Chet Atkins

amerikansk gitarist
Chet Atkins
Chet Atkins.jpg
Født20. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LuttrellRediger på Wikidata
Død30. juni 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Nashville[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver, audioingeniør, sangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville) var en innflytelsesrik country-gitarist og produsent. Han fikk tilnavnet «Mister Guitar». Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis[6], Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.

Atkins' Gretsch Country Gentleman, modell G6122-1962

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Chet Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.

Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller. Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol, og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans rullende stil.

MusikerRediger

Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 195354 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[7]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[8].

ProdusentRediger

Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.

Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.

PåvirkningRediger

I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[9][10]

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Chet Atkins, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Chet Atkins, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  6. ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
  7. ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
  8. ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
  9. ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
  10. ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

Eksterne lenkerRediger