer satt av J. J. Wessels og Colin Withbread den 24. juli 2013.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ "The place, Elven Severn - fødestedet til bar surfing."
  2. ^ a b c Noah Lederman. «SURFING IN MUNICH». The Economist Intelligent Life. Besøkt 6 February 2014.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ a b c Anja Seiler. «Surfers hit the waves in Munich's first summer of legal river surfing». Deutsche Welle. Besøkt 11 February 2014.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ Chanson, H. (2009). «Current Knowledge In Hydraulic Jumps And Related Phenomena. A Survey of Experimental Results». European Journal of Mechanics B. 28 (2): 191–210. doi:10.1016/j.euromechflu.2008.06.004. 
  5. ^ Polarpedia - Vannføring "Vannføring er volum vann som strømmer forbi et gitt tverrsnitt av en elv i løpet av en bestemt tid. Den vanligste enheten som brukes til å måle vannføring, er kubikkmeter per sekund."
  6. ^ Målestasjoner med sanntids-vannføring
  7. ^ Grafer og tabeller fra NVEs målestasjoner.
  8. ^ River Wave Construction and Wave Building - Riverbreak Magazine
  9. ^ a b c Surf and the City
  10. ^ a b c Tok bølgen i elva! | SURF | FRIFLYT.NO
  11. ^ a b 7 things you need to know before going river surfing – Empire Online Store
  12. ^ a b c Elven og dens karakterer - HMS 2011 vedlegg 2 risikoanalyse - BSI Padling
  13. ^ WEB_Overflateredningeboken_lowres.pdf
  14. ^ River-surfing in Oregon: be a pioneer, or a wipeout - oregonlive.com
  15. ^ Stand-up paddler dies Saturday on Arkansas River, marking Colorado’s eighth water death of the season – The Colorado Sun
  16. ^ Klæbygg (40) ute av 71º nord - adressa.no
  17. ^ Bulken Wave | Riverbreak Magazine
  18. ^ Vannfylket | Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland "Vanntemperaturen i Vosso, Oselva og Opo i 1996 året rundt midten av august, da Oselva nådde 19 °C, Vosso hadde 16 °C, mens Opo bare nådde 13 °C pga. bresmeltingen fra Folgefonna. (Arve Tvede/Sverre Mo)"
  19. ^ Flomsonekartprosjektet - Flomberegninger i Vosso, Norges vassdrags- og energidirektorat, 2002, Erik Holmqvist «median [...] vannføring fra 1892 til 2001 ved målestasjonen 62.5 Bulken i utløpet av Vangsvatnet.»
  20. ^ Målinger ved Rathe av Statkraft Produksjon og vassdrag Region Midt, data fra 2017
  21. ^ Vanntemperatur (2008-2010) for Sarpsfoss, hentet fra RAPPORT L.NR. 6099-2010: Økologisk tilstand i Glomma nedenfor Sarpsfossen 2009-2010 - undersøkelser i forbindelse med Borregaards utslipp av organisk materiale
  22. ^ Statistikk for Sarpsfossen fra Eidsivaenergi: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mars 2012. Besøkt 19. august 2011. 
  23. ^ Benjamins Forthuns hemmelighet | SKI | FRIFLYT.NO
  24. ^ Bulken Wave | Riverbreak Magazine
  25. ^ Fosser på Voss | PADLING | FRIFLYT.NO
  26. ^ Surfs up på Bulken | GENERELT | FRIFLYT.NO
  27. ^ Nidelva II Nidelva - elveguide.netrunner.nu
  28. ^ Her surfer de under Sluppen bru - adressa.no
  29. ^ Fredriksstad Blad - Bølgesurf i Glomma
  30. ^ Flomma | SURF | FRIFLYT.NO
  31. ^ TV2.no - Her surfer Joel (45) på Glomma - Det er gode forhold for surfere i elva Glomma like ved Sarpefossen i disse dager.
  32. ^ Fredriksstad Blad - Surf's up - i Glomma!
  33. ^ Flomma 2018 - fftv.no
  34. ^ Sarpsborg Arbeiderblad - Spektakulær padling i helga
  35. ^ Fredriksstad Blad - Østfolds Hawaii
  36. ^ Glommens og Laagens Brukseierforening - Sarpsfoss - Vannføring
  37. ^ Surfet i Oslo sentrum - Dagbladet
  38. ^ Oslo River Wave? The infamous Akerselva's redemption?
  39. ^ Tar bølgen i Figgjoelva - Stavanger Aftenblad
  40. ^ Ingen bølge for surfebølge - Stavanger Aftenblad
  41. ^ - Hårreisende å lage surfebølge - Stavanger Aftenblad
  42. ^ Evje River Waves and Mountain Beach (NO) – Surf Anywhere
  43. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. april 2015. Besøkt 20. februar 2019. 
  44. ^ David Whitley. «Riding the wave of change on Munich’s Eisbach». BBC. Besøkt 6 February 2014.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  45. ^ RB team. «Eisbach». riverbreak - The International River Surf Magazine. Besøkt 6 February 2014.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  46. ^ http://juicemagazine.com/home/munich-surf-open-2005/
  47. ^ David Whitley. «Riding the wave of change on Munich’s Eisbach». BBC. Arkivert fra originalen 20 March 2014. Besøkt 6 February 2014.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  48. ^ murbreak - surfen auf der mur, riversurfing graz
  49. ^ http://riverbreak.com/spots/hauptbruecke-graz-river-mur/ Hauptbrücke - River Surf Spot in Graz, Austria - Riverbreak]
  50. ^ Almwelle - surfing wave : salzburg.info
  51. ^ Almkanal – Projekt Surfwelle - Almkanal
  52. ^ «TeleZüri: ZüriInfo - Upstream Surfing in Zürich». Besøkt 15. juli 2016. 
  53. ^ Surf Blog - Surfing Tidal Bores – The World’s top 7
  54. ^ a b Chanson, H. Environmental, Ecological and Cultural Impacts of Tidal Bores, Benaks, Bonos and Burros. Proc. International Workshop on Environmental Hydraulics IWEH09, Theoretical, Experimental and Computational Solutions, Valencia, Spain, 29-30 Oct., Editor P.A. Lopez-Jimenez et al., Invited keynote lecture, 20 pages (CD-ROM). 
  55. ^ Koch, C. and Chanson, H. (2008). «Turbulent Mixing beneath an Undular Bore Front». Journal of Coastal Research. 24 (4): 999–1007. doi:10.2112/06-0688.1. 
  56. ^ Koch, C. and Chanson, H. Turbulence Measurements in Positive Surges and Bores. Journal of Hydraulic Research, IAHR, Vol. 47, No. 1, pp. 29-40. doi:10.3826/jhr.2009.2954. 
  57. ^ Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and. Oslo: Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. 1983. ISBN 8253719361. 
  58. ^ Chanson, H. (2009). «The Rumble Sound Generated by a Tidal Bore Event in the Baie du Mont Saint Michel». Journal of the Acoustical Society of America. 125 (6): 3561–3568. doi:10.1121/1.3124781. 
  59. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. februar 2007. Besøkt 20. februar 2019. 
  60. ^ http://www.thelongwave.com/buzz/boreriderscom.html
  61. ^ «Severn Bore surfer breaks record». BBC News. 11. april 2006. Besøkt 22. mai 2010. 

Eksterne lenkerRediger