Buffy Sainte-Marie

sanger og skuespiller

Buffy Sainte-Marie (født Beverly Jean Santamaria, 20. februar 1941 i USA) er en amerikansk musiker av italiensk og engelsk avstamning,[31] kjent som folkesanger, komponist og skuespiller, kunstner og politisk aktivist. Hennes vokal er preget av sterk vibrato.

Buffy Sainte-Marie
FødtBeverly Jean Santamaria
20. feb. 1941[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Stoneham[3]
BeskjeftigelseSkuespiller (1975–1980), sanger og låtskriver, billedkunstner, plateprodusent, komponist (1984–1989), forfatter (1981–), sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Massachusetts Amherst (studieretning: østlig filosofi, pedagogikk)[4]
EktefelleJack Nitzsche (19822000)[3]
Sheldon Peters Wolfchild
BarnDakota 'Cody' Starblanket Wolfchild
NasjonalitetUSA[3]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
27 oppføringer
Offiser av Order of Canada (1997)[5][6]
Governor General’s Performing Arts Award (2010)[7]
Oscar for beste sang (1983) (for: Up Where We Belong)[8]
Golden Globe Award for Best Original Song (1983) (for: Up Where We Belong)[8]
BAFTA Award for Best Original Song (1984) (for: Up Where We Belong)[8]
Canadian Music Hall of Fame (1995)[9]
Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (1997) (for: Up Where We Belong)[10]
Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (2009) (for: Running for the Drum)[11]
Gemini Award (1997) (for: Up Where We Belong)[8]
Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year (2016) (for: Power in the Blood)[12]
Canadian Songwriters Hall of Fame (2005) (for: Universal Soldier)[13][4]
Æresdoktor (1983)[4]
Æresdoktor (1996)[14][4]
Æresdoktor (2000)[15][4]
Æresdoktor (2003)[16][4]
Æresdoktor (2007)[17][4]
Æresdoktor ved Carleton Universitet (2008)[18][4]
Honorary doctorate from the Western University (2009)[19][4]
Æresdoktor (2010)[20][4]
Æresdoktor (2010)[21][4]
Honorary doctorate from the University of British Columbia (2012)[22][4]
Canada’s Walk of Fame (1999)
"Spirit of Americana" Free Speech Award (2015)[23]
Companion of the Order of Canada
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022)[24]
Juno Humanitarian Award
Polaris Music Prize (2015) (for: Power in the Blood)[25]
Musikalsk karriere
SjangerRock,[26] elektronisk musikk,[27] countrymusikk,[28][29] folkemusikk[27]
InstrumentGitar, munnbue,[30] vokal
Aktive år1963
PlateselskapAngel, Appleseed Recordings, Capitol Records, Chrysalis, Ensign Records, Island Records, MCA Records, Vanguard Records
Nettstedhttp://buffysainte-marie.com/
IMDbIMDb

Hun har en doktorgrad i bildende kunst ved universitetet i Massachusetts og diplom som lærer og i østlig filosofi.[32]

