Dødningehode

Se også: Dødningehode (sommerfugl)

Dødningehode (også skrevet dødninghode og dødningshode) er et symbol og en grafisk figur som også blir kalt for «hodeskalle» eller «kranium». Figuren kan ha kjevebein eller ikke, og være bare hodet eller ha hodet plassert midt på eller over to krysslagte knokler.

Dødningehode med eller uten knokler, brukes i kunst, opplysningsmerker (spesielt for giftstoffer), kjennetegn, populærlitteratur, tegneserier (spesielt «Fantomet»), flagg (spesielt for sjørøvere), våpenskjold (spesielt for prester) m.m.

Fra middelalderen er et dødningehode – også kalt en hodeskalle – et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner bl.a. i kirker. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller knoklene kan være plassert nedenfor dødningehodet.

I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, sees tre blomster som vokser opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for et liv etter døden. Et dødningehode med eller uten blomster, er brukt som skjoldmerke eller hjelmtegn i personlige segl fra prester, andre embetsmenn, byborgere og bønder. Dødningehodet inngår som figur i våpenskjoldene til bl.a. de norske slektene Bentzen, Borchgrevink, Heiberg, Kielland, Kirsebom, Klingenberg og Saxe.

I tillegg er dødningehodet et viktig symbol i militæret. Siden midten av 1700-tallet har dødningehodeskiltene blitt offisielt brukt i det europeiske militæret. Et av de første regimentene som adopterte dem, var de frideriske husarene i 1741, også kjent som "Dødningehodehusarene". Fra denne tradisjonen har dødningehodet blitt et viktig symbol i det tyske militæret. Det ble brukt i den prøyssiske hæren, etter første verdenskrig av Freikorps, og i det nasjonalsosialistiske Tyskland av Wehrmacht og SS.

• 
  Dødningehode i skjoldet og timeglass med fugl som hjelmtegn. Speilvendt våpenskjold for selve Døden. Fra den tyske Wernigeroder Wappenbuch (ca 1475-1500)
• 
  Et lutende våpenskjold henger fra mannens stav og kan minne paret om at døden en gang kommer, gravert av Albrecht Dürer (død 1528)
• 
  Våpenet til det danske Galten herred fra 1648. Skisse av Anders Thiset
• 
  Sveitsisk slektsvåpen fra 1700-tallet: Dødningehode, knokler og kors i skjoldet og på hjelmen
• 
  Dødningehode og knokler i kommunevåpenet til den franske byen Mallemort - det vil si at det er et talende våpen.
• 
  Sjørøverflagget i populær utgave med dødningehodet over knoklene
• 
  Dødningehodet lagt på knoklene. Giftsymbol i henhold til direktiv 67/548/EWG fra European Chemicals Bureau
• 
  Dødningehode med vinger og toghjul i uniformsmerke for det finske Armored Train Regiment i 1936
• 
  Avdelingsmerke med et delvis våpenskjold for Marine Corps 1st Reconnaissance Battalion, USA

Se også

• Totenkopf
• Sjørøverflagg
• Død (symbol)
• Memento mori

Litteratur

Norsk

• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)

Utenlandsk

• Folke Henschen:Kraniets kulturhistoria, Natur och Kultur, Stockholm 1965
• Sven Tito Achen: «Dødskallen» (anmeldelse av Henschens bok), Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 137-138, København 1965-1969
• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (