DS «Lofoten»

norsk dampskip
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1932. For andre skip med samme navn, se «Lofoten» (skip).

DS «Lofoten» (kallesignal LKGQ / LDTQ) var et hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Stokmarknes, i februar 1932. Skipet var byggnummer 269 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), og kontraktsummen var 1,3 millioner kroner. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1932 til 1964, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1963 ble skipet omdøpt DS «Vågan» da rederiets nyeste skip (MS «Lofoten») skulle overta navnet. I 1964 ble DS «Vågan» solgt til et kypriotisk rederi og omdøpt til DS «Kypros». Etter ombygging ble skipet satt inn på ruten Pireus (Hellas) – Limassol (Kypros) – Haifa (Israel). I 1966 brøt det ut brann ombord, og skipet ble totalskadet. Vraket ble hugget opp senere samme år.

DS «Lofoten»
DS «Lofoten» i 1932
Generell info
Andre navn1963–1964: «Vågan»
1964–1966: «Kypros»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1932
Flaggstat1932–1964: Norges flagg Stokmarknes
1964–1966: Kypros’ flagg Limassol
Rederi1932–1964: VDS
1964–1966: Troodos Shipping & Trading
StatusØdelagt i brann og senere hugget i 1966
Jomfrutur1932
KallesignalLKGQ / LDTQ
Tekniske data[a]
Lengde75,8 m (248,6 fot)
Bredde11,6 m (38,1 fot)
Dypgående4,4 m (14,4 fot)
Toppfart17,25 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse2 200 ihk
Tonnasje1 571 brt
Lasteevne760 dødvekttonn
Passasjerer400

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie rediger

Bakgrunn rediger

I 1930 besluttet Vesteraalens Dampskibsselskab å kontrahere et nytt hurtigruteskip for å erstatte den aldrende DS «Vesteraalen». Etter en anbudsrunde fikk Fredrikstad mekaniske verksted kontrakten høsten 1930, og leveringsdato var satt til 15. juni 1931. En arbeidskonflikt ved verftet forsinket byggingen, og først 17. februar 1932 var skipet klart for prøveturen. 19. februar ble DS «Lofoten» døpt og overlevert rederiet.

I hurtigruten rediger

 
DS «Lofoten» i Hadsel.
Foto: Anders Beer Wilse

24. februar 1932, la DS «Lofoten» ut fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten med kaptein Alf Korneliussen på broen. Da skipet anløp Svolvær klokken 01:30 var kaien full av mennesker som ville ta det nye skipet i øyesyn.

Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Lofoten» ved Bergens mekaniske verksted for sitt årlige ettersyn. Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene, og i juli 1940 fortsatte skipet i fast rotasjon i hurtigruten. I februar 1941 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å frakte Reichsführer-SS Heinrich Himmler og Reichskommissar Josef Terboven til Kirkenes og tilbake flere ganger. 12. september 1941 på sørgående ble DS «Lofoten» angrepet av en uidentifisert ubåt utenfor Syltefjorden i Finnmark. Ubåten beskjøt skipet med kanon, men DS «Lofoten» ga full fart forover og greide å unnslippe uskadd. Etter dette ble Finnmarkskysten ansett som altfor utrygg for større skip, og hurtigrutens nordligste anløp ble Tromsø. Strekningen Tromsø – Kirkenes ble de neste fem årene betjent av mindre fartøyer i den såkalte «erstatningsruten». I oktober 1941 ble DS «Lofoten» utsatt for et torpedoangrep fra en uidentifisert ubåt i Saltenfjorden sør for Bodø. 1 torpedo traff, men til alt hell var det en blindgjenger som ikke eksploderte. I slutten av oktober 1944 ble skipet atter en gang rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. DS «Lofoten» ble denne gangen satt inn under tvangsevakueringen av sårede og sivile fra Finnmark.

Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var DS «Lofoten» ett av bare tre hurtigruteskip som fortsatt var i drift. Skipet var preget av krigsårene med minimalt vedlikehold, og i august 1945 fikk hun et etterlengtet verkstedopphold ved Bergen mekaniske verksted i Laksevåg. 25. januar 1948 grunnstøtte DS «Lofoten» ved Kjelvik i Nordkapp kommune. Skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp, men roret hadde kilt seg. Hun ble slept til Honningsvåg av tråleren «Derby County», og derfra til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for oppgradering og modernisering. Innredningen ble bygd om, hun fikk oljefyrt kjele, og radar ble installert. I 1949 var DS «Lofoten» tilbake i hurtigruten. Tidlig om morgenen 11. januar 1956 kjørte skipet inn i kaia i Trondheim og ødela havnevesenets vaktskur. Hun kom seg løs for egen maskin og uskadet. (Hendelsen ble omtalt i Ukeadressa uke 03 i 2009.) I februar 1958 var skipet ved Akers mekaniske verksted i Oslo for oppgradering. Brannvarslingsutstyr ble installert, salongene ble pusset opp, og skipet fikk to nye hjelpemotorer og hydraulisk dekksmaskineri. I april samme år var arbeidet fullført, og skipet gikk tilbake i hurtigrutetrafikk.

Etter at DS «Sigurd Jarl» ble avløst av MS «Harald Jarl» i juni 1960, ble DS «Lofoten» det eneste gjenværende dampskipet i hurtigrutetrafikk. I desember 1963 var Vesteraalens Dampskibsselskabs nye hurtigruteskip under bygging, og det ble besluttet at nybygget skulle døpes «Lofoten». Gamle DS «Lofoten» ble omdøpt til DS «Vågan», men fortsatte i hurtigruten frem til nye MS «Nordnorge» ble levert. 14. mai 1964 ankom DS «Vågan» Bergen for siste gang som hurtigrute.

Etter hurtigrute-karrieren rediger

23. mai 1964 ble DS «Vågan» solgt til det kypriotiske rederiet Troodos Shipping & Trading, og omdøpt til DS «Kypros». Skipet ble ombygget med strømlinjeformet skorstein og utfallende stevn, og satt inn i rutetrafikk mellom Pireus i Hellas, Limassol på Kypros, og Haifa i Israel. 10. november 1966 brøt det ut brann ombord mens skipet var på vei inn til Haifa. DS «Kypros» ble satt på grunn omkring 200 meter fra land og evakuert uten at noen kom til skade. Skipet ble erklært totalvrak, og ble hugget opp i Haifa senere samme år.

Skipet rediger

 
DS «Lofoten» i Hadsel, 1938.
Foto: Anders Beer Wilse

Ved levering var DS «Lofotens»s tonnasje 1 571 bruttoregistertonn, 915 nettoregistertonn, og lasteevnen var 760 dødvekttonn. Hun hadde 2 lasterom som begge var kjølerom tiltenkt ferskfisk-transport. Kapasiteten på kjølerommene var totalt 3 000 fiskekasser. Skipet hadde også et lasterom i akterskipet. Lasting og lossing foregikk med en skipskran ved lastelukene. Kjøretøy kunne lastes på fremdekket. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Ytelsen var 2 200 ihk (indikerte hestekrefter) og 359 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,25 knop. I 1948 ble kjelene ombygd til oljefyring. DS «Lofoten» var et toklasse-skip med 1. og 3. plass (klasse) og to gjennomgående dekk. 1. plass lå midtskips og hadde 70 køyeplasser. 3. plass lå akter. Alle lugarene hadde innlagt vann.

Se også rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger