Broder Robert
Broder Robert var en prest som arbeidet i Norge på midten av 1200-tallet og som tilpasset flere franske litterære verk til gammelnorsk (norrønt) i løpet av styret til kong Håkon Håkonsson (1217 – 1263).[2] Det mest kjente av disse er Tristrams saga ok Ísöndar, basert på Thomas d'Angleterres Tristan-diktning. Det er bemerkelsesverdig ettersom det er det eneste eksempelet på Thomas' «høviske» litterære grein av legenden om Tristan og Isolde som er blitt bevart i sin helhet.[2]
| Broder Robert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre[1] | ||
| Død | 13. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Roberts saga om Tristan og Isolde var den tidligste utgaven i Norden av fortellingen, Island inkludert, og er antatt å være den første norske tilpasningen (i betydningen en oversettelse som ikke var ord-for-ord, men mening-for-mening) av franske verk. Dens suksess kan ha inspirert til en flom av oversettelser i løpet av kong Håkons tid.[3]
Det er nesten ingenting som er kjent om broder Robert, selv ikke hans nasjonalitet. Hans navn og andre indisier kan tyde på at han var anglo-normannisk.[2] Om det er tilfelle kan han ha vært tilknyttet det cistercienske klostrene på Lyse eller på Hovedøya som begge hadde tette bånd til England.[2]
Roberts navn er forbundet med et annet litterært verk, Elis saga, en tilpasning av chanson de geste Elie de St. Gille, og hvor han er kalt for «abbed».[2] Fire andre verk, alle anonyme, hovedsakelig om emner innenfor arthurlitteraturen har blitt forsøkt tilskrevet ham. Disse er Ívens saga og Parcevals saga, begge basert på Chrétien de Troyes' romanser Yvain løveridderen og Perceval, fortellingen om gralen. Möttuls saga, en versjon av diktet Le Mantel Mautaillié, og en samling med lais basert på Lais av Marie de France, på norsk kalt for Strengleikar.[2] Det er enighet blant forskere at sistnevnte neppe er skrevet av broder Robert.[4]
Roberts oversettelser eller tilpasninger på ønske fra kong Håkon forteller om kongens rolle og innflytelse i å knytte Norge til det siviliserte Europa og å spre fransk høvisk litteratur til Norge som da ble innfallsporten til resten av Norden, blant annet til Island og til Sverige. Spredningen av Tristrams saga ok Ísöndar er særlig åpenbart på Island hvor den tjente som grunnlag for balladen «Tristrams kvæði» og en ny prosatilpasning kalt Saga af Tristram ok ĺsodd.[2]
Referanser rediger
- ^ no.wikipedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Rivera, Isidro J. (1991): «Brother Robert», i: Lacy, Norris J.: The New Arthurian Encyclopedia, New York: Garland, ss. 56
- ^ Schach: The Saga of Tristram and Ísönd, s. xiii.
- ^ Budal, Ingvil Brügger (2009): Strengleikar og Lais, ph.d.-avhandling ved Universitetet i Bergen. Side 56: Opptil fire ulike skrivere har arbeidet med denne teksten.
Litteratur rediger
- Budal, