Chet Atkins

amerikansk gitarist

Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville)[6] var en amerikansk country-gitarist og plateprodusent. Han var også kjent som "Mister Guitar" og "The Country Gentleman". Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis,[7] Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.

Chet Atkins
Chet Atkins.jpg
Født20. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LuttrellRediger på Wikidata
Død30. juni 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Nashville[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver, sangerRediger på Wikidata
Søsken Jim AtkinsRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement AwardRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Country, klassisk musikk, folkemusikk, jazzRediger på Wikidata
InstrumentGitar, fiolin
Aktive år19421996
PlateselskapRCA, Columbia
Nettstedhttp://www.misterguitar.com
IMDbIMDb

Atkins' Gretsch Country Gentleman, modell G6122-1962

Han ble tildelt 14 grammy samt en life time achievment award.[6]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Chester Burton «Chet» Atkins ble født i den lille byen Luttrell øst i delstaten Tennessee.[6] Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.

Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller.[6] Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol,[trenger referanse] og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans fingerteknikk[6] og rullende stil.

MusikerRediger

Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 195354 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[8]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[9].

I 1990 spilte han inn Neck and Neck sammen med Mark Knopfler.[6]

ProdusentRediger

Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.

Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.

PåvirkningRediger

I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[10][11] I november 2011, rangerte tidsskriftet Rolling Stone Chet Atkins som nummerr 21 på sin liste over "100 Greatest Guitarists of All Time".

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 17. november 2021. 
  7. ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
  8. ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
  9. ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
  10. ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
  11. ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

Eksterne lenkerRediger