Bakgrunn - av europeisk avstamning rediger

Fra tidlig 1960-tallet hevdet Sainte-Marie å være født i Piapot Cree-reservatet i Qu'Appelle-dalen i den kanadiske provinsen Saskatchewan, og senere adoptert og oppvokst i USA i Maine og i Wakefield i Massachusetts; men i 2023 avdekket CBC News at hun er født i USA, ikke i Canada, og er av europeisk avstamning.[33] Allerede i 1964 gjorde farbroren hennes, Arthur Santamaria, offentlig kjent at Buffy Sainte-Marie «ikke har noe indiansk blod i seg». Hennes bror Alan prøvde også å si fra om sin søsters faktiske identitet i et brev fra 1972, der han påpekte at det var feil å bruke henne som talskvinne for indianernes sak. I Sesame Street i 1975 ble Alan spurt av en produsent om han faktisk var indoamerikaner, ettersom han så ut som en hvit mann. Alan klargjorde at hele familien var av europeisk opphav og ikke hadde noe indiansk blod i seg. Han mottok da et brev som truet ham med rettsforfølgelse fordi «du uprovosert har baksnakket og muligvis ærekrenket Buffy, og i ond hensikt blandet deg i hennes sjanser for å finne arbeid». Dette skal ha vært vedlagt et håndskrevet brev fra Sainte-Marie der hun truet sin bror med å anklage ham offentlig for å ha misbrukt henne seksuelt da hun var barn, om han noen gang omtalte hennes avstamning igjen. Navajo-journalisten Jacqueline Keeler var aktiv i arbeidet med å avsløre Buffy Sainte-Marie [34] og har tidligere avslørt flere som har latt som de var av indiansk avstamning, som Rachel Dolezal, Ward Churchill som endte med å bli utvist fra universitetet i Colorado,[35] Rebecca Roanhorse og Sacheen Littlefeather.[36]

Sainte-Maries sønn Cody Fairchild har også bekreftet at moren hans er italiensk-engelsk.[37] På 1960-tallet ble hun adoptert inn i Cree-stammen av Emile Piapot, overhode for Piapot First Nation;[38] nå har flere musikere og organisasjoner med indiansk bakgrunn tilbakekalt priser og utmerkelser hun ble tildelt ved å late som om hun var født inn i Cree-stammen, deriblant Juno Award for Indigenous Artist or Group of the Year for 2018.[39][40]

Karriere rediger

I 1962, da Sainte-Marie var tidlig i tyveårene, turnerte hun alene i ulike konserthus, folkemusikkfestivaler og på reservater for urbefolkningene over hele USA og i Canada, foruten at hun også opptrådte i Europa. Hun tilbrakte betydelig tid i kaféene i sentrum av Toronto og den gamle bydelen Yorkville,[41] og i New Yorks Greenwich Village som utgjorde en del av folkemusikkscenen fram til midten av 1960-tallet, ofte sammen med andre kanadiske artister som Leonard Cohen, Joni Mitchell og Neil Young.[trenger referanse]

Sainte-Marie fikk hurtig et omdømme som en dyktig låtskriver, og mange av hennes første sanger som blant annet «Until It's Time For You To Go», ble gjort til hits av andre sangere, blant annet Barbra Streisand, Elvis Presley, Sonny and Cher, Chet Atkins, Roberta Flack, Janis Joplin og Glen Campbell.[trenger referanse]

Hennes debutalbum, It's My Way!, ble utgitt av plateselskapet Vanguard Records i 1964, og hun ble deretter utnevnt til «beste nykommer» av det amerikanske musikkmagasinet Billboard. Albumet inneholdt også den kjente protestsangen «Universal Soldier», som senere ble en internasjonal suksess for den engelske folkevise- og protestsangeren Donovan.[trenger referanse]

I 1967 utga Sainte-Marie albumet Fire and Fleet and Candlelight som inneholdt hva regnes som den endelige fortolkningen av folkevisen «Lyke-Wake Dirge» og hennes egen sang «Now That the Buffalo's Gone», en protest mot brutte løfter og avtaler med Amerikas urbefolkning. Blant hennes andre sanger var «Mister Can't You See» som kom høyt på listene i 1972, «He's an Indian Cowboy in the Rodeo» og «Soldier Blue», som var filmmusikken til filmen av samme navn.[trenger referanse]

På slutten av 1960-tallet benyttet hun en Buchla-synthesizer til å spille inn albumet Illuminations, som ikke fikk større oppmerksomhet. «Folk var mer forelsket i bildet av Pocahontas med en kassegitar,» kommenterte hun senere i et intervju i 1998.[trenger referanse]

Med Sheldon Wolfchild,[42] etterkommer av lakota-krigeren Wakan Ozanzan («Medisinflaske») som ble hengt på Fort Snelling i Minnesota i 1965,[43] har hun sønnen Dakota «Cody» Starblanket Wolfchild.

Sainte-Marie giftet seg med musikeren og produsenten Jack Nitzsche i 1969. Mellom 1976 og 1981 var hun regelmessig gjest i barne-TV-programmet Sesame Street for å gi unge nordamerikanske fjernssynseere et inntrykk av hvordan prærie- og pueblo-indianerne lever. Hun opptrådte ofte sammen med sin sønn Cody Wolfchild.[trenger referanse]

Hennes sang «Up Where We Belong», som hun skrev sammen med Will Jennings og Jack Nitzsche, ble spilt inn av Joe Cocker og Jennifer Warnes for filmen En offiser og en gentleman, og den vant en Oscar for beste sang i 1982.[trenger referanse]

I 1992 hadde hun selv en rolle i fjernsynsfilmen The Broken Chain sammen med Pierce Brosnan.[trenger referanse]

Senere karriere rediger

I 1992, etter en 16-åring pause fra plateinnspillinger, utga hun albumet Coincidence and Likely Stories. Hun spilte det inn i sitt eget hjem ved hjelp av en computer, og det inneholdt politiske ladede sanger som «The Big Ones Get Away» og «Bury My Heart at Wounded Knee», som begge var krasse kommentarer til den fortsatt vanskelige situasjonen for Amerikas urbefolkning. I 1996 fulgte hun opp med albumet Up Where We Belong, hvor hun på nytt spilte inn et antall av sine beste sanger i unplugged og akustiske versjoner, blant andre «Universal Soldier».[trenger referanse]

I 1997 stiftet hun Cradleboard Teaching Project, en pensumliste for å skape større forståelse for indianernes situasjon.[44] Buffy Sainte-Marie er også utøvende billedkunstner og har stilt ut i Glenbow museum i Calgary, Canada, Winnipeg Art Gallery, Canada, Emily Carr Gallery i Vancouver, og i American Indian Arts Museum i Santa Fe.[trenger referanse] Hun er aktiv tilhenger av bahai-religionen.[trenger referanse]

Sensur rediger

Sainte-Marie har hevdet at hun ble svartelistet, og at hun sammen med andre politisk aktive amerikanske indianere ble boikottet i løpet av 1970-tallet.[trenger referanse] «Jeg fant ut ti år senere, på 1980-tallet, at (president) Lyndon B. Johnson hadde skrevet brev som lovpriste radiostasjoner som undertrykte min musikk,» sa hun intervju i 1999 med avisen Indian Country Today. «I løpet av 1970-tallet ble ikke bare protestbevegelsen satt på sidelinjen (put out of business), men hele den amerikanske urbefolkningen ble angrepet.»[trenger referanse] Hun hevdet at hun var svartelistet som artist i USA.[45]

Æresbevisninger rediger

Frankrike navnga Buffy Sainte-Marie som beste internasjonale sanger i 1993. Det samme året ble hun utvalgt av Forente nasjoner for proklamere offisielt Det internasjonale året for urbefolkninger.[trenger referanse]

Hun ble innvalgt til Juno Hall of Fame for sin livslange fortjeneste for musikken i 1995 og vant prisbevisningen Gemini Award i 1997 for fjernsynsforestillingen Buffy Sainte-Marie: Up Where We Belong.[trenger referanse]

Hun fikk en pris for livslang prestasjon fra National Aboriginal Achievement Foundation i Canada i 1998, og ble også utnevnt til offiser av Order of Canada. I 2019 ble hun forfremmet til companion av Order of Canada.[46] I 1999 mottok hun en stjerne på Canadas Walk of Fame.[trenger referanse]

Plateutgivelser rediger

  • It's My Way!, 1964
  • Many A Mile, 1965
  • Little Wheel Spin and Spin, 1966
  • Fire & Fleet & Candlelight, 1967
  • I'm Gonna Be a Country Girl Again, 1968
  • Illuminations, 1969
  • The Best Of Buffy Sainte-Marie, 1970
  • The Best Of Buffy Sainte-Marie Vol.2, 1971
  • She Used to Wanna Be a Ballerina, 1971
  • Moonshot, 1972
  • Quiet Places, 1973
  • Native North American Child: An Odyssey, 1974
  • Buffy, 1974
  • Changing Woman, 1975
  • Sweet America, 1976
  • Coincidence and Likely Stories, 1992
  • Up Where We Belong, 1996
  • The Best of the Vanguard Years, 2003
  • Live at Carnegie Hall, 2004

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ft99gj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0756763, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c www.cbc.ca[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k l www.thecanadianencyclopedia.ca[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Toronto Star, «Buffy Sainte-Marie shares her journey», utgitt 22. mars 2010, besøkt 11. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Toronto Star, «Buffy Sainte-Marie to get Governor General’s Award», utgitt 29. april 2010, besøkt 25. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ canadianmusichalloffame.ca[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Canadian Encyclopedia, «Buffy Sainte-Marie»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.indigenousmusic.ca[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ junoawards.ca[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.cshf.ca[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.uregina.ca[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.lakeheadu.ca[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ library.usask.ca[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.ecuad.ca[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ carleton.ca[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.uwo.ca[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.wlu.ca[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.ocadu.ca[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.library.ubc.ca[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ polarismusicprize.ca, besøkt 2. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ «Legends Bruce Cockburn, Buffy Sainte-Marie rock Rights Fest». Besøkt 11. mai 2017. 
  27. ^ a b https://www.encyclopedia.com/people/literature-and-arts/music-popular-and-jazz-biographies/buffy-sainte-marie.
  28. ^ http://www.vinylmusic.co.uk/index.php?route=product/product&product_id=1973.
  29. ^ http://go.dallasnews.com/events/2015/feb/22/248272/.
  30. ^ «Buffy Sainte-Marie on Her New Album and Legacy as a Native American Activist». Vogue. 27. mai 2015. Besøkt 19. september 2017. 
  31. ^ Geoff Leo, Roxanna Woloshyn og Linda Guerriero: Who is the real Buffy Sainte-Marie? CBS News 27. oktober 2023
  32. ^ «Sainte-Marie, Buffy (Beverly)»
  33. ^ Geoff Leo, Roxanna Woloshyn og Linda Guerriero: Who is the real Buffy Sainte-Marie? CBS News 27. oktober 2023
  34. ^ James Giago Davies: Fake Indian celebrity exposed, Lakota Times 1. november 2023
  35. ^ Colorado Committee to Protect Faculty Rights: Rapport om utvisningen av Ward Churchill
  36. ^ Frances Danger: Let's talk about Jacqueline Keeler
  37. ^ [1] Twitter om Sainte-Marie fra sønnen Cody Wolfchild
  38. ^ Sainte-Maries møte med Emile Piapot som adopterte henne
  39. ^ Penny Coles: Buffy Sainte-Marie's awards should be rescinded, says Indigenous advocate, 9. november 2023
  40. ^ Kelly Geraldine Malone: Indigenous musicians upset over Buffy Sainte-Marie ancestry revelationst, Saskatoon Star Phoenix 5. november 2023
  41. ^ Bydelen Yorkville i Toronto
  42. ^ Steve Date om filmregissøren Sheldon Wolfchild, etterkommer av Medicine Bottle som ble hengt i 1865 på Fort Snelling, 17. august 2012
  43. ^ «Wakan Ozanzan», findagrave.com
  44. ^ Cradleboard Teaching Project hentet fra Wayback Machine
  45. ^ «Buffy Sainte-Marie», intervju i Green Bay Press Gazette 6. mars 1978 Wisconsin
  46. ^ «Governor General Announces 83 New Appointments to the Order of Canada». Office of the Secretary to the Governor General of Canada. 27. juni 2019. Arkivert fra originalen 28. juni 2019. Besøkt 27. juni 2019. 

Eksterne lenker rediger