Tjust
Tjust var et av de små folklandene i middelalderen, mange av landene kom senere til å bli landskapet Småland.
I middelalderen var det delt i to herreder, Norra Tjusts härad og Södra Tjusts härad. Men som oftest var begge herredene forent i et tinglag med tingsted i Gamleby.
Tjust eller Tjustbygden er idag nærmest synonymt med Västervik kommune men det historiske området omfattet også de sørlige delene i kommunene Åtvidaberg og Valdemarsvik samt Locknevi forsamling i Vimmerby kommune.
rediger
Hvor navnet Tjust kommer fra er det ingen som med sikkerhet vet. En teori som virker sannsynlig er at det er synonymt med det fornskandinaviske ordet «thiod»; «folk» som i «Svithjod»; svearnas folk. Etymologiskt er det et ord som finnes i mange indoeuropeiske språk, som betyr «tysk». «Tysk» kan også herledes til «thiod» såsom også det italienske ordet for tysk, «tedesco». Tjust uttales med langt 'u'.
Geografi rediger
Området er særpreget og skiller seg fra øvrige deler av Smålandskysten. Landskapet domineres av et flertal langstrukne sprekker som strekker seg gjennom området og bilder lange havviker. I gamle dager dro folk sine båter over de smale landtungene mellom vikene. Disse snarveiene mellom vannene ble kallet ed. Ordet ed forekommer i flere av bygdens navn, som Hjorted, Östra Ed og Edsbruk. Mellom sprekkdalene ligger store skogområden med innslag av fjellknauser. Dette gjør at store deler av området er lite egnet til jordbruk.
Regional tilhørighet rediger
Tjustbygden er det området som ligger mest avskilt fra øvrige bygder i Småland og har tradisjonelt hatt minst like mye samrøre med Östergötland som med Småland. Dette gjelder også i modernere tid da sjøtransport har fått en alt mindre betydning i forhold til veitransport. Avstanden til Linköping er betydelig kortere en til de større smålandske byene Kalmar og Växjö.
Et tydelig tegn på Tjusts langvarige orientering mot nord er bygdens særpregede dialekt. Dialekten er i lingvistisk mening ikke en småländsk dialekt, men mer en variant av den östgötske dialeketen.