Botho zu Eulenburg
| Botho zu Eulenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Botho Wendt August zu Eulenburg 31. juli 1831[1][2] Bartoszyce | ||
| Død | 5. november 1912[1][2] (81 år) Berlin[3] | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
| Far | Botho Heinrich zu Eulenburg | ||
| Søsken | August zu Eulenburg | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Albertina | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Deutschkonservative Partei, Konservative Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Botho zu Eulenburg (født 31. juli 1831 i Wicken ved Bartenstein, daværende Østpreussen, død 5. november 1912 i Berlin) var en prøyssisk greve og statsmann.
Som innenriksminister under Bismarck igangsatte han en rekke anti-sosialistiske tiltak i 1878.[4] Han var Preussens statsminister i et kort tidsrom på 1890-tallet, og var den siste statsministeren i Preussen som ikke også var tysk kansler inntil Paul Hirsch i 1918. Eulenburg ble gravlagt på gravlundene ved Halleporten.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Botho, count zu Eulenburg, biography/Botho-Wend-August-Graf-zu-Eulenburg
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ Karl Erich Born (1959). «Eulenburg, Botho Wend August Graf zu». Neue Deutsche Biographie.
| Forgjenger: Leo von Caprivi |
Preussens statsminister (1892–1894)
|
Etterfølger: Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst |