Åpne hovedmenyen
Mark Knopfler
Markknopfler20061.jpg
FødtMark Freuder Knopfler
12. august 1949[1][2][3] (70 år)
Glasgow[4]
Ektefelle Kitty Aldridge (1997–)
Søsken David Knopfler
Utdannet ved University of Leeds (19701973), Gosforth Academy, Harlow College (19671968)
Beskjeftigelse Sanger-låtskriver, gitarist, plateprodusent, filmmusikkomponist, multiinstrumentalist
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Dire Straits
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen, Steiger Award (2011), Premios Ondas (1995), Grammy Award for Best Country Instrumental Performance (1985), Grammy Award for Best Surround Sound Album (2005), Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals (1990), Grammy Award for Best Country Instrumental Performance (1990), Order of the British Empire
Musikalsk karriere
Sjangerrock, bluesrock, keltisk rock, countryrock, country
InstrumentFender Stratocaster, Fender Telecaster, Gibson Les Paul
Stemmetypebaryton
Aktive år1965
PlateselskapWarner Bros. Records, Reprise, Mercury, Vertigo Records
Nettstedhttp://markknopfler.com
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Notable verk
Calling Elvis, Tunnel of Love av Dire Straits

Mark Knopfler (født 12. august 1949 i Glasgow i Skottland) er en britisk låtskriver, gitarist og vokalist. Han ble i 1999 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats med musikk.

BakgrunnRediger

Mark Knopfler ble født i Glasgow, Skottland. Faren var en jødisk arkitekt med kommunistiske sympatier, noe som førte til at han måtte rømme fra hjemlandet Ungarn. Han kom til Storbritannia, der han giftet seg med en engelsk kvinne og bosatte seg i Glasgow. Også broren David (f. 1952), som også er musiker, ble født i Glasgow. Da Mark var omkring sju år gammel flyttet imidlertid familien til Newcastle upon Tyne. Som mange andre ungdommer på 1960-tallet ble også Mark fascinert av datidens popmusikere. Han lyttet til store gitarister som Chet Atkins, Scotty Moore, Jimi Hendrix, Django Reinhardt og James Burton, og han var med på å danne flere lokale skoleband.

På skolen var Mark Knopfler flink i engelsk. Senere studerte han også journalistikk ved Harlow Technical College i 1967, hvoretter han begynte som juniorjournalist for Yorkshire Evening Post. Etter to år i denne jobben bestemte han seg imidlertid for å fortsette å studere engelsk ved universitetet i Leeds. Han fullførte hovedfaget i litteraturvitenskap.[5] Samtidig med studiene tok han seg en bijobb som foreleser ved Loughton College. Under denne tiden møtte han Steve Phillips, en lokal bluessanger og gitarist han selv mener fikk stor betydning for hans musikkarriere.

Sammen med Phillips dannet han duoen The Duolian String Pickers. Knopfler gjorde sin første plateinnspilling mens han fortsatt bodde i Leeds; en ikke utgitt demo av originalen «Summer's Coming My Way». Steve Phillips spilte på 12-strenger. Siden flyttet Mark til London, der han i 1973 var medlem av den High Wycombe (omkring 4,5 mil vest-nordvest av London) baserte bluesgruppa Brewer's Droop i en tid. Han hevder selv at det var under denne tiden at han fant/oppdaget sin «stemme» på gitaren. På midten av 1970-tallet flyttet også broren David til London. Sammen med venner fra Loughton College dannet de etter hvert gruppa Café Racers.

Om artistenRediger

Knopfler er en av de mest kjente gitaristene i verden. Det populære musikkmagasinet Rolling Stone Magazine ranket i 2003 Knopfler som nummer 27 på sin liste over de «100 beste gitaristene gjennom tidene».[trenger referanse] Knopflers har en sangstemme med begrenset register.[5] Knopfler var særlig inspirert av Bob Dylans vokale frasering, Bruce Springsteen musikk, og J.J. Cales «laidback»-stil.[6][7]

Knopfler ble kjent som låtskriver, vokalist og gitarist i rockegruppa Dire Straits der også broren David medvirket. Karrieren startet imidlertid med gruppa Café Racers i 1977. Etter et par utskiftninger i mannskapet byttet gruppa navn til Dire Straits, som kom med sitt første album i 1978. Etter oppløsningen av Dire Straits i 1995 gjorde Mark Knopfler solokarriere, og han har siden utgitt flere album.

Mark Knopfler er også kjent som medlem av countrygruppa The Notting Hillbillies, som i 1990 ga ut albumet Missing... Presumed Having a Good Time. Det ble med det ene albumet, selv om denne gruppa ved flere veldedige anledninger har kommet sammen igjen. Knopfler er dessuten kjent for sitt samarbeid med den kjente amerikanske gitaristen Chet Atkins (19242001), som han i 1990 ga ut albumet Neck and Neck sammen med. Han har dessuten samarbeidet nært med artister som Bob Dylan, Bryan Ferry, Eric Clapton, Jools Holland og Steely Dan.[trenger referanse] Knopfler spilte gitar på Dylans Slow Train Coming (1979). Dylan tok kontakt med Knopfler etter å hørt det relativt nye bandet Dire Straits live i Los Angeles. Senere var Knopfler produsent for og gitarist på Dylans album Infidels.[5][8] Han har produsert album for Tina Turner,[trenger referanse] Randy Newman, Aztec Camera (albumet Knife 1984)[6] og Emmylou Harris. Sistnevnte ga han dessuten ut albumet All the Roadrunning sammen med i 2006.

I 2018 ble Dire Straits og dermed Mark Knopfler innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[9]

DiskografiRediger

Diskografien nedenfor er ikke nødvendigvis fullstendig.

Dire StraitsRediger

SoloalbumRediger

FilmalbumRediger

Mark Knopfler har gjort flere musikalske verk for filmer, både under og etter suksessen med Dire Straits.

SamarbeidsalbumRediger

Andre albumRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 119145006
  2. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Mark Knopfler, 9440b88a261e46878bee9675098e2219
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Mark Knopfler, w60872gb
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ a b c Ose, Bård (1995). Rockens giganter. Skien: Telemarksavisa. ISBN 8299372402. 
  6. ^ a b Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518206. 
  7. ^ Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518109. 
  8. ^ Simpson, Dave (11. oktober 2011). «Bob Dylan and Mark Knopfler – review». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. juli 2019. 
  9. ^ Omtale på æresgalleriets nettsted; besøkt 24. mars 2018.

Eksterne lenkerRediger