Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Chlodwig Karl Victor zu Hohenlohe-Schillingsfürst, prins av Ratibor og Corvey (født 31. mars 1819 i Rothenburg an der Fulda, død 6. juli 1901 i Bad Ragaz i Sveits) var en politiker i Det tyske keiserrike (Liberale Reichspartei og Deutsche Reichspartei). Han var ministerpresident i Bayern, statssekretær og dermed leder av det keiserlige utenriksdepartement, og ministerpresident i Preussen. Endelig ble han Tysklands tredje kansler, etter Leo von Caprivi.
| Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Chlodwig Carl Viktor zu Hohenlohe-Schillingsfürst 31. mars 1819[1][2][3][4]  Rotenburg an der Fulda (Det tyske forbund, Kurfyrstedømmet Hessen)[5] | ||
| Død | 6. juli 1901[1][2][3][4] (82 år) Bad Ragaz | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Ektefelle | Marie Prinzessin zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1847–)[6] | ||
| Far | Franz Josef, 1st Prince of Hohenlohe-Schillingsfürst | ||
| Mor | Princess Constanze of Hohenlohe-Langenburg[7] | ||
| Søsken | Viktor Moritz Karl I. Herzog von Ratibor Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst Konstantin zu Hohenlohe-Schillingsfürst | ||
| Barn | Philipp Ernst zu Hohenlohe-Schillingsfürst Moritz, 5th Prince of Hohenlohe-Schillingsfürst | ||
| Parti | Imperial Liberal Party | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden Andreasordenen Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg Sankt Stefans orden | ||
| Bayerns ministerpresident | |||
| 1866–1870 | |||
| Forgjenger | Karl Ludwig Heinrich Freiherr von der Pfordten | ||
| Etterfølger | Otto von Bray-Steinburg | ||
| Preussens ministerpresident | |||
| 1894–1900 | |||
| Forgjenger | Botho zu Eulenburg | ||
| Etterfølger | Bernhard von Bülow | ||
| Rikskansler i Tyskland | |||
| 1894–1900 | |||
| Forgjenger | Leo von Caprivi | ||
| Etterfølger | Bernhard von Bülow | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHohenlohe-Schillingsfürst ble født i Rotenburg an der Fulda i dagens Hessen.[8] Prins Clodwig var sønn av fyrst Franz Joseph (1787–1841) og prinsesse Konstanze av Hohenlohe-Langenburg.[8][9] Han ble oppdratt i en katolsk konfesjon.[8]
Karrière
redigerEtter jusstudier i Göttingen og Bonn,[9] gikk han inn i den prøyssiske diplomatiske tjenesten.[9]I 1846 overtok han som fyrste av Hohenlohe-Schillingsfürst, som lå i Bayern, og gikk da ut av statstjenesten i Preussen.[8]
I 1847 giftet han seg med prinsesse Marie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1829–1897),[10] som han fikk tre sønner og to døtre med. En av sønnene ble fyrst Alexander zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1862–1924).
Politiker i Bayern, revolusjonen i Tyskland 1848
redigerUnder revolusjonen 1848 gikk han inn for et samlet Tyskland, og stilte seg til disposisjon for den midlertidige regjering i Frankfurt am Main.[8] Han ble i 1848 ambassadør i Athen og i 1849 ambassadør i London.[10]
Ministerpresident i Bayern
redigerEtter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 gikk han inn for en tettere union med Preussen, [8] og senere samme år ble han utnevnt til ministerpresident i Bayern.[8]
Hohenlohe var som ministerpresident opptatt av å styrke båndene mellom Bayern og Det nordtyske forbund.[8] Han reorganiserte den bayerske hær etter prøyssisk forbilde,[8] fikk istand et militært forbund mellom Det nordtyske forbund og de tyske statene i sør.[8] Han inntok en ledende rolle i etableringen av tollparlamentet, hvor han i 1868 ble valgt til visepresident.[8] En kombinasjon av ultrakonservative katolikker og antiprøyssiske nasjonalister, tvang ham imidlertid til å gå av i begynnelsen av 1870. En særlig foranledning var hans avvisning av dogmet om pavelig ufeilbarlighet.[8]
Riksdagsmedlem, diplomat og prøyssisk ministerpresident
redigerEtter Tysklands samling i 1871, ble han 23. mars innvalgt i Riksdagen.[8] Der ble en av visepresidentene, og var en ledende figur i grunnleggelsen av det liberale rikspartiet.[8] Partiet arbeidet for å støtte opp under det nye riket, sikre en liberal utvikling og var imot «klerikal aggresjon», særlig representert ved Det katolske sentrumspartiet. Hohenlohe var en av støttespillerne for Bismarcks antipavelige Kulturkampf, og gikk inn for et forbud mot jesuittordenen.[8] Han støttet også den såkalte prekestolsparagrafen og muligheten for å inngå borgerlig ekteskap.[8]
Hohenlohe ble utnevnt av Bismarck til ny ambassadør i Paris i 1874, hvor han ble i sju år.[8] I 1878 deltok han på kongressen i Berlin som tredje tyske representant.[8]
Etter utenriksminister Bernhard Ernst von Bülows død, ble han i 1880 kalt til Berlin som midlertidig sjef for utenriksdepartementet, og personlig stedfortreder for Bismarck under dennes sykdom. I 1885 etterfulgte han general Manteuffel som riks-stattholder i Elsass-Lothringen. Han ble i Strasbourg (den gang kalt Strassburg) til oktober 1894.
Tysk kansler
redigerPå anmodning fra keiseren akseptert han å bli Leo von Caprivis etterfølger som tysk kansler, og samtidig Preussens statsminister. Som kansler holdt han seg mye borte fra offentligheten, og besøkte parlamentet svært sjeldent. Han gikk av som kansler og statsminister 17. oktober 1900, og døde ved Ragaz 6. juli 1901.[11]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Chlodwig Karl Viktor, prince of Hohenlohe-Schillingsfurst, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chlodwig-Karl-Viktor-Furst-zu-Hohenlohe-Schillingsfurst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Chlodwig Hohenlohe-Schillingsfürst, Proleksis enciklopedija-ID 26795[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Chlodwig Zu Hohenlohe-Schillingsfurst, GeneaStar person-ID zuhohenlohewaldenbuc[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32445.htm#i324450, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Richter, Günter (1972). «Hohenlohe zu-Schillingsfürst, Chlodwig Fürst zu». Neue Deutsche Biographie 9 (1972), S. 487-489. Besøkt 21. november 2015.
- ^ a b c «Biographien deutscher Parlamentarier 1848 bis heute (BIOPARL)». Kölns universitet. 23. august 2012. Arkivert fra originalen 23. november 2015. Besøkt 22. november 2015.
- ^ a b «LeMO Chlodwig Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst 1819-1901». LeMO, Deutsches Historisches Museum. Besøkt 22. november 2015.
- ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. s. 210.