Elisabeth Gording Stang

Jurist, forsker og professor innen barnerett, barnevern, forvaltningsrett og menneskerettigheter

Elisabeth Gording Stang (født 1966) er en norsk jurist, forsker og professor innen barnerett, barnevern, forvaltningsrett og menneskerettigheter.[2]

Elisabeth Gording Stang
Født1966[1]Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1994)
dr.juris (2007)
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedOslomet – storbyuniversitetet
FagfeltBarnerett

Utdanning og arbeid rediger

Utdanning rediger

Fra 1993 til 1994 var Stang vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. I 1994 leverte hun avhandlingen sin om tvangsadopsjon i barnevernet, og fikk graden cand.jur.

Stang ble dr.juris i 2007 med avhandlingen «Det er barnets sak. Barnets rettsstilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4». Avhandlingen var utgangspunkt for boken Det er barnets sak, som ble utgitt samme år.[2]

Arbeid og verv rediger

Etter avhandlingen fikk Stang jobb som sekretariatsleder for utvalget som evaluerte barneombudsordningen i Barne- og familiedepartementet (NOU 1995: 26), og mellom 1996 og 1997 hadde hun et fem måneders forprosjekt om hjelpetiltak i barnevernet finansiert av Norges forskningsråd (NFR) ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Etter det fikk hun midler fra NFR til et doktorgradsprosjekt om samme tema.

Fra 2004 til 2005 var Stang sekretær for Rådet for taushetsplikt og forskning, oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet (da Justis- og politidepartementet).

I 2008 ble Stang ansatt som førsteamanuensis i rettsvitenskap på barnevernutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2018 Oslomet – storbyuniversitetet).

Fra 2011 til 2014 hadde Stang permisjon fra undervisningsstillingen og jobbet som forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Fra 2008 til 2016 har Stang vært redaksjonsmedlem i det nordiske tidsskriftet Retfærd.

Fra 2016 har hun vært ansatt som professor ved HiOA/Oslomet, hvor hun også er initiativtaker og leder for en tverrfaglig forskergruppe med fokus på barn, rettssikkerhet og sosialt arbeid.

I 2017 ble Stang valgt inn som styremedlem i stiftelsen Scheibler.[2]

Stang er aktiv i tre forskningsgrupper ved Oslomet: Hun er medlem av forskningsgruppene Barn, familie og sosialt arbeid (BAFSA)[3] og Barn og migrasjon (BAM)[4] og forskningsgruppeleder for Barn, familier, rettsikkerhet og sosialt arbeid (BRA)[5].

Nominasjoner rediger

I 2016 ble Stang nominert av Juristforbundet til Akademikerprisen, og samme år nominerte studenter henne til Morgenbladets pris for beste foreleser.

I 2017 ble Stangs artikkel «Forslaget til ny barnevernlov. Rettighetsfesting, strukturendring og språkrevisjon»[6] nominert til beste tidsskriftartikkel av Tidsskriftet for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB).[2]

Publikasjoner og forskningsresultater rediger

Vitenskapelige publikasjoner (utvalg) rediger

  • 2018 – Stang, Elisabeth Gording: Emergency Placements: Human Rights Limits and Lessons. Falch-Eriksen, Asgeir; Backe-Hansen, Elisabeth (Red.). Human Rights in Child Protection Implications for Professional Practice and Policy. 8. s. 147-165. Palgrave Macmillan.
  • 2017 – Lidén, Hilde; Stang, Elisabeth Gording; Eide, Ketil: The gap between legal protection, good intentions and political restrictions : Unaccompanied minors in Norway. 20 s. Social Work & Society. Vol. 15.[7][8]
  • 2017 – Stang, Elisabeth Gording. Relasjonsrett - en barnevennlig rettsvitenskapelig optikk. Hartlev, Mette; Jørgensen, Stine; Aune, Helga; Hellum, Anne (Red.). Ketsch me if you can. Sociale rettigheder og ligestilling. 23. s. 318-328.
  • 2017 – Stang, Elisabeth Gording: Forslaget til ny barnevernlov. Rettighetsfesting, strukturendring og språkrevisjon. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Vol. 15.
  • 2016 – Vindegg, Jorunn; Stang, Elisabeth Gording: Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering. Tidsskriftet Norges Barnevern. Vol. 93.[9]
  • 2016 – Stang, Elisabeth Gording: Barnets beste på vei inn i strafferetten. Førde, Reidun; Kjelland, Morten; Stridbeck, Ulf (Red.). Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt Festskrift til Aslak Syse. s. 435-448. Gyldendal Juridisk.
  • 2015 – Stang, Elisabeth Gording: The Child's right to protection of private life and Family life. Mahmoudi, Said; Leviner, Pernilla; Kaldal, Anna; Lainpelto, Katrin (Red.). Child-friendly Justice: A Quarter of a Century of the UN Convention on the Rights of the Child. part 3. s. 256-270. Brill Nijhoff.
  • 2015 – Stang, Elisabeth Gording: Grunnloven § 104 - en styrking av barns rettsvern? Andersland, Geir Kjell (Red.). De Castbergske barnelover 1915-2015. 4. s. 102-139. Cappelen Damm Akademisk.
  • 2015 – Stang, Elisabeth Gording; Hydle, Ida: Barn i fengsel - også barnevernets ansvar. Tidsskriftet Norges Barnevern.
  • 2014 – Stang, Elisabeth Gording: Et barnevern i skvis mellom barnelov og barnevernlov. Finstad, Liv; Lomell, Heidi Mork (Red.). Motmæle. En antologi til Kjersti Ericsson, Cecilie Høigård og Guri Larsen. kapittel. Novus Forlag.

Fagbøker og lærebøker rediger

  • 2016 – Stang, Elisabeth Gording; Sveaass, Nora: Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid. ISBN 978-82-05-48171-8. 207 s. Gyldendal Akademisk.

Forskningsrapporter rediger

  • Stang, Elisabeth Gording (2018). Kontakt og samvær etter omsorgsovertakelse - en utviklingspsykologisk og juridisk utredning på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. 155 s.
  • Stang, Elisabeth Gording (2017). Høringsuttalelse til NOU 2016:16 Ny barnevernlov. Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsvitenskap. 14 s.
  • Hydle, Ida Marie; Stang, Elisabeth Gording (2016). Ungdomsenheten og det tverretatlige teamet ved Bjørgvin fengsel. en forskningsbasert evaluering. ISBN 978-82-7894-572-8. 238 s.
  • Köhler-Olsen, Julia; Stang, Elisabeth Gording; Bø, Bente Puntervold (2016). Høringsuttalelse til endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II). 8 s.
  • Bakketeig, Elisiv; Stang, Elisabeth Gording; Madsen, Christian; Stefansen, Kari; Smette, Ingrid (2014). Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. ISBN 978-82-7894-536-0. 176 s.
  • Stang, Elisabeth Gording; Lidén, Hilde (2014). Barn i asylsaker. Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn. 234 s.
  • Stang, Elisabeth Gording; Aamodt, Hilde Anette; Sverdrup, Sidsel; Kristofersen, Lars B; Winsvold, Aina (2013). Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. ISBN 978-82-7894-460-8. 187 s.
  • Innvær, Simon; Stang, Elisabeth Gording; Ohls, Carolina; Hoel, Sigrun (2009). En kartlegging av opplæringstilbud om barnekonvensjonen i aktuelle utdanninger. ISBN 978-82-579-4708-8. 99 s. Høgskolen i Oslo og Akershus.
  • Stang, Elisabeth Gording (2008). Barn, tortur og retur. Den rettslige betydningen av barnespesifikke former for tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling i asylsaker, herunder barns returvern. ISBN 978-82-8063-076-6. 145 s.
  • Stang, Elisabeth Gording; Sandberg, Kirsten (2007). Det er barnets sak. En analyse av barnevernets hjelpetiltak og barnets rettsstilling i saker etter barnevernloven § 4-4 (Dr.juris-avhandling). 487 s. Universitetet i Oslo.

Referanser rediger

  1. ^ www.proff.no, besøkt 12. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Elisabeth Gording Stang - Juridika». juridika.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  3. ^ OsloMet - storbyuniversitetet. «Barn, familie og sosialt arbeid (BAFSA)». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 19. november 2020. 
  4. ^ OsloMet - storbyuniversitetet. «Barn og migrasjon (BAM)». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 19. november 2020. 
  5. ^ «Forskningsgruppen Barn, familier, rettssikkerhet og sosialt arbeid». Oslo met. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 20. november 2020. 
  6. ^ Stang, Elisabeth Gording (2017). «Forslaget til ny barnevernlov. Rettighetsfesting, strukturendring og språkrevisjon». Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 03 (norsk). 15: 191–212. ISSN 0809-9553. doi:10.18261/issn.0809-9553-2017-03-02. Besøkt 19. november 2020. 
  7. ^ «The gap between legal protection, good intentions and political restrictions : Unaccompanied minors in Norway». Social Work & Society, vol. 15. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  8. ^ Social Work & Society https://web.archive.org/web/20190712090638/https://www.socwork.net/sws. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  9. ^ «Tidsskriftet Norges Barnevern». www.idunn.no (norsk). Besøkt 19. november 2020. 

Eksterne lenker rediger