Åpne hovedmenyen

Tromsø domkirke

Nord-Hålogaland bispedømme
(Omdirigert fra Tromsø Domkirke)

Koordinater: 69°38′55″N 18°57′24″Ø

Tromsø domkirke
Tromso-domkirke.jpg
Domkirken sett fra Kirkeparken.
Område Tromsø
Bispedømme Nord-Hålogaland bispedømme
ProstiTromsø domprosti
FellesrådTromsø
SognTromsø domkirke
Byggeår 1861
EndringerTårnet ble reist i 1862, orgel i 1863, kirkeklokker i 1864, altertavlen på plass i 1884
KirkegårdMiddelaldergravplass i Kirkeparken
Arkitektur
Periode Nygotikk
Arkitekt Christian Heinrich Grosch
ByggmesterD. G. Evjen
ByggematerialeTre
Mål49 alen lang, 23,5 alen bred.
StøpulVed inngangen
Kirkerommet
DøpefontAv marmor
Plasser600
Beliggenhet

Tromsø domkirke
69°38′55″N 18°57′24″E
Tromsø domkirke på Commons

Tromsø domkirke er en domkirke i Tromsø som ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste protestantiske domkirke som er bygget i tre, med arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er i nygotikk og ligger med kirketårnet og hovedinngangen vendt mot vest. Domkirken er oppført som langkirke med tilbygg på langsidene som gir en korsform.[1]

Domkirken ligger midt i hjertet av Tromsø sentrum, omkranset av Kirkeparken der det har vært gravplass fra middelalderen fram til første halvdel av 1800-tallet. Noen eldre graver ses fremdeles på nordøstsiden av kirken.

Innhold

HistorieRediger

Den første kirken i Tromsø ble bygd i omkring år 1250 av Håkon Håkonsson som et kongelig kapell. Den er nevnt i «Håkon Håkonsson saga»: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet» [2]. Kirken tilhørte altså kongen, ikke den katolske kirken. Denne kirken dannet nordgrensen for det katolske Norge, og var verdens nordligste kirke, inntil kirken på Vardøya ble vigslet av erkebiskop Jørund av Nidaros i 1307.

I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» [3]. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil [4]. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola [5].

Kirken er nevnt flere ganger i middelalderen som Sancta Mariæ juxta paganos, Sankta Maria nær hedningene.[trenger referanse]

Det er ikke kjent hvordan denne kirken og de senere kirkene i Tromsø har sett ut. Det er imidlertid sannsynlig at Tromsø kirke har stått på omtrent samme sted, på Prostneset, i århundrene fra ca. 1250.[trenger referanse] Først fra 1700-tallet har vi tegninger som illustrerer hvordan kirken da så ut. Ved siden av kirken sto prestegården, omtrent der den tidligere telegrafen (Sjøgata 2) nå står. Siden sognet var vidstrakt, kunne mange menighetsmedlemmer ikke reise fram og tilbake på dagen. De måtte derfor bo i såkalte kirkestuer, små hus, i forbindelse med kirkebesøket. Kirkestuene omga prestegården og kirken, og båtene ble halt i land langs stranda nedenfor, omtrent der nedkanten av Roald Amundsen-parken nå går. Området går i dag under navnet Prostneset.

Elverhøy kirke, som i dag står på toppen av Tromsøya, er den siste forgjengeren, og ble flyttet utenfor bygrensa da Tromsø domkirke ble bygd i 1861. Denne kirken har en del gammelt kirkeutstyr som har stått i kirker i Tromsø gjennom århundrene.

Kirken ble bygd av tømmer fra Målselv i Troms, og ble vigslet av biskop Essendrop 1. desember 1861. Kirken var på dette tidspunktet ikke ferdig. Tårnet kom på plass året etter, orgelet i 1863 og kirkeklokkene i 1864.

InteriørRediger

(en) Kategori:Interior of Tromsø domkirke – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

 
Alteret fra 1884 med Christen Bruns kopi av Adolph Tidemands altertavle «Oppstandelsen» i Bragernes kirke i Drammen og «Jeg er Opstandelsen og Livet Joh 11, 25». Glassmaleriene i koret av Per Vigeland ble satt inn i 1961. Bildet viser også prekestol, døpefont, alterring, lysekrone og annet.

Interiøret domineres av altertavlen. Den ble ferdigstilt i 1884 og er laget av Christen Brun. Maleriet er en kopi av Adolph Tidemands verk «Oppstandelsen» som forestiller Jesus' oppstandelse fra de døde. Originalen står i Bragernes kirke i Drammen. Døpefonten er lagd av marmor. På alteret ligger en utgave av Christian IVs Bibel fra 1634.

Glassmaleriene i koret er utført av Per Vigeland (1904–1968) og ble satt inn i 1961. De tre store motivene viser «Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen» (om kobberslangen i ørkenen, sitat fra Johannes 3,14), «Således skal menneskesønnen opphøyes» (Johannes 3, 15) og «Og se jeg er med eder alle dager inntil verdens ende» (Jesu avskjed med disiplene, Matteus 28:20) .

OrgletRediger

Orgelhuset til domkirkens orgel ble bygd i 1863 av Claus Jensen (orgelbygger) i Trondheim, og spillepulten av J. H. Jörgensen i Oslo er fra 1876. Orglet ble ombygd i 1959 og restaurert i 2013-14, da orglet ble tilbakeført til sin opprinnelige form.

I 2017 ble det bygd et nytt orgel i koret. Dette orgelet ble bygd av Müleisen, og de to orglene kan benyttes samtidig fra en av spillepultene.

ReferanserRediger

  1. ^ Kirkebyggdatabasen Tromsø domkirke, lest 8. april 2013.
  2. ^ Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381
  3. ^ Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365
  4. ^ Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo
  5. ^ Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History

Eksterne lenkerRediger