Det demokratiske borgerparti

politisk parti i Tsjekkia

Det demokratiske borgerparti (tsjekkisk: Občanská demokratická strana, ODS) er et liberalkonservativt politisk parti i Tsjekkia. Det regnes til den konservative partifamilien.

Det demokratiske borgerparti
LandTsjekkia
Leder(e)Petr Fiala (18. januar 2014–)[1]
Grunnlegger(e)Václav Klaus
Grunnlagt21. april 1991
HovedkvarterPraha
Antall medlemmer 14 123[2] (2016)
IdeologiKonservatisme euroskeptisisme markedsliberalisme
Politisk posisjonSentrum-høyre høyresiden
Europeisk tilknytningEuropeiske konservative og reformatorer
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
Nettstedwww.ods.cz (cs)

Kommunistregimet i Tsjekkoslovakia falt under fløyelsrevolusjonen i 1989, etter påtrykk fra demokratibevegelsen Borgerforum. Motsetninger innen Borgerforum kom snart til overflaten. Václav Klaus og andre frimarkedstilhengere brøt ut og dannet Det demokratiske borgerparti i 1991. Klaus ble Tsjekkias første statsminister etter den fredelige delingen av Tsjekkoslovakia ved utgangen av 1992. Partiet ønsket egentlig å unngå statsdelingen.[3][4]

Det demokratiske borgerparti har vært utenriks- og sikkerhetspolitisk orientert mot Storbritannia og USA.[5][6] Partiet har vært pådrivere for Tsjekkias NATO-medlemskap og oppfordret til å stemme for EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 2003. Partiet er likevel motstrebende til europeisk integrasjon og har forhindret at Tsjekkia har blitt med i eurosonen.[5][7] Partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Gruppen av europeiske konservative og reformatorer, som Det demokratiske borgerparti grunnla sammen med de britiske toryene.[6][8]

Etter en politisk skandale og påfølgende regjeringskrise i 2013 har Det demokratiske borgerparti hatt et formalisert samarbeid med partiene TOP 09 og KDU–ČSL. Samarbeidet heter på tsjekkisk Spolu, «Sammen». I 2021 kom de tilbake til regjeringsmakten,[9] og i 2023 støttet de Petr Pavels kandidatur i presidentvalget.[10]

Partiledere

rediger
Partileder Tiltrådte Fratrådte Kommentar
Václav Klaus
 
21. april 1991 15. desember 2002 Statsminister 1992–1997,
president 2003–2013
Mirek Topolánek
 
15. desember 2002 13. april 2010 Statsminister 2006–2009
Petr Nečas
 
20. juni 2010 17. juli 2013 Statsminister 2010–2013
Petr Fiala
 
18. januar 2014 Statsminister siden 2021

Valghistorikk

rediger

Om Det demokratiske borgerparti har stilt i valgforbund med andre partier, er stemmetall for hele valgforbundet, mens mandattallet er for partiet alene.

Valg til Tsjekkias deputertkammer
Valg Stemmer Mandater
# %
1992 1 924 483 29,7
66 / 200
1996 1 794 560 29,6
68 / 200
1998 1 656 011 27,7
63 / 200
2002 1 166 975 24,5
58 / 200
2006 1 892 475 35,4
81 / 200
2010 1 057 792 20,2
53 / 200
2013 384 174 7,7
16 / 200
2017 572 962 11,3
25 / 200
2021 1 493 905 27,8
34 / 200
Valg til Tsjekkias senat

Alle resultatene er fra 2. valgomgang.

Valg Stemmer Mandater
# %
1996 1 134 044 49,2
32 / 81
1998 210 156 39,1
26 / 81
2000 166 133 29,5
22 / 81
2002 284 537 34,6
26 / 81
2004 257 861 53,8
37 / 81
2006 289 568 50,4
41 / 81
2008 266 731 32,4
35 / 81
2010 225 708 33,1
25 / 81
2012 117 990 23,0
15 / 81
2014 53 149 11,2
14 / 81
2016 48 609 11,5
10 / 81
2018 116 736 27,8
16 / 81
2020 82 377 18,2
18 / 81
2022 111 071 23,2
24 / 81
Valg til Europaparlamentet
Valg Stemmer Mandater
# %
2004 700 942 30,0
9 / 24
2009 741 946 31,5
9 / 22
2014 116 389 7,7
2 / 21
2019 344 885 14,5
4 / 21

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.irozhlas.cz/zpravy-domov/petr-fiala-byl-opet-zvolen-predsedou-ods-nemel-protikandidata_1801131258_jgr; besøksdato: 12. januar 2020.
  2. ^ https://moje.ods.cz/; besøksdato: 4. februar 2017.
  3. ^ Hanley, Sean (2008). The New Right in the New Europe: Czech Transformation and Right-wing Politics, 1989–2006 (på engelsk). London: Routledge. ISBN 978-0-415-34135-6. 
  4. ^ Hanley, Sean (2006). «Blue Velvet: The Rise and Decline of the New Czech Right». I Szczerbiak, Aleks og Hanley, Seán. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (på engelsk). London og New York: Routledge. s. 28–54. ISBN 978-0-415-56833-3. 
  5. ^ a b Hanley, Sean (2002). «Party Institutionalisation and Centre-Right Euroscepticism in East Central Europe: the Case of the Civic Democratic Party in the Czech Republic» (PDF) (på engelsk). Paper til European Consortium for Political Researchs forskerkonferanse i Torino 22.–27. mars 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juni 2011. 
  6. ^ a b Koubek, Jiří (2014). «The ODS from Klaus to Nečas: British inspirations as a matter of identity, ideology and image» (PDF). Przegląd Europejski (på engelsk). 33 (3): 76–85. ISSN 1641-2478. 
  7. ^ Pridham, Geoffrey (2008). «European Party Co-operation and Post-Communist Politics: Euroscepticism in Transnational Perspective». I Szczerbiak, Aleks og Taggart, Paul. Opposing Europe?: The Comparative Party Politics of Euroscepticism. 2. Oxford: Oxford University Press. s. 76–103. ISBN 978-0-19-925835-2. 
  8. ^ Cabada, Ladislav (2011). «The Role of Central European Political Parties in the Establishment and Operation of the European Conservatives and Reformists Group» (PDF). Politics in Central Europe (på engelsk). 7 (2): 5–18. ISSN 1801-3422. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mai 2023. Besøkt 29. januar 2023. 
  9. ^ Kudrnáč, Aleš og Petrúšek, Ivan (2022). «Czech Republic: Political Developments and Data in 2021: Historic Electoral Loss of the Left». European Journal of Political Research Political Data Yearbook (på engelsk). 61: 111–126. doi:10.1111/2047-8852.12358. 
  10. ^ Lazarová, Daniela (28. januar 2023). «Retired army general Petr Pavel elected next president of Czechia» (på engelsk). Radio Prague International. Besøkt 29. januar 2023. 

Eksterne lenker

rediger