Wikipedia

Ellen Key

svensk forfatter

Ellen Karolina Sofia Key (1849–1926) var en svensk forfatter, pedagog og kvinnesaksforkjemper.[15] Hun er mest kjent som feminist og sexolog.[16]

Ellen Key
Født11. des. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gladhammars församling[2][3]
Død25. apr. 1926[5][6][1][7]Rediger på Wikidata (76 år)
Västra Tollstads församling[5][6][3]
BeskjeftigelseOversetter, skribent,[8][9][10] kritiker,[8] pedagog,[8] Woman's Social and Political Union-medlem, kvinnesaksforkjemper[9]
FarEmil Key[3]
MorSofia Ottiliana Posse
SøskenHedvig Key
NasjonalitetSverige
GravlagtVästerviks gamla kyrkogård (1927–)[11][12]
SpråkSvensk[13][14]
Medlem avSvenska hem
Women’s Social and Political Union
Tolfterna
Married Woman's Property Rights Association
Signatur
Ellen Keys signatur
Ellen Key på Commons
Ellen Key i en utsnitt av maleriet Venner av Hanna Pauli.
Skulptøren Carl Milles og Ellen Key rundt 1915.
Bronsestatue av Ellen Key i Ellen Keys park i Stockholm, utført av Sigrid Fredsmann i 1953.
Ellen Key i talerstolen når Landforeningen for kvinnens politiske stemmerett feirer stemmeretten for kvinner i 1921.

Biografi rediger

Oppvekst rediger

Ellen Key ble født i Gladhammars prestegjeld utenfor Västervik, og var datter av riksdagspolitikeren Emil Key (1822–1892) og grevinnen Sofia Ottiliana Posse (1824–1884). Hun vokste opp på Sundholms herregård i sørlige Tjust. Hun er en del av adelsslekten Posse, og Moren var søskenbarnet til statsminister Arvid Posse.[17] Som barn fikk hun hjemmeundervisning av guvernanter før hun begynte i konfirmasjonstimer hos søstrene Åhlin og ved Rossanderska pikeskolen i Stockholm. Ellers var hun selvlært, og skaffet seg utdannelse blant annet ved å fordype seg i foreldrenes store herregårdsbibliotek.[18]

Allerede i ung alder ble hun farens sekretær og fikk i løpet av vinterhalvårssamlingene i Riksdagen praktisere som vertinne på farens møter med politikere og kulturpersonligheter i Stockholm.[19] Den svenske familien «Key» stammer fra James MacKay som kom til Sverige fra Skottland under trettiårskrigen.[20]

Tidlig yrkesliv og forfatterskap rediger

På 1870-tallet etablerte Key en søndagsskole i hjembyen for barna i området. Etter at Sundsholms gård gikk ut av familiens eie, på grunn av farens konkurs, jobbet hun som lærer ved Anna Whitlocks skole, som hun også var med på å starte. Samtidig holdt hun foredrag ved Stockholms Arbetarinstitutt først og fremst innen litteratur og historie. Hun fikk nasjonal oppmerksomhet som opinionsleder da hun i 1889 holdt foredrag om ytrings- og pressefrihet ved studentforeningen «Verdandi».[19]

Key er kjent som forfatter og pedagog. Som forfatter har hun publisert blant annet en biografi om faren, flere feministiske artikler, bøker om folkeopplysning, arbeiderbevegelse og samtidspolitiske brosjyrer, samt forfatteranalyser. Det mest omtalte verket er Barnets århundrade (1900) som ble oversatt til 26 språk og omhandlet Keys syn på skole og oppvekst, Skönhet för alla (1899), som er hennes estetiske manifest, oppsummeringen av hennes livsfilosofi i Lifslinjer I-III (1903–1906) og Missbrukad kvinnokraft (1896), hvor hun vendte seg fra et forskjells-feministisk perspektiv mot det hun så som kvinnebevegelsens utskeielser.[21]

Ellen Keys ideologi og liv rediger

Ellen Keys ideologiske grunnlag er individualisme, empirisme og humanisme. Hun har mottat både stor beundring, og fått skarp kritikk. Kritikken var blant annet basert på hennes avstand fra kristendommen, som ble sett på som moralsk nedverdigende,[22] hennes kamp for kvinners rettigheter, hennes angivelig «upatriotiske» holdning til fredsspørsmål, og det som ble ansett som en legitimering av eugenikk. Men hun anses å ha bidratt til at samfunnet i større grad setter barns beste i sentrum. Key hadde stor innflytelse på skolesystemet ved at hun, påvirket av Rousseau, avviste autoritær pedagogikk og segregert undervisning.[23]

Hun var en av de mest innflytelsesrike forfatterne i sin tid, også utenfor Sveriges grenser. Hun var venn med, og introduserte de svenske leserne for, Romain Rolland, Rainer Maria Rilke, Martin Buber og Lou Andreas Salomé. I løpet av 1800-tallet var hun også kjenning av datidens store dramatikere, Victoria Benedictsson, Signe Sohlman og Anne Charlotte Leffler. Sammen med matematikeren Sofja Kovalevskaja utgjorde de en viktig del av den radikale forfatterkretsen på 1880-tallet. I løpet av samme tid begynte hennes nære vennskap med blant andre Verner von Heidenstam, Richard Bergh, Hanna Pauli og Oscar Levertin.[24] Flere av disse var en del av den nære vennekretsen som kalte seg Juntan, udødeliggjort i Hanna Paulis maleri Vänner fra i 1907. Hennes vennlige bånd til August Strindberg ble etter hvert til et gjensidig bittert fiendskap, blant annet manifestert i Strindbergs roman Svarta fanor, der Key ble fremstilt under navnet Hanna Paj som en konspiratorisk og usympatisk person. Vitalis Norström skrev boken Ellen Keys tredje rike. En studie av radikalisme (1902) som en kritikk av hele det kulturradikale prosjektet.[25]

Ellen Key var også venn med den amerikanske arkitekten og modernistiske tenkeren Frank Lloyd Wright, selv om de aldri møttes personlig[26]. Kontaktene mellom dem ble administrert av Martha Cheney Borthwick (samboeren til Wright 1909–1914). Disse to bosatte seg i Europa, i et forsøk på å unngå oppmerksomheten til USA og Wrights kone, Catherine Wright, som ikke ønsket skilsmisse. Wright var også med på å introdusere Key til USA, og Borthwick fungerte som engelsk oversetter. Borthwick forlot barna sine for å leve med Wright, noe som ga Ellen Key innsikt i konsekvensene av «fri kjærlighet».[27]

Keys innflytelse på Wright kan sees i utsmykkelsen av hans eget hjem Taliesin i 1913.[28]

Senere år rediger

 
Ellen Keys hjem, Strand.

Etter nesten et tiår på reise i Europa, bestemte hun seg for å slå seg ned ved Ombergs sørlige odde ved Vättern, nær sine to venner Prins Eugen og Verner von Heidenstam. I 1910 til 1911 ble hennes hjem «Strand» bygget, med inspirasjon fra hennes barndomshjem Sundsholm i jugendstil. Her bodde hun i 16 år og brukte mesteparten av tiden på å ta imot gjester fra nær og fjern. I gjesteboken på Strand, som senere ble en turistattraksjon, er det nærmere 4000 navn registrert.[29]

Åreforkalkning og hjerneblødning førte til at hun døde i sitt hjem klokken 12:20 den 26. april 1926. Key ønsket ingen stor oppmerksomhet rundt hennes bortgang, og hun ble derfor begravet i ei eikekiste på en seng av ville blomster og annet grønt fra barndomshjemmet Sundsholm og fra Strand. Hun ble begravet av erkebiskop Nathan Söderblom, og etter å ha blitt kremert i Örebro krematorium, fikk hun sitt siste hvilested i familiegraven på Västerviks kirkegård.[30][31]

Ellen Key som tenker rediger

Keys tankeverden var preget av datidens store idéstrømninger, fremfor alt evolusjonisme og liberalisme. Hun tok til orde for individets frihet til å utvikle seg, men hele tiden med et samfunnsansvar for kollektivet, og for de som ikke har de samme mulighetene[32][33][34] Som pedagog var hun en pioner i å synliggjøre barns rett og mulighet til å utvikle seg etter eget potensial, og påvirket samtidens pedagoger, som for eksempel Maria Montessori.[35] I sitt arbeid for fred, kjempet hun for respekt og forståelse mellom folk. Aller tydeligst var hennes kamp for de mindre heldige, som kom til uttrykk i hennes engasjement for arbeiderklassens kvinner i Stockholm på 1890-tallet. Keys hjem Strand ble bygget om til sommerhjem for disse kvinnene etter hennes død. Hennes visjon om det gode hjem kom til uttrykk dels gjennom skrifter og gjennom byggingen av hjemmet hennes Strand. Det er også som estetiker, påvirket av blant annet Arts and Crafts-bevegelsen og Art Nouveau, at Key utmerket seg mest.[36]

Rasebiologi og eugenikk rediger

Key vokste opp i et liberalt kristent hjem, og kom under oppveksten til å stille spørsmål ved både den statsstyrte kristendommen, så vel som de pietistiske vekkelsesbevegelsene. Fra 1879 studerte hun blant andre Charles Darwin, Herbert Spencer, TH Huxley og Ernst Haeckel. Høsten samme år møtte hun både Huxley og Haeckel i London. Haeckel var preget av naturvitenskap og evolusjonistisk kunnskap og tok til orde for en monistisk tilnærming, som kom til å inspirere Key. Som mange andre på den tiden, trodde hun på Lamarckisme som hevdet at ervervede egenskaper kunne arves. I hennes optimistiske syn på menneskelig utvikling ville individets «livsforlengelse» føre til altruisme og medmenneskelighet. Men siden mennesket ifølge monistisk evolusjonisme utvikler seg biologisk, sosialt og åndelig, må samfunnet også ta ansvar for sine innbyggere som helhet.[37] Keys syn på eugenikk må derfor sess i denne sammenhengen, som var ikke uvanlig blant evolusjonistene og var også utbredt i datidens kulturelle og politiske elite. Hun omfavnet ideene som var ment å produsere en mer raffinert menneskerase. Hun mente at alle barn som har mulighet har rett til utdanning og utvikling. Hennes barnekode fra 1910 er en forløper til barnekonvensjonen, som ble lov i Sverige 1. januar 2020. Key var ekstremt kritisk til kristendommens harde syn på «ekte og uekte barn», en forskjellsbehandling som mer enn noe annet har forfalsket den virkelig etiske oppfatningen av foreldrenes plikter.[38]

Mye av det som diskuteres i første del av Barnets århundrade angående evolusjon, genetikk og rasebiologi er ikke bare utdatert og overspilt, men senere vitenskap har vist at det er feil. Det er likevel umulig å komme unna at Key skriver om rasebiologi og eugenikk på en måte som indikerer manglende evne til empati i de utpekte gruppenes situasjon. I tillegg er det uforenlig med det hun skriver om for eksempel demokrati og barns rettigheter. Hun var en veldig bevisst og dyptfølende person, og det er som om den vitenskapelige tilnærmingen frigjorde henne fra å kritisk analysere konsekvensene av programmet hun tok til orde for.[39]

Kvinners rolle rediger

I boken Missbrukad kvinnokraft og en rekke andre skrifter uttalte Ellen Key seg mot «den tankeløshet som kvinner søker å gå inn i karrierer der de ikke har bruk for sitt feminine temperament, og hvor de derfor produserer middelmådige verdier til ingen glede for seg selv og liten nytte for samfunnet». Ifølge henne var den store feilen med kvinnefrigjøring at den «la hovedvekten på kvinnens arbeid, ikke på hennes arbeidsfelt».[40] Det ville være feil å «ønske kvinnen velkommen i alle mannlige arbeidsfelt». I følge Key består ikke kvinnens frigjøring i at hun prøver å være som mannen, men i at hun utvikler og perfeksjonerer sin særegne natur.«Hun bør vie seg til karrierer der femininitet og morskap kan komme til sin rett – som lærer, lege og sykepleier».[40]

Misbrukt kvinnemakt ble møtt med voldsom kritikk fra feminister og Ellen Key ble stemplet som «frafalne» fra kvinnesaken. Som svar på denne kritikken oppsummerte hun sine grunnleggende ideer om at kvinners rolle i samfunnet var å foredle og menneskeliggjøre. «Kvinner skal ha stemmerett, men ikke for å doble antall menns stemmer, men for å kunne bruke morsrollen i sosialt arbeid.»[41]

Plikten til lykke rediger

Ellen Key mente at det er ethvert menneskes plikt å gjøre det beste ut av sine iboende muligheter, å leve livet sitt fullt og rikt, å holde sjelen i live. «Hvordan skal en menneskesjel forbli i live?» er ifølge Ellen Key «spørsmålet som får unge øyne til å bli store av ild og tårer». Det blir for henne livets og eksistensens store problem. Og svaret er at det skjer ved å hele tiden strebe etter å utvikle sjelens ypperste evner og krefter. Da blir det en lykke å leve, selv om forsakelse, sykdom og lidelse blir et menneskes lodd. Da blir ikke plikten noe som føles som noe pålagt deg utenfra, men den kommer som et indre behov, og derved forvandles også den til lykke.[42] For å få styrke til et slikt liv i lykke og sjelsutvikling, trenger man en ny tro, tro på livet. Det alene er mektig å skjenke livets store lykke, den som opptar og perfeksjonerer hele personligheten. Plikten til lykke blir det nye budet. «Lykke er å føle seg levende på den høyeste måten, man er i stand til.» Lykke er «den rikest mulige utvikling av makt i samsvar med vår egen suverene natur».[42] For de som har det slik, blir ikke plikten et tungt bud, men et behov som springer ut av ens eget vesen. Når han oppfyller en plikt, handler man «i henhold til sin egen høyeste natur». Plikten til lykke krever at man flykter fra alle fornøyelser og nytelser av den typen som mentalt eller fysisk svekker, forråder eller forgifter en selv.[43]

Bygninger og steder oppkalt etter Key rediger

 
Ellen Keyskolan i Västervik.

