Edmund Gustav Albrecht Husserl (født 8. april 1859 i Proßnitz i Mähren, død 27. april 1938 i Freiburg im Breisgau) var en tysk filosof.

Edmund Husserl
FødtEdmund Gustav Albrecht Husserl
8. apr. 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Prostějov
Død27. apr. 1938[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (79 år)
Freiburg im Breisgau
BeskjeftigelseMatematiker, filosof, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor (1883) (deles ut av: Universitetet i Wien, studieretning: matematikk)
professor (1901–)[6]
Jus docendi (1887–) (utdannet ved: Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg)[6]
Utdannet vedUniversitetet i Wien (18811883) (akademisk grad: doktor, studieretning: matematikk)[6]
Universitetet i Leipzig (–1878) (studieretning: matematikk, fysikk)[7]
Humboldt-Universität zu Berlin (18781881) (studieretning: matematikk)[7]
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Doktorgrads-
veileder
Leo Koenigsberger
Carl Stumpf
EktefelleMalvine Husserl[8]
SøskenHeinrich Husserl
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Det tyske riket
Medlem avHeidelberger Akademie der Wissenschaften (1917–) (ekstraordinær medlem)[9]
American Academy of Arts and Sciences
Påvirket avBernhard Bolzano, Carl Stumpf, Theodor Lipps, Franz Brentano, Gottlob Frege, Immanuel Kant

Minneplate for Edmund Husserl i Prostějov, Tsjekkia. Teksten oversatt: Filosof Edmund Husserl. Født 8. april 1859 i Prostějov.

Husserl regnes som grunnleggeren av fenomenologien, og hadde bl.a. stor betydning for eksistensialistene Martin Heidegger, Maurice Merleau-Ponty og Jean-Paul Sartre.

Biografi rediger

Han ble født i en tyskspråklig jødisk familie i den daværende østerrikske provinsen Mähren (i dag en del av Tsjekkia). Etter å ha fullført gymnasiet i Olmütz, begynte han å studere astronomi, matematikk, fysikk og filosofi i Leipzig (1876–1878). Der møtte han Thomas Masaryk, senere president av Tsjekkoslovakia, som overtalte Husserl til å satse på filosofi. Dermed begynte den unge Husserl å lese Descartes, britisk empirisme, Leibnitz og Berkeley.

De neste tre årene fortsatte han å studere matematikk ved Universitetet i Berlin (1878–1881). I denne perioden studerte han spesielt Thomas HobbesDe Cive, Alexander Bains Mind and Body, Baruch de Spinozas Ethica og en del verker av Schopenhauer.

I 1882 tok han doktorgraden i Wien over emnet Theorie der Variationsrechnung.

Årene 1883–1884 avtjente Husserl militærtjeneste, og tiden ble brukt til å studere Georg Wilhelm Friedrich Hegels Phänomenologie des Geistes, verker av Aristoteles og Herbert Spencer.

I årene 1884–1885 fulgte han Brentanos forelesninger over deskriptiv og fenomenologisk psykologi, og fikk veiledning av Brentano frem til 1886, og i 1886 fulgte hans habilitasjon (professorkompetanse) i Halle med et psykologisk arbeide over Begriff der Zahl. Møtet med Brentano kjennetegnes gjerne som Husserls filosofiske omvendelse. I Brentanos undervisning innså han at filosofi er en vitenskap, en fundamental vitenskap som er grunnlaget for alle andre vitenskaper. Brentano ledet Husserl til å studere David Hume og Ernst Mach. Det var Brentanos analyse av intensjonalitet som førte til at Husserl senere skulle oppdage fenomenologien. I perioden 1887-1901 får Husserl en akademisk stilling ved Universitetet i Halle

Etter sitt ekteskap med Malvine Steinschneider (1887) fikk han med sin Philosophie der Arithmetik. Psychologische und logische Untersuchungen (1891) den kritiske oppmerksomhet fra logikeren Gottlob Frege. I lys av hans psykologimekritikk skrev han frem til århundreskiftet omfangsrike logiske undersøkelser, som utviklet seg til hans første fenomenologiske hovedverk Logische Untersuchungen. Erste Teil: Prolegomena zur reinen Logik (1900), og førte til et kall som professor ved Georg-August-Universität Göttingen i Göttingen (ekstraordinarius). Her ble han bl.a. kjent med matematikeren David Hilbert, filosofene Wilhelm Dilthey, Max Scheler og Karl Jaspers samt dikteren Hugo von Hofmannsthal.

I 1916 — midt under den første verdenskrigen, hvor hans sønn falt — etterfulgte Husserl nykantianeren Heinrich Rickert som professor i Freiburg. Hans verk Ideen zu einer reinen Phänomenologie und phänomenologischen Philosophie (1913) var utslagsgivende for kallet.

I 1918 grunnla han Freiburger phänomenologische Gesellschaft. Hans første assistent var jødinnen Edith Stein (senere katolsk nonne), hun ble 1919 avløst av Martin Heidegger, som i sitt hovedverk Sein und Zeit (1927) om læreren skrev:

«Wenn die folgende Untersuchung einige Schritte vorwärts geht in der Erschließung der 'Sachen selbst', so dankt das der Verfasser in erster Linie Edmund Husserl, der den Verfasser während seiner Freiburger Lehrjahre durch eindringliche persönliche Leitung und durch freieste Überlassung unveröffentlichter Untersuchungen mit den verschiedensten Gebieten phänomenologischer Forschung vertraut machte.»

Heidegger etterfulgte Husserl som professor i Freiburg i 1928.

Husserls siste leveår begynte med en rekke foredragsreiser (Amsterdam, Paris, Frankfurt am Main, Berlin, Halle, Wien, Praha). Samtidig skrev han et tredje hovedverk: Die Krisis der europäischen Wissenschaften und die transzendentale Phänomenologie (1936) hvor han omdanner sin fenomenologi til en livsverdenens ('Lebenswelt') fenomenlogi.

Bibliografi rediger

  • Über den Begriff der Zahl. Psychologische Analysen (1887)
  • Philosophie der Arithmetik. Psychologische und logische Untersuchungen (1891)
  • Logische Untersuchungen. Erste Teil: Prolegomena zur reinen Logik (1900)
  • Logische Untersuchungen. Zweite Teil: Untersuchungen zur Phänomenologie und Theorie der Erkenntnis (1901)
  • Philosophie als strenge Wissenschaft (1911)
  • Ideen zu einer reinen Phänomenologie und phänomenologischen Philosophie. Erstes Buch: Allgemeine Einführung in die reine Phänomenologie (1913)
  • Vorlesungen zur Phänomenologie des inneren Zeitbewusstseins (1928)
  • Formale und transzendentale Logik. Versuch einer Kritik der logischen Vernunft (1929)
  • Mèditations cartèsiennes (1931)
  • Die Krisis der europäischen Wissenschaften und die transzentale Phänomenologie: Eine Einleitung in die phänomenologische Philosophie (1936)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmund-Husserl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117900, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 18914, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Sei du selbst. Eine Geschichte der Philosophie. Band 3.[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Sei du selbst. Eine Geschichte der Philosophie. Band 3., besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Au café existentialiste, side(r) 489[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ HAdW member ID 738[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger