Olympiske vinterleker
De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
Olympiske vinterleker | |||
---|---|---|---|
Idrettsgren | Vinteridrett | ||
Arrangør | Den internasjonale olympiske komité |
Historie
redigerDet var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921[1]. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen[2]. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité[3].
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene[4]. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot[5].
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte vinterlekene å bli arrangert hvert fjerde år i samme år som sommerlekene, helt frem til og med 1992. Så ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994 og deretter igjen arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
Arrangørbyer
redigerOlympiske vinterleker | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nr. | År | Land | Vertsby | Tidsrom | Nasjoner | Deltakere | Øvelser | Beste nasjon | Ref. | ||
Totalt | Menn | Kvinner | |||||||||
I | 1924 | Frankrike | Chamonix | 25. januar – 5. februar | 16 | 258 | 247 | 11 | 16 | Norge (NOR) | [6] |
II | 1928 | Sveits | St. Moritz | 11. – 19. februar | 25 | 464 | 438 | 26 | 14 | Norge (NOR) | [7] |
III | 1932 | USA | Lake Placid | 4. – 15. februar | 17 | 252 | 231 | 21 | 14 | USA (USA) | [8] |
IV | 1936 | Tyskland | Garmisch-Partenkirchen | 6. – 16. februar | 28 | 646 | 566 | 80 | 17 | Norge (NOR) | [9] |
1940 | Tildelt Japan, Sapporo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig. | ||||||||||
1944 | Tildelt Kongedømmet Italia, Cortina d’Ampezzo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig. | ||||||||||
V | 1948 | Sveits | St. Moritz | 30. januar – 8. februar | 28 | 669 | 592 | 77 | 22 | Norge (NOR) Sverige (SWE) |
[11] |
VI | 1952 | Norge | Oslo | 14. – 25. februar | 30 | 694 | 585 | 109 | 22 | Norge (NOR) | [12] |
VII | 1956 | Italia | Cortina d’Ampezzo | 26. januar – 5. februar | 32 | 821 | 687 | 134 | 24 | Sovjetunionen (URS) | [13] |
VIII | 1960 | USA | Squaw Valley | 18. – 28. februar | 30 | 665 | 521 | 144 | 27 | Sovjetunionen (URS) | [14] |
IX | 1964 | Østerrike | Innsbruck | 29. januar – 9. februar | 36 | 1 091 | 892 | 199 | 34 | Sovjetunionen (URS) | [15] |
X | 1968 | Frankrike | Grenoble | 6. – 18. februar | 37 | 1 158 | 947 | 211 | 35 | Norge (NOR) | [16] |
XI | 1972 | Japan | Sapporo | 3. – 13. februar | 35 | 1 006 | 801 | 205 | 35 | Sovjetunionen (URS) | [17] |
XII | 1976 | Østerrike | Innsbruck | 4. – 15. februar | 37 | 1 123 | 892 | 231 | 37 | Sovjetunionen (URS) | [18] |
XIII | 1980 | USA | Lake Placid | 13. – 24. februar | 37 | 1 072 | 840 | 232 | 38 | Sovjetunionen (URS) | [19] |
XIV | 1984 | Jugoslavia | Sarajevo | 8. – 19. februar | 49 | 1 272 | 998 | 274 | 39 | Øst-Tyskland (GDR) | [20] |
XV | 1988 | Canada | Calgary | 13. – 28. februar | 57 | 1 423 | 1 122 | 301 | 46 | Sovjetunionen (URS) | [21] |
XVI | 1992 | Frankrike | Albertville | 8. – 23. februar | 64 | 1 801 | 1 313 | 488 | 57 | Tyskland (GER) | [22] |
XVII | 1994 | Norge | Lillehammer | 12. – 27. februar | 67 | 1 737 | 1 215 | 522 | 61 | Russland (RUS) | [23] |
XVIII | 1998 | Japan | Nagano | 7. – 22. februar | 72 | 2 176 | 1 389 | 787 | 68 | Tyskland (GER) | [24] |
XIX | 2002 | USA | Salt Lake City | 8. – 24. februar | 78[25] | 2 399 | 1 513 | 886 | 78 | Norge (NOR) | [26] |
XX | 2006 | Italia | Torino | 10. – 26. februar | 80 | 2 508 | 1 548 | 960 | 84 | Tyskland (GER) | [27] |
XXI | 2010 | Canada | Vancouver | 12. – 28. februar | 82 | 2 566 | 1 522 | 1 044 | 86 | Canada (CAN) | [28] |
XXII | 2014 | Russland | Sotsji | 7. – 23. februar | 88 | 2 867[29] | 1 705[29] | 1 162[29] | 98 | Norge (NOR)[30] | [31] |
XXIII | 2018 | Sør-Korea | Pyeongchang | 9. – 24. februar | 92 | 2 922 | 1 680 | 1 242 | 102 | Norge (NOR) | [32] |
XXIV | 2022 | Kina | Beijing | 4. – 20. februar | 91 | 2 906[33] | 1 606[33] | 1 300[33] | 109 | Norge (NOR) | [34] |
XXV | 2026 | Italia | Milano-Cortina | 6. – 22. februar | [35] | ||||||
XXVI | 2030 | Frankrike | De franske Alpene | 8. – 24. februar | [36] | ||||||
XXVII | 2034 | USA | Salt Lake City | 10. – 26. februar | [37] |
Idretter
redigerUtdypende artikkel: Olympiske idretter
Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske vinterlekene skal bestå av sju obligatoriske kjerneidretter, samt en eller flere idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere. Den egenvalgte delen av programmet må godkjennes av IOK.[38] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 2 900. Dersom antall øvelser overstiger 100, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.[39][40]
IOK definerer sine sju kjerneidretter slik:
- Aking
- Bobsleigh (bobsleigh og skeleton)
- Curling
- Ishockey
- Skiskyting
- Skisport (alpint, freestyle, skihopp, kombinert, langrenn og snøbrett)
- Skøytesport (hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp)
Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Vinter-OL 2026.[41] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.
Tre av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode: Bobsleigh — Skøyter — Ski
Idrett (Disiplin) | 08 | 20 | 24 | 28 | 32 | 36 | 48 | 52 | 56 | 60 | 64 | 68 | 72 | 76 | 80 | 84 | 88 | 92 | 94 | 98 | 02 | 06 | 10 | 14 | 18 | 22 | 26 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Aking | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 4 | 4 | 5 | |||||||||||
Bobsleigh | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 4 | ||||
Skeleton | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | |||||||||||||||||||
Curling | 1 | * | * | * | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | ||||||||||||||||
Ishockey | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | ||
Randonnée | 3 | |||||||||||||||||||||||||||
Skiskyting | 1 | * | * | * | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 6 | 6 | 6 | 8 | 10 | 10 | 11 | 11 | 11 | 11 | ||||||
Kunstløp | 4 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 5 | 5 | 5 | 5 | |
Kortbaneløp | * | 4 | 6 | 6 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 9 | 9 | |||||||||||||||||
Hurtigløp | 5 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 8 | 8 | 8 | 8 | 9 | 9 | 9 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 12 | 12 | 12 | 14 | 14 | 14 | |||
Alpint | 2 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 11 | 11 | 10 | ||||||
Freestyle | 2 | 4 | 4 | 4 | 4 | 6 | 10 | 10 | 13 | 15 | ||||||||||||||||||
Skihopping | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 4 | 4 | 5 | 6 | |||
Kombinert | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | |||
Langrenn | 2 | 2 | 2 | 3 | 3 | 4 | 6 | 6 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 8 | 8 | 10 | 10 | 10 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | |||
Snøbrett | 4 | 4 | 6 | 6 | 10 | 10 | 11 | 11 | ||||||||||||||||||||
Øvelser totalt | 16 | 14 | 14 | 17 | 22 | 22 | 24 | 27 | 34 | 35 | 35 | 37 | 38 | 39 | 46 | 57 | 61 | 68 | 78 | 84 | 86 | 98 | 102 | 109 | 116 |
Medaljefordeling
redigerUtdypende artikler: Medaljefordeling under OL og Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL
Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.[42].
Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene.
Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Nr. | NOK | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1 | Norge (NOR) | 148 | 134 | 123 | 405 |
2 | USA (USA) | 114 | 121 | 95 | 330 |
3 | Tyskland (GER)[a] | 104 | 98 | 65 | 267 |
4 | Sovjetunionen (URS)[b] | 78 | 57 | 59 | 194 |
5 | Canada (CAN) | 77 | 72 | 76 | 225 |
6 | Østerrike (AUT) | 71 | 88 | 91 | 250 |
7 | Sverige (SWE) | 65 | 51 | 60 | 176 |
8 | Sveits (SUI) | 63 | 47 | 58 | 168 |
9 | Nederland (NED) | 53 | 49 | 45 | 147 |
10 | Russland (RUS)[c] | 47 | 39 | 35 | 121 |
11 | Finland (FIN) | 45 | 65 | 65 | 175 |
12 | Italia (ITA) | 42 | 43 | 56 | 141 |
13 | Frankrike (FRA) | 41 | 42 | 55 | 138 |
14 | Øst-Tyskland (GDR)[d] | 39 | 36 | 35 | 110 |
15 | Sør-Korea (KOR) | 33 | 30 | 16 | 79 |
16 | Kina (CHN) | 22 | 32 | 23 | 77 |
17 | Japan (JPN) | 17 | 29 | 30 | 76 |
18 | Storbritannia (GBR) | 12 | 5 | 17 | 34 |
19 | Vest-Tyskland (FRG)[e] | 11 | 15 | 13 | 39 |
20 | Tsjekkia (CZE) | 10 | 11 | 13 | 34 |
21 | Samveldet av uavhengige stater (EUN)[f] | 9 | 6 | 8 | 23 |
22 | Belarus (BLR) | 8 | 7 | 5 | 20 |
23 | Det forente Tyskland (EUA)[g] | 8 | 6 | 5 | 19 |
24 | Polen (POL) | 7 | 7 | 9 | 23 |
25 | Australia (AUS) | 6 | 7 | 6 | 19 |
26 | Russiske utøvere (ROC)[h] | 5 | 12 | 15 | 32 |
27 | Slovenia (SLO) | 4 | 8 | 12 | 24 |
28 | Kroatia (CRO) | 4 | 6 | 1 | 11 |
29 | Slovakia (SVK) | 4 | 4 | 2 | 10 |
30 | Estland (EST) | 4 | 2 | 2 | 8 |
31 | Ukraina (UKR) | 3 | 2 | 4 | 9 |
32 | Tsjekkoslovakia (TCH)[i] | 2 | 8 | 15 | 25 |
33 | Olympiske utøvere fra Russland (OAR)[j] | 2 | 6 | 9 | 17 |
34 | Liechtenstein (LIE) | 2 | 2 | 6 | 10 |
Ungarn (HUN) | 2 | 2 | 6 | 10 | |
36 | Belgia (BEL) | 2 | 2 | 4 | 8 |
37 | New Zealand (NZL) | 2 | 2 | 2 | 6 |
38 | Latvia (LAT) | 1 | 3 | 6 | 10 |
39 | Kasakhstan (KAZ) | 1 | 3 | 4 | 8 |
40 | Bulgaria (BUL) | 1 | 2 | 3 | 6 |
41 | Spania (ESP) | 1 | 1 | 3 | 5 |
42 | Usbekistan (UZB) | 1 | 0 | 0 | 1 |
43 | Jugoslavia (YUG) | 0 | 3 | 1 | 4 |
44 | Luxembourg (LUX) | 0 | 2 | 0 | 2 |
45 | Nord-Korea (PRK) | 0 | 1 | 1 | 2 |
46 | Danmark (DEN) | 0 | 1 | 0 | 1 |
47 | Romania (ROU) | 0 | 0 | 1 | 1 |
Totalt (47 land) | 1171 | 1169 | 1160 | 3500 |
Fotnoter
- ^ Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
- ^ Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
- ^ Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
- ^ Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
- ^ Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
- ^ Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
- ^ Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Vest-Tyskland (FRG), Øst-Tyskland (GDR) eller Tyskland (GER).
- ^ RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
- ^ I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
- ^ Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ VII Olympic Congress - Lausanne 1921 hos olympic.org, IOKs nettsted
- ^ BIRTH OF THE OLYMPIC WINTER GAMES hos olympic.org, IOKs nettsted
- ^ RELIVE THE GLORIES OF PAST OLYMPIC WINTER GAMES: CHAMONIX 1924 hos olympic.org, IOKs nettsted
- ^ Pierre de Coubertin at the 8th Olympic Congress in Prague Arkivert 12. september 2016 hos Wayback Machine. hos library.la84.org
- ^ Minutes of the Session of the I.O.C. at Lisbon. May 1926 Arkivert 12. september 2016 hos Wayback Machine. hos library.la84.org
- ^ Vinter-OL 1924 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1928 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1932 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1936 hos olympics.com
- ^ a b «Past Olympic host city election results». GamesBids. 19. april 2018.
- ^ Vinter-OL 1948 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1952 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1956 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1960 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1964 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1968 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1972 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1976 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1980 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1984 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1988 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1992 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1994 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 1998 hos olympics.com
- ^ IOKs offisielle side for Vinter-OL 2002 sier at det deltok 77 NOK, men man kan telle 78 deltakernasjoner ved å se på de offisielle resultatene fra lekene:
Del 1 Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
Del 2 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
Del 3 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
Denne feilen har muligens sin årsak i at Costa Ricas ene deltaker ankom Salt Lake City etter åpningsseremonien. Det var dermed 77 nasjoner som deltok under åpningsseremonien og 78 nasjoner som deltok i lekene. - ^ Vinter-OL 2002 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2006 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2010 hos olympics.com
- ^ a b c Anthropometry of Olympic Athletes from Sochi 2014 hos topendsports.com – tabellen Age (Years), en statistikk over utøvernes alder. Da samtlige utøvere må oppgi alder før de kan delta i OL, er disse tallene mest sannsynlig de mest eksakte. Det oppgis ikke noe eksakt antall deltakere under Vinter-OL 2014 i Sotsji på IOKs nettsted olympic.org.
- ^ «Norge beste nasjon i Sotsji etter russisk skandale: – En oppreisning». NRK.no. Besøkt 30. oktober 2020.
- ^ Vinter-OL 2014 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2018 hos olympics.com
- ^ a b c «Athlete count for 2022 Winter Olympics». Olympedia.org. Besøkt 22. februar 2022.
- ^ Vinter-OL 2022 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2026 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2030 hos olympics.com
- ^ Vinter-OL 2034 hos olympics.com
- ^ «Olympic Charter» (PDF). olympics.com. s. 89. Besøkt 18. januar 2024.
- ^ «Big changes to Olympic sports programme on way after Agenda 2020 Summit». insidethegames.biz. 19. juli 2014. Besøkt 18. januar 2024.
- ^ «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). olympics.org. Besøkt 18. januar 2024.
- ^ «OFFICIAL PROGRAMME OF THE OLYMPIC WINTER GAMES MILANO CORTINA 2026» (PDF). olympics.com. Besøkt 18. januar 2024.
- ^ Olympic Results hos olympics.com
Eksterne lenker
rediger- (en) Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Olympiske vinteridretter hos olympics.com
- (en) Olympic Review – Issue 121, A Century of the Olympic Winter Games hos olympicreview.com
- (en) The Growth and Rebranding of the Olympic Winter Games: 1908 to 2022 hos la84.org
- (en) Going Downhill: Relations Between the IOC and Fédération Internationale de Ski in the Late 1930s hos la84.org
- (en) The Winter Games: Their Contributions to Worldwide Olympic Consciousness hos la84.org
- (en) The Nordic Games and the Origins of the Olympic Winter Games hos la84.org
- (no) «Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
- (en) «Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
- (en) «How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018