Carl Sundt-Hansen
Carl Fredrik Sundt-Hansen (1841–1907) var en norsk-dansk maler.
| Carl Sundt-Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. jan. 1841[1][2][3][4] Stavanger | ||
| Død | 27. aug. 1907[1][2][3][4] (66 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi[5] Kunstakademie Düsseldorf[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark (1888–1907) | ||
Olje på lerret
143,5 x 88 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Olje på lerret
58 x 65 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Olje på lerret
41 x 37 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Sundt-Hansens malerier representerer en sen, naturalistisk utført nasjonalromantikk. De fleste maleriene hans er folkelivsskildringer og portretter. Forfatteren Hild Sørby karakteriserer ham som «en overgangsfigur mellom det litterære, romantiske düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige realismen». De mest kjente maleriene representerer alvorlige, mørke og dramatiske scener. Dette gjelder for eksempel maleriene «Såret» (1888) og « En begravelse ombord» (1890), som begge finnes i Nasjonalgalleriet. Malerier av Sundt-Hansen eies også av Nasjonalmuséet i Stockholm, Stockholms slott, Bergen billedgalleri og Stavanger kunstmuseum,
Navn og statsborgerskap
redigerSom ung brukte maleren navnet Carl Hansen, og først i 1878 tok han morens navn Sundt som mellomnavn. Malerier er signert Carlhansen, Carl Hansen, Carl Sundthansen og Carl Sundt-Hansen. Han studerte i København (1859–1860), Düsseldorf (fra 1861) og Paris (1866–1869). Som arbeidende maler bodde han fra 1871 i Stockholm, fra 1882 i København, og til sist bosatte han seg i Valle i Setesdal. Fra 1. mars 1889 var Sundt-Hansen dansk statsborger.
Barndom og oppvekst
redigerCarl var sønn av Elisa Margretha Sundt og Lauritz Wilhelm Hansen, stadshauptmand i Stavanger. Faren var opprinnelig dansk, moren var fra en gammel velstående kjøpmannsfamilie, og planen var at Carl skulle overta familiefirmaet Ploug & Sundt. Imidlertid ville Carl heller bli kunstner, så han overlot familiefirmaet til den yngre broren Wilhelm Severin Hansen.
Faren Lauritz var interessert i både kunst og teater, og han arbeidet hardt for å få opprettet et fast teater i byen. Han lot selv oppføre en bygning der andre etasje ble brukt til teaterframføringer.
Blant Carls barndomsvenner var både Kitty Kielland og Alexander Kielland.
Mulighetene for å få opplæring i tegning og maling var sterkt begrenset i Stavanger, men Carl fikk noe undervisning i tegning av tegnelærer og botaniker Bernhard Fredrik Hanson.
Studieår i København
redigerI januar 1859 reiste Carl til København, 16 år gammel. Her fikk han undervisning ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og også ved Frederik Helsteds tegneskole. Bolig fikk han hos en av Akademiets professorer, men Carl mistrivdes med det strenge overoppsynet.
I Danmark fikk Carl impulser fra folkelivsskildringene til Frank Vermehren, Jørgen Valentin Sonne, Christen Dalsgaard og Julius Exner.
Studieår i Düsseldorf
redigerI 1861 flyttet Sundt-Hansen til Düsseldorf for å studere ved Kunstakademie Düsseldorf. Byen var på denne tiden et sentrum for malerkunst i Europa. Nordmennene Adolph Tidemand og Hans Gude var begge professorer ved akademiet, men Carl var ikke elev av disse. Hovedlærer for Carl i Düsseldorf var sveitseren Benjamin Vautier.
I 1864 sendte Sundt-Hansen hjem sitt første bilde fra Düsseldorf. Bildet bar tittelen Een Hardangersk Bygdeskomager. Det ble vist i Kristiania Kunstforening og ble svært positivt mottatt. Året etter stilte han ut maleriet «Den Forskudte» samme sted, og han var nå vel etablert som kunstner.
Maleriene til Sundt-Hansen var ofte hverdagslige scener, med bare en eller to personer til stede i bildet. Personskildringene er preget av realisme. Trass i regelmessige besøk til familien i Stavanger, har få av Sundt-Hansens bilder motiv fra hjembyen. Sommeren 1864 besøkte han Hardanger og Sogn.
Det tre bildene «En laxefisker», «Et sæterbesøk» og «Husandagt» ble i 1866 utstilt på den skandinaviske utstillingen i Stockholm. «Et sæterbesøk» ble innkjøpt av den norsk-svenske kongen Karl IV, som var svært kunstinteressert og selv malte bilder. Etter kong Karls død i 1872 ble bildet testamentert til Nasjonalmuséet i Stockholm.
Studieår i Paris
redigerFra Düsseldorf reiste Sundt-Hansen i 1866 videre til Paris. Her ble han inspirert av malere som Jean-Louis-Ernest Meissonier og Paul Delaroche. Sundt-Hansens bilde «En Savoyard der stryger en Svovlestikke for at tænde sin Papircigaret» er fra oppholdet i Paris. Dette bildet ble utstilt i Kristiania Kunstforening i 1867.
Kong Karl IV besøkte Verdensutstillingen i Paris i 1867 og utnevnte da Sundt-Hansen til ridder av Kungliga Vasaorden, etter igjen å ha latt seg begeistre av arbeidene til maleren.
Få arbeid er kjent fra Sundt-Hansens Paris-opphold. I 1871 dro maleren igjen til Düsseldorf, og deretter videre til Kristiania. Planen var å slå seg ned i hovedstaden, men Sundt-Hansen fant arbeidsforholdene i Kristiania vanskelige. Han foretok flere reiser på landsbygda, til Hardanger, Numedal og Eggedal. I denne perioden laget han en rekke små interiørstudier.
Stockholm
redigerDet har ikke vært mulig å slå fast om Sundt-Hansen i 1871 reiste til Stockholm på kongens invitasjon. Det er mulig at Sundt-Hansen ble hoffmaler hos kongen, men kong Karl døde i september 1872, og ingen dokumentasjon på Sundt-Hansens eventuelle stilling er etterlatt. Sundt-Hansen bodde i Stockholm fram til 1882.
I Stockholm malte Sundt-Hansen en rekke bilder i større format enn han hadde gjort tidligere, blant annet «Marsk Stigs døtre» (1872), «Hjemsøgelsen» (1873), «I lendsmandsarresten» (1875) og «Konfrontasjon» (1878). Motivene er ofte dystre og alvorstunge. Bildet «Marsk Stigs dødtre» inneholder trass i tittelen kun én kvinne, og dette skal være fordi Sundt-Hansen etter å ha hørt en nedsettende bemerkning om motivet skal ha revet i stykker det opprinnelige bildet. Det bildet som finnes i dag er en restaurert del av det opprinnelige maleriet. Nationalmuséet i Stockholm kjøpte maleriet «Konfrontasjon».
I Stockholm deltok Sundt-Hansen aktivt i byens sosiale liv. En nær venn i Stockholm var Lorentz Dietrichson, som i 1876 ble den første professor i kunsthistorie ved Universitetet i Kristiania.
Konkurs i Stavanger
redigerSundt-Hansens maleteknikk var svært tidkrevende, og inntekten fra maleriene var antagelig ikke tilstrekkelig levegrunnlag. Firmaet til familien i Stavanger har sannsynligvis også sikret Sundt-Hansen er visst utbytte. I 1882 var Stavanger utsatt for et økonomisk tilbakeslag, og i likhet med en rekke andre handelsbedrifter i byen gikk familiefirmaet Plough & Sundt konkurs. Fra da av var Sundt-Hansen nødt til å livnære seg på egen hånd. For lettere å kunne gjøre dette, flyttet Sundt-Hansen til København.
Broren Wilhelm i Stavanger var ruinert. Han var gift med Frida Hansen, og for å hjelpe på økonomien i familien begynte hun å arbeide med billedvev. Svogeren Carl var blant dem som oppmuntret henne til dette. Også Frida Hansen ble en betydelig billedkunstner.
I København malte Sundt-Hansen over 30 malerier, et betydelig større antall enn tidligere. Motivene er også lettere og mer publikumsvennlige enn tidligere. Mange motiv er hentet fra Setesdal. Bildene er ofte fotografisk korrekte i alle detaljer.
Den 1. mars 1889 ble Sundt-Hansen dansk statsborger. Han ble samtidig fullverdig medlem av det danske Akademi, etter å ha blitt tatt opp som utenlandsmedlem i 1884. Utenlandsmedlemmer hadde ikke stemmerett i Akademiet.
Bildet «En begravelse ombord» var ferdig i 1890, og året etter fikk det 2. gullmedalje på utstilling i Glaspalatz i München. I 1891 ble det også utstilt på Charlottenborgutstillingen i København, og i 1893 ble det vist fram på Kunstnernes Vårutstilling i Kristiania. Bildet henger nå i Nasjonalgalleriet.
Sundt-Hansen ble boende i København til 1896.
Valle i Setesdal
redigerI 1896 dro Sundt-Hansen tilbake til Norge og bosatte seg i to små tømmerhytter på eiendommen «Tussehaugen» i Valle i Setesdal. Her ble han boende til like før sin død i 1907.
Modellen til bildene «Setesdalsgutt» og «Setesdalsgutt titter opp» het Ånund Ånundson Rike. «Setesdalsgutt» er fra 1904.
Vinteren 1907 fikk Sundt-Hansen nikotinforgiftning, og etter dette kom han ikke til krefter igjen. Sommeren 1907 reiste han til Stavanger, og på sykehuset der ble det påvist at han led av kreft. De siste levemånedene bodde han hos broren Hans Sundt-Hansen i Stavanger. Han døde 27. august 1907.
Gatenavn
redigerCarl Sundt-Hansen er hedret med Carl Sundt Hansens gate ved Byhaugen i Stavanger.
Referanser
rediger- ^ a b Sundt-Hansen [Hansen], Carl Frederik, oppført som Carl Frederik Sundt-Hansen [Hansen][Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 23886773-f543-4170-95af-0f3198827be6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 10786, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 35865, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Hild Sørby (1976). Carl Sundt-Hansen 1841-1907. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt as. ISBN 82-990430-1-8.
- Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 4 - Det unge Norge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-12268-7.
Eksterne lenker
rediger- (en) Carl Sundt-Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Carl Sundt-Hansen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon