Dietrich von Hildebrand
Dietrich von Hildebrand (født 12. oktober 1889 i Firenze i Italia, død 26. januar 1977 i New Rochelle i New York i USA) var en tysk katolsk filosof og teolog. Pave Pius XII kalte ham uformelt for 1900-tallets kirkefader, og han var en av Johannes Paul IIs favoritter.
| Dietrich von Hildebrand | |||
|---|---|---|---|
_%C2%A9_Max_Fenichel_(1885%E2%80%931942)_OeNB_9802368.png) | |||
| Født | 12. okt. 1889[1][2][3][4] Firenze | ||
| Død | 26. jan. 1977[2][3] (87 år) New Rochelle New York[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teolog, universitetslærer, filosof, motstandskjemper, sosiolog, etiker | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Ektefelle | Alice von Hildebrand (1959–) | ||
| Far | Adolf von Hildebrand | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, virke i Tyskland rediger
Dietrich von Hildebrand vokste opp i en sekularisert protestantisk kunstnerfamilie i Firenze som sønn av skulptøren Adolf von Hildebrand. Da han ble 15 år gammel ble han sendt til Tyskland for videre skolegang. Han konverterte i 1914 til katolisismen.
Han studerte ved universitetet i München og universitetet i Göttingen, under Edmund Husserl, og var ekstraordinær professor i München. Gjennom sin kontakt med Husserl ble han fenomenolog, og virket i samme etterfølgelse som Adolf Reinach, og mente at det var mulig å oppstille en materiell etikk der verden med nødvendighet gir visse verdisvar (beundring, glede, nysgjerrighet, handlinger, etc).
Flyktning fra Nazi-Tyskland rediger
Han var uttalt og høyrøstet motstander av Adolf Hitler og nazismen, og måtte derfor flykte til Wien i Østerrike i 1933, da Hitler grep makten i Tyskland. Med støtte fra den østerrikske kansleren Engelbert Dollfuß grunnla han en antinazistisk ukeavis, Der Christliche Ständestaat. Av den grunn ble han i hjemlandet dømt in absentia til døden.
Da Hitler rykket inn i Østerrike i 1938 flyktet han atter en gang. Han tillbragte elleve måneder i Sveits, i nærheten av Fribourg, og flyttet så til Fiac i Frankrike, i nærheten av Toulouse, og begynte å undervise ved Det katolske universitet i Toulouse. I 1940 invaderte nazistene Frankrike, og von Hildebrand gikk under jorden. Med hjelp av noen franskmenn, blant andre Edmond Michelet, som utviste stor heroisme, og hjelp fra den amerikanske journalisten Varian Fry, kunne han sammen med sin hustru, sønn og svigerdatter flykte til Portugal. Derifra tok de en båt til Brasil, og så videre til New York.
I New York ble han professor i filosofi ved jesuittordenens Fordham University på Rose Hill i The Bronx.
Hildebrand trakk seg tilbake i 1960, og brukte resten av sitt liv på at skrive mange bøker både på tysk og engelsk. Han ble en sterkt kritiker av mange av de måter Det andre Vatikankonsil (1962-1965) ble implementert, særdeles på liturgiens område. På grunn av dette hjalp han med å fremme verdsettelsen av den tradisjonelle messe.[6] Han var viserektor for Luigi Villas Chiesa viva[7] Hans personalistiske arbeider — for eksempel om personers frihet og om det unitive endemål av seksuelt samleie — hjsalp også med å berede veien for mange aspekter ab Vatikankonsiles læredokumenter, og Hildebrand gikk alltid inn for at Konsilets tekster måtte leses ut fra den katolske kirkes tradisjon. Han var en av grunnleggene av Una Voce America. Hans samlede verker ble utgitt i ti bind i Regensburg fra 1971.
Han var først gift med Margaret Denck (død 1957), og siden, fra 1959, med Alice Jourdain (født 1923), også hun teolog og filosof. Han var en av grunnleggerne av Una Voce America.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3801, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Dietrich Von Hildebrand, InPhO ID thinker/3211, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20020130005, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hildebrand, Dietrich von (1973). Der verwüstete Weinberg (tysk). Regensburg: Habbel.
- ^ Heckenkamp, Kathleen. «In Defense of Fr. Luigi Villa» (PDF). Star of the Stormy Sea (Quarterly newsletter). Oconomowoc: The Apostolate of Our Lady of Good Success. s. 2–5.
Litteratur rediger
- Filosofi og teologi
- Stanislaw T. Zarzycki: Spiritualität des Herzens. Die philosophisch-theologischen Grundlagen bei Dietrich von Hildebrand. Aus dem Polnischen übersetzt von Herbert Ulrich. Pneuma, München 2010. ISBN 978-3942013031
- Valentina Gaudiano: Die Liebesphilosophie Dietrich v. Hildebrands. Ansätze für eine Ontologie der Liebe. Karl Alber Freiburg/München (Thesen 55), Diss. Univ. München 2013.
- Ciril Rütsche: Person und Religion. Eine Darstellung der Religionsphilosophie Dietrich von Hildebrands (Tübinger Studien zur Theologie und Philosophie 26) Diss. Univ. Tübingen 2016; Narr Francke Attempto 2017.
- Markus Enders: Liebe als „affektivste Wertantwort“. Dietrich v. Hildebrands (1889–1977) wertphilosophisches Verständnis der Liebe und seine tugendethischen Implikationen. In: Winfried Rohr (Hg.): Liebe – eine Tugend? Das Dilemma der modernen Ethik und der verdrängte Status der Liebe. Springer VS, Wiesbaden 2018, S. 265–292. doi:10.1007/978-3-658-17874-1_12
- Filosofilexikonet, red. P.Lübcke
- Person og biografi
- Alice von Hildebrand: Die Seele eines Löwen: Dietrich von Hildebrand. (Vorwort von Joseph Kardinal Ratzinger), VDM 2003, ISBN 3-936755-15-9
- The Soul of A Lion, Ignatius Press, 2000, ISBN 0-89870-801-X
- Klemens Wittebur: Die Deutsche Soziologie im Exil. 1933–1945. Lit, Münster/Hamburg 1991 (Dissertationsschrift von 1989), S. 63 f.
- Dietrich von Hildebrand, Josef Seifert, Paul Stöcklein, Ernst Wenisch (utg.): Dietrich von Hildebrands Kampf gegen den Nationalsozialismus. (Internationale Akademie für Philosophie im Fürstentum Liechtenstein). Universitätsverlag C. Winter, Heidelberg 1998, ISBN 978-3-82530778-3
- (de) Karin Groll: «HILDEBRAND, Dietrich von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 845–846.