Sovjetunionens kommunistiske parti
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP)[a] var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.
Sovjetunionens kommunistiske parti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Sovjetunionen (30. desember 1922–) | ||
| Offisielt navn | Российская коммунистическая партия (большевиков) (КПСС) | ||
| Leder(e) | Josef Stalin, Nikita Khrusjtsjov, Leonid Bresjnev, Jurij Andropov, Konstantin Tsjernenko, Mikhail Gorbatsjov, Vladimir Ivasjko | ||
| Grunnlegger(e) | Vladimir Lenin | ||
| Grunnlagt | 1. mars 1898 | ||
| Nedlagt | 29. august 1991 | ||
| Forgjenger | Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) | ||
| Etterfølger | Union of Communist Parties – Communist Party of the Soviet Union, Communist Party of the Soviet Union, kommunistpartiet i den føderative sosialistrepublikken Russland | ||
| Hovedkvarter | Moskva | ||
| Avis | Pravda | ||
| Ungdomsorg. | Komsomol | ||
| Antall medlemmer | 19 468 786 (1988) | ||
| Ideologi | Marxisme-leninisme (1920-årene–) sovjetisk patriotisme | ||
| Politisk posisjon | Venstreekstremisme venstresiden | ||
| Slagord | Proletarer i alle land, foren dere! | ||
| Hymne | Internasjonalen | ||
På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.
SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).
Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.
Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.
SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Navn
rediger- Bolsjevik-fraksjonen vokste frem innenfor RSDAP som en de facto politisk blokk adskilt fra mensjevikene.
- Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti ble formelt splittet i 1912. Fra da av var bolsjevikene kjent som RSDAP (bolsjevikene), RSDAP (b). (Russisk: Росси́йская Социал-демократи́ческая Рабо́чая Па́ртия (большевико́в) , РСДРП(б)).
- I 1918 tok partiet navnet Russlands Kommunistparti (bolsjevikene). (Russisk:Росси́йская Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , РКП(б)).
- I 1925 ble partiet omdøpt til All-Unions Kommunistpartiet (bolsjevikene) (Russisk: Всесою́зная Коммунисти́ческая Па́ртия (большевико́в) , ВКП(б)).
- I 1952 ble partiet omdøpt til Sovjetunionens kommunistiske parti.
Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske parti
rediger| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 1 |  |
Josef Vissarionovitsj Stalin (1878–1953) |
3. april 1922 | 5. mars 1953 |
| 2 |  |
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (1902–1988) |
5. mars 1953 | 14. mars 1953 |
| 3 |  |
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) |
14. mars 1953 | 14. oktober 1964 |
| 4 |  |
Leonid Iljitsj Bresjnev (1907–1982) |
14. oktober 1964 | 10. november 1982 |
| 5 |  |
Jurij Vladimirovitsj Andropov (1914–1984) |
12. november 1982 | 9. februar 1984 |
| 6 |  |
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (1911–1985) |
9. februar 1984 | 10. mars 1985 |
| 7 |  |
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) |
11. mars 1985 | 24. august 1991 |
| 8 | Vladimir Antonovitsj Ivasjko (1932–1994) (fungerende, kuppmaker) |
24. august 1991 | 29. august 1991 |
Se også
redigerFotnoter
redigerReferanser
rediger
Eksterne lenker
rediger- (en) Communist Party of the Soviet Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