Ellen Key-institueet har kontor med biblioteket i Västra Tollstad skole i Ödeshög, som har i hovedoppgave å arrangere utstillinger. Instituttet danner et kontaktnettverk for akademisk forskning på Key og hennes interesseområder og finansierer publisering av vitenskapelige arbeider om henne.

Key har blant annet blitt hedret gjennom det såkalte Keyhuset (K-huset) på Campus Valla, som brukes av Linköpings universitets lærerutdanninger. Hun har gitt navnet sitt til Ellen Keyskolan (tidligere Norra högstadiet, før det Högre allmänna läroverket i Västervik). Ellen Keyskolan i Bromsten, som er en steinerskole, er også navngitt etter henne.[44] En annen skole oppkalt etter henne er Ellen Keyskolan i Hisings Backa (tidligere Erikslundskolan) i Gøteborg kommune.[45]

Ellen Key har en gate oppkalt etter seg i Fruängen i Stockholm og en i Linköping, samt en mindre park, ved siden av Birger Jarlsgatan i Stockholm sentrum.

Utvalgt bibliografi rediger

Oversettelser rediger

  • Edward Clodd: Religionenes barndom (Hæggström, 1881)
  • Denis Diderot: Samtale mellom en filosof og en marskalk (oppsummert og oversatt av Ellen Key, Stockholm, 1898) (Fritänkareförbundets ströskrifter, 2)
  • Mamah Bouton Borthwick: The Woman Movement New York, NY: GP Putnam's Sons. 1912. Åpent bibliotek: https://openlibrary.org/books/OL7177140M

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ellen-Key, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Gladhammars kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00098/C/7 (1842-1860), bildid: A0015078_00024», besøkt 6. april 2018, «Ellen Carolina? Sofie,11,20, föräldrar? ? Kongl. Sekret. Emil Key och dess ??? Sofi»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Ulf Wittrock, «Ellen K S Key», side(r) 90, Svensk biografisk leksikon-ID 11453, del av Band 21 (1975-1977), besøkt 17. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30805[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Svenske kirkebøker, «Västra Tollstads kyrkoarkiv, Församlingsböcker. Bunden serie, SE/VALA/00452/A II a/4 (1923-1934), bildid: 00020682_00228», side(r) 229, besøkt 10. april 2018, «Ormbergs Kronopark, Strand äg. Ellen Karolina Sofia Key Författarinna (18)49,11/12,Gladhammar.....»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b church death record, «Västra Tollstads kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VALA/00452/F/1 (1912-1940), bildid: 00020694_00028», side(r) 24, besøkt 10. april 2018, «5, (apr) 25,,1,Ellen Karolina SOfia Key, författarinna från Strand inder Ormbergs kronopark,(18)49 11/12....2229, arteris.cardioskeos + blödningar i hjärn??»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Ellen K S Key», Svensk biografisk leksikon-ID 11453[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Ulf Wittrock; "Ellen K S Key"; Svensk biografisk leksikon-ID: 11453; side(r): 90; besøksdato: 17. mars 2017; del av: Band 21 (1975-1977).
  9. ^ a b https://cs.isabart.org/person/127568; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 127568.
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ Svenskagravar.se, «Key, Ellen Karolina Sofia», besøkt 15. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ oppført som ELLEN KEY ★11/12 1849 ✝ 25.4 1926, Swedish Gravestone ID 96304, besøkt 4. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb135718815; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 135718815.
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 100343139, Wikidata Q16744133 
  15. ^ "Ellen Key", artikel av Ronny Ambjörnsson, Nationalencyklopedin, Band 10, Bokförlaget Bra Böcker, Höganäs 1993, ISBN 91-7024-621-1. s. 583.
  16. ^ . ISSN 1101-2412 https://www.svd.se/a/f9e4d0b5-fb5a-36dd-ace6-38b0957d9b33/ett-borttrangt-stycke-kvinnohistoria. 
  17. ^ Se ätten Posse i Sveriges ridderskaps- och adels-kalender, Volym 6.
  18. ^ Nyström, Louise Hamilton (1913). Ellen Key : her life and her work. New York : G.P. Putnam. 
  19. ^ a b Hällström, Catharina (2008). Från upplevelse till tanke 2 (PDF). 
  20. ^ Key, Ellen (1917). Minnen av och om Emil Key. 
  21. ^ Ambjörnsson, Ronny (2012). Ellen Key : en europäisk intellektuell. [Stockholm] : Albert Bonniers förlag. ISBN 978-91-0-011349-0. 
  22. ^ Lengborn, Thorbjörn (2006). Ellen Key och livsåskådningskampen: skönhetens problematik ur religiösa, pedagogiska, sociala och individualistiska perspektiv. Religionsvetenskapliga skrifter. Åbo: Åbo akademi. ISBN 978-952-12-1654-1. 
  23. ^ Lengborn, Thorbjörn (1977). En Studie i Ellen Keys pedagogiska tänkande främst med utgångspunkt från «Barnets århundrade». Arsböcker i svensk undervisningshistoria. Uppsala: Föreningen för svensk undervisningshistoria. ISBN 978-91-85130-13-9. 
  24. ^ Gram, Magdalena (2008). Ellen Key om böcker och läsning: en studie. Ödeshög: Alvastra förl. ISBN 978-91-976629-0-1. 
  25. ^ (sv) Key, Ellen i Nordisk familjebok (2. utgave, 1910)
  26. ^ (engelsk) (2). 1995. ISSN 0803-8740. doi:10.1080/08038740.1995.9959681 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08038740.1995.9959681. 
  27. ^ Johannesson, Lena (29. mars 2018). «Ett bortträngt stycke kvinnohistoria | Lena Johannesson». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 16. mars 2024. 
  28. ^ (engelsk) (2). 2002-06-01. ISSN 0037-9808. doi:10.2307/991836 https://online.ucpress.edu/jsah/article/61/2/140/59535/Frank-Lloyd-Wright-and-Feminism-Mamah-Borthwick-s. 
  29. ^ Jansson, Hedda (2013). Där livets hav oss gett en strand. Alvastra: Elander. ISBN 9789198096903. 
  30. ^ Kvinnokavalkad : en bilderbok om svenska kvinnors liv 1918-1944, av Ellen Rydelius och Anna Odhe, Bonnier, Stockholm 1946, s. 99ff
  31. ^ Forsström, Axel: "Ellen Key", Ellen Keys Stiftelse Strand, Tranås 1985. s. 21.
  32. ^ Key, Ellen (1889). Några tankar om huru reaktioner uppstå, jämte ett genmäle till d:r Carl von Bergen samt om yttrande och tryckfrihet. Stockholm: Bonnier. 
  33. ^ Key, Ellen; Jansson, Hedda (2006). Några tankar om yttrande- och tryckfrihet. Ödeshög: Ellen Keyinstitutet. ISBN 978-91-976336-3-5. 
  34. ^ Lindén, Claudia (2002). «Om kärlek : litteratur, sexualitet och politik hos Ellen Key». Besøkt 16. mars 2024. 
  35. ^ Pironi, Tiziana (2010). «From Ellen Key to Maria Montessori: planning new educational spaces for childhoodDa Ellen Key a Maria Montessori: la progettazione di nuovi spazi educativi per l’infanzia». [object Object]. doi:10.6092/ISSN.1970-2221/1767. Besøkt 16. mars 2024. 
  36. ^ Key, Ellen (2006). Skönhet för alla. Ödeshög: Lettland. ISBN 9789197633628. 
  37. ^ Sanner, Inga (1995). Att älska sin nästa såsom sig själv: om moraliska utopier under 1800-talet. Stockholm: Carlsson. ISBN 978-91-7798-933-2. 
  38. ^ Bernt Gustavsson "Ellen Key och bildningen" 2022
  39. ^ Hartman, Sven (2020). Att främja livet i dess utveckling, Om Ellen Keys pedagogik. Stockholm: Författares bokmaskin. ISBN 9789198026986. 
  40. ^ a b Grimberg, Carl. «94 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (svensk). Besøkt 16. mars 2024. 
  41. ^ Grimberg, Carl. «95 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (svensk). Besøkt 27. mai 2023. 
  42. ^ a b Grimberg, Carl. «93 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (svensk). Besøkt 27. mai 2023. 
  43. ^ Grimberg, Carl. «94 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (svensk). Besøkt 27. mai 2023. 
  44. ^ «Om Ellen keyskolan». EKS (engelsk). Besøkt 26. november 2023. 
  45. ^ «Ellen Keyskolan F-6». goteborg.se. Besøkt 25. oktober 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ellen_Key&oldid=24337510»