Ceropegia
Ceropegia er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.
| Ceropegia | |||
|---|---|---|---|
 Ceropegia affinis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ceropegia L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | gravmyrtfamilien | ||
| Underfamilie | Asclepiadoideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 219 | ||
| Utbredelse: | Afrika, tropisk Asia, Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Plantene er flerårige urter med krypende, eller av og til opprett vekst. Melkesafta er blank eller ugjennomsiktig, mer sjeldent hvit. Røttene er ofte en samling av spindelformede røtter eller en rund knoll, av og til en jordstengel. Stenglene kan være sukkulente. Blomstene er som regel ganske store. De har en rørformet krone som er oppsvulmet ved basis. Det er fem kronfliker som nesten møtes i endene. Blomsten har en dobbel bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i pollinier og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Frukten er en linjeformet, spindelformet eller sylindrisk belgkapsel.[1]
Pollineringen utføres av små fluer. De kryper inn i blomsten gjennom en av de fem åpningene, beveger seg ned kronrøret og kommer til den oppsvulmede delen som inneholder gynostegiumet. Innsiden av kronrøret er glatt med hår som vokser nedover slik at det er vanskelig for insektet å komme seg ut, og det blir fanget flere timer inne i blomsten. Mens insektet er innestengt, kommer det i kontakt med gynostegiumet, og polliniene kan feste seg til, eller løsne fra, hodet. De ulike Ceropegia-artene er tilpasset hver sin gruppe av fluer, og hver art har en duft som tiltrekker de rette pollinatorene. 25 ulike familier av tovinger er funnet i blomstene, og 16 familier er sikkert bekreftet som pollinatorer.[2][3][4][5]
Ceropegia tilhører understammen Stapeliinae i stammen Ceropegieae. Molekylærgenetiske studier viser at de andre slektene i Stapeliinae, blant annet Brachystelma, Orbea og Stapelia, hører hjemme ulike steder midt i stamtreet til Ceropegia. De kompliserte, fluefangende blomstene er flere ganger blitt erstattet av åpne blomster. Slekta er altså flere ganger parafyletisk, noe som ikke er ønsket i moderne systematikk. Meve & Liede-Schumann (2007) foreslår at Ceropegia likevel skal begrenses til kun å omfatte arter med fluefangende blomster for å ha en stabil systematikk i den artsrike gruppen Stapeliinae med omtrent 700 arter.[6][7][8][9]
Slekta Ceropegia i tradisjonell betydning omfatter omtrent 220 arter. De er utbredt i den gamle verdens tropiske og subtropiske strøk i Afrika, Madagaskar, Arabia, India og Sørøst-Asia. Utbredelsen strekker seg fra Filippinene, Ny-Guinea og nordlige Australia i øst til Kanariøyene i vest, der det finnes to arter.[8][10][11]
Flere Ceropegia-arter dyrkes som ampelplanter. Mest kjent er marmorlanterne (Ceropegia woodii) fra sørlige Afrika.[12][13]
Referanser rediger
- ^ «Ceropegia». Flora of China. Besøkt 21. februar 2018.
- ^ J. Ollerton m.fl. (2009). «Fly pollination in Ceropegia (Apocynaceae: Asclepiadoideae): biogeographic and phylogenetic perspectives». Annals of Botany. 103 (9): 1501–1514. ISSN 1095-8290. doi:10.1093/aob/mcp072.
- ^ A. Heiduk m.fl. (2010). «Scent chemistry and pollinator attraction in the deceptive trap flowers of Ceropegia dolichophylla». South African Journal of Botany. 76 (4): 762–769. ISSN 0254-6299. doi:10.1016/j.sajb.2010.07.022.
- ^ A. Heiduk m.fl. (2017). «Floral scent and pollinators of Ceropegia trap flowers». Flora. 232: 169–182. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/j.flora.2017.02.001.
- ^ J. Ollerton m.fl. (2017). «Diversity of Diptera families that pollinate Ceropegia (Apocynaceae) trap flowers: an update in light of new data and phylogenetic analyses». Flora. 234: 233–244. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/j.flora.2017.07.013.
- ^ U. Meve og S. Liede-Schumann (2007). «Ceropegia (Apocynaceae, Ceropegieae, Stapeliinae): paraphyletic, but still taxonomically sound». Annals of the Missouri Botanical Garden. 94 (2): 392–406. ISSN 2162-4372. doi:10.3417/0026-6493(2007)94[392:CACSPB]2.0.CO;2.
- ^ P.V. Bruyns, C. Klak og P. Hanáček (2015). «Recent radiation of Brachystelma and Ceropegia (Apocynaceae) across the Old World against a background of climatic change». Molecular Phylogenetics and Evolution. 90: 49–66. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2015.04.015.
- ^ a b M. Rodda og U. Meve (2017). «Ceropegia laotica (Apocynaceae, Asclepiadoideae): the first new species of Ceropegia described from Laos». Gardens' Bulletin Singapore. 69 (2): 285–293. ISSN 2382-5812. doi:10.26492/gbs69(2).2017-07.
- ^ P.V. Bruyns, C. Klak og P. Hanáček (2017). «A revised, phylogenetically-based concept of Ceropegia (Apocynaceae)». South African Journal of Botany. 112: 399–436. ISSN 0254-6299. doi:10.1016/j.sajb.2017.06.021.
- ^ K. Marhold (2011). «Ceropegia». Apocynaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. februar 2018.
- ^ «Ceropegia». The Plant List. Besøkt 22. februar 2018.
- ^ «The Ceropegia Page». Besøkt 22. februar 2018.
- ^ M.-L. Furusjö (1985). Alt om stueplanter 9: Sukkulenter. Norsk utgave ved S. Kjelvik. Oslo: Allers. s. 10–11. ISBN 82-7034-147-9.
Eksterne lenker rediger
- (en) Ceropegia i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Ceropegia hos Dyntaxa
- (en) Ceropegia hos ITIS
- (en) Ceropegia hos NCBI
- (en) Ceropegia hos The International Plant Names Index
- (en) Ceropegia hos Tropicos
- (en) Kategori:Ceropegia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ceropegia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ceropegia – detaljert informasjon på Wikispecies
