Botho zu Eulenburg
Botho zu Eulenburg (født 31. juli 1831 i Wicken ved Bartenstein, daværende Østpreussen, død 5. november 1912 i Berlin) var en prøyssisk greve og statsmann.
| Botho zu Eulenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Botho Wendt August zu Eulenburg 31. juli 1831[1][2]  Bartoszyce | ||
| Død | 5. november 1912[1][2] (81 år) Berlin[3] | ||
| Far | Botho Heinrich zu Eulenburg |
||
| Søsken | August zu Eulenburg |
||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Albertina universitetet |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[4] |
||
| Parti | Deutschkonservative Partei, Konservative Partei |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
Som innenriksminister under Bismarck igangsatte han en rekke anti-sosialistiske tiltak i 1878.[5] Han var Preussens statsminister i et kort tidsrom på 1890-tallet, og var den siste statsministeren i Preussen som ikke også var tysk kansler inntil Paul Hirsch i 1918. Eulenburg ble gravlagt på gravlundene ved Halleporten.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Botho, count zu Eulenburg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Botho-Wend-August-Graf-zu-Eulenburg, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015
- ^ Karl Erich Born (1959). «Eulenburg, Botho Wend August Graf zu». Neue Deutsche Biographie.
| Forgjenger: Leo von Caprivi |
Preussens statsminister (1892–1894)
|
Etterfølger: Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst |