Christian H. Grosch
Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var en norsk arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør i Christiania.
Christian H. Grosch | |||
---|---|---|---|
Født | 21. jan. 1801[1][2][3] København | ||
Død | 4. mai 1865[3] (64 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
Far | Heinrich August Grosch | ||
Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | Vasaordenen | ||
Liv og arbeid
redigerFaren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow under prosjekteringen av Det kongelige slott.
I 1827 ble han stadskonduktør i Christiania og satt i stillingen til sin død. Denne kommunale stillingen forente det som senere var bygningssjef, oppmålingssjef, byplansjef og byarkitekt. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. I 1833 fikk han i tillegg den statlige stillingen som inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn.[4]
Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Børsen fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838–1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840–1859, og Krohgstøtten sykehus 1859 (gjenværende bygning nå del av Oslo legevakt). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Latinskolen og Søylegården i Halden og Tollboden i Stavanger. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes. Omkring ti åttekantede kirker ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet Hval kirke, Tangen kirke og Rogne kirke.
Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel,[5] som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Blant annet den tidligere Kirkenes kirke (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. Tromsø domkirke er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren.[5] Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert.[6] I første del av 1800-tallet var J.C. Dahls verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne sperrebind og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.[7]
Kjente byggverk
rediger- 1827 Tollboden i Kristiansand
- 1828 Børsen
- 1828 Søylegården, Halden
- 1828–1830 Latinskolen, Halden
- 1830 Norges Banks Christiania-avdeling
- 1833 Immanuels kirke i Halden
- 1833 - Krohgstøtten
- 1834 Observatoriet
- 1836 Trefoldighetskirken (Arendal) (tidligere bygg)
- 1837 Christiania Theater
- 1838–1854 Universitetsbygningen
- 1840 Gamle Tollbod i Stavanger
- 1840–1859 Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke
- 1848 Gjerstad kirke i Aust-Agder
- 1858 Skåre kirke i Haugesund
- 1851 Tjøtta kirke
- 1855 Horten kirke (Horten Garnisonskirke 1855-1962)
- 1855 Rødbygget, Trondheim (døveskole 1855-1991, i dag bl.a. Norsk Døvemuseum)
- 1856 Svinndal kirke i Østfold
- 1857 Børsa kirke
- 1858 Birkenes kirke i Aust-Agder
- 1858 Hegvik kirke på Fosen, Trøndelag
- 1858 Otterøy kirke i Nord-Trøndelag
- 1859 Geitastrand kirke
- 1859 Langset kirke, Eidsvoll i Akershus
- 1859 Bakka kirke, Bakka i Sogn
- 1859 Krohgstøtten sykehus (nå Oslo legevakt)
- 1860 Nes kirke på Ringerike
- 1861 Tangen kirke i Stange
- 1861 Domkirken i Tromsø
- 1861 Søgne hovedkirke i Søgne
- 1861 Vadsø gamle kirke (brant 1944)
- 1862 Kirkenes gamle kirke (brant 1944)
- 1862 Hval kirke
- 1862 Brekke kirke
- 1862 Hønefoss kirke (brant 2010)
- 1864 Randesund kirke i Kristiansand
- 1869 Vardø gamle kirke (brant 1944)
Utmerkelser
redigerGrosch ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1864.
Litteratur
rediger- Norsk kunstnerleksikon
- Aslaksby, T. & U. Hamran: Arkitektene C.H.G. og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet. 1986.
- Bugge, A.: Arkitekten, stadskonduktør C.H.G.: hans slekt, hans liv, hans verk. 1928.
- Seip, E. (red. og forf.): Christian Heinrich Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge, Peter Hammers forlag 2001
- Aslaksby, Truls: «Hvem tegnet Universitetet - Grosch eller Schinkel?». I Byminner nr.3-2011, s.22-27
- Rognerød, Dag-Ivar (1997). Byens hjørne - Fra Grosch til Landkreditt. Landkreditt. ISBN 8252923518.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Grosch, Christian Heinrich, oppført som Christian Heinrich Grosch[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, oppført som Christian Heinrich Grosch, KulturNav-ID 92d2e2cf-ec1e-4d68-a05b-37627fbbb7d6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, oppført som Henrik Grosch, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Truls Aslaksby: «Christiania i årene etter 1814. Byggingen av en hovedstad». I: St. Hallvard, 2/2014, side 25.
- ^ a b Bugge, Anders (1931). «Bind V». Grosch, Christian H. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 1.
- ^ Norberg-Schulz, Christian (1986). Modern Norwegian architecture. Universitetsforlaget. ISBN 8200076962.
- ^ Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre. Oslo: J.C. Eldal. s. 193.
Eksterne lenker
rediger- (no) Christian H. Grosch hos Sceneweb
- (no) «Chr.H. Grosch 1801-1865, bygninger i Norge» hos Nasjonalmuseet
- (no) Grosch-heder med frimerker
- (no) Chr. H. Grosch Christianias bytuvikler
- (no) Grosch arc
- Om Groschmedaljen på Nasjonalmuseets sider