Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1891. For andre skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).

DS «Vesteraalen» (kallesignal JTGS / LFFX) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1891. Skipet var byggnummer 127 ved Akers mekaniske verksted i Oslo. DS «Vesteraalen» gikk i kystruten TromsøVesterålen/LofotenBergen fram til 1893, da hun som det aller første hurtigruteskipet la ut på turen fra Trondheim til Hammerfest 2. juli 1893. Skipet fortsatte i hurtigruten mer eller mindre fast fram til hun ble avløst av nybygde DS «Lofoten» i 1932. DS «Vesteraalen» gikk etter dette i kystruter i Nord-Norge, men hadde også enkelte turer som avløserskip i hurtigruten. 17. oktober 1941 var hun på vei nordover fra Tromsø da hun ble torpedert og sank. 54 mennesker omkom.

DS «Vesteraalen»
DS «Vesteraalen» ved Bodø under sin første tur som hurtigrute i 1893
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1891
FlaggstatNorges flagg Stokmarknes
RederiVDS
StatusKrigsforlis i 1941
Jomfrutur1891
Forlist17. oktober 1941
KallesignalJTGS / LFFX
Tekniske data[a]
Lengde50,5 m (165,8 fot)
Bredde8,3 m (27,1 fot)
Dypgående6,1 m (20,2 fot)
Toppfart10 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse500 ihk
Tonnasje623 (brt)
Passasjerer204 (1907)
Mannskap34 (1907)
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie

rediger

Bakgrunn

rediger

I 1888 besluttet Vesteraalens Dampskibsselskab å erstatte gamle DS «Vesteraalen» fra 1865 med et større skip for å møte den økende etterspørselen etter godskapasitet. Da rederiet ikke fant noe brukt skip som egnet seg, ble et nytt skip bestilt ved Akers mekaniske verksted i Kristiania. I januar 1891 ankom nye DS «Vesteraalen» Stokmarknes, og ble kort tid etter satt inn på ruten Tromsø – Vesterålen/Lofoten – Bergen. Siden midten av 1880-tallet hadde Richard Withs faste los Anders Holte notert nøyaktige seilingsdata for hele strekningen Bergen – Hammerfest. Dette muliggjorde nattseilinger og seiling i dårlig sikt, og var en viktig grunn til at Stortinget den 18. mai 1893 ga Vesteraalens Dampskibsselskab kontrakt på ukentlige helårlige hurtigruteseilinger.

Hurtigruten

rediger

Klokken 08:30 2. juli 1893 la DS «Vesteraalen» ut fra Trondheim på den første hurtigruteseilingen med kaptein Richard With på broen. Skipet ankom Hammerfest snaue 3 døgn (67 timer og 30 minutter) etter avreisen fra Trondheim, en og en halv time før ruteplanen. Det første året var DS «Vesteraalen» det eneste hurtigruteskipet i drift, og gjorde all skepsis til skamme da hun gjennomførte vinterseilingene uten uhell.

Den 15. april 1907 kolliderte DS «Vesteraalen» med frakteskøyten «Activ» nord for Brønnøysund i lett snødrev. «Activ» sank, men DS «Vesteraalen» kom uskadet fra sammenstøtet. Hun fortsatte uten flere uhell i fast rotasjon i hurtigruten fram til 1909, da rederiets nye skip DS «Richard With» ble overlevert. DS «Vesteraalen» ble nå satt inn i Bergensruten, men kom tilbake i hurtigruten 1. juli 1911 da Vesteraalens Dampskibsselskab fikk den nye seksårs-kontrakten på den femte hurtigruteseilingen mellom Bergen og Kirkenes. Dette var bare en midlertidig løsning, og da DS «Finmarken» ble overlevert i september 1912, ble DS «Vesteraalen» tatt ut av hurtigruten igjen. Skipet fortsatte i Bergensruten, og gikk i turistrute fra Trondheim til Nordkapp om sommeren. 19. desember 1913 grunnstøtte og sank DS «Vesteraalen» i Valdersundet like nord for Ålesund. Skipet ble hevet og slept til Akers mekaniske verksted i Oslo for omfattende reparasjon og oppgradering. Fra 1. juli 1914 ble alle fem ukentlige hurtigruteseilinger utvidet til strekningen Bergen – Kirkenes, og DS «Vesteraalen» ble satt inn igjen i fast rotasjon. Her ble hun til 1932 da rederiets nye hurtigruteskip DS «Lofoten» ble levert. DS «Vesteraalen» fortsatte imidlertid som avløserskip i hurtigruten. I 1936 leide Narvik Dampskibsselskab skipet og brukte henne på sin nyopprettede ekspressrute Narvik – Trondheim.

Andre verdenskrig

rediger

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, lå DS «Vesteraalen» i Trondheim på nordgående som avløser for DS «Lofoten». Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet ble liggende i Trondheim til utpå sommeren da ruten ble gjenopptatt. I september 1941 ble DS «Richard With» senket ved Rolvsøya på Finnmarkskysten, og den ordinære hurtigruten ble innskrenket med Tromsø som nordligste havn. DS «Vesteraalen» ble satt inn på strekningen Tromsø – Hammerfest, mens resten av strekningen østover til Kirkenes ble betjent av den såkalte erstatningsruten. 17. oktober 1941 var DS «Vesteraalen» på nordgående fra Tromsø med 39 passasjerer og en besetning på 22. På vei inn til Øksfjord ble skipet omkring klokken 16:00 truffet av en torpedo fra en uidentifisert ubåt. Torpedoen traff midtskips på babord side, og DS «Vesteraalen» brakk i to og sank i løpet av 30 sekunder. 6 av bestningsmedlemmene og 1 passasjer overlevde. 54 mennesker omkom.

Skipet

rediger

DS «Vesteraalen»s tonnasje var etter ombyggingen i 1914 682 bruttoregistertonn og 390 nettoregistertonn. Skipet hadde kjølerom for transport av ferskfisk, og lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og midtskips. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 500 ihk (indikerte hestekrefter), og 91 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjfart på 10 knop. Ved levering i 1891 hadde skipet 40 køyeplasser fordelt på 25 på 1. plass (1. klasse) og 15 på 2. plass. I 1907 var skipet sertifisert for 204 passasjerer i liten kystfart, og 358 i lokalfart, fordelt på 3 klasser.

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 47 ). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 132) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker

rediger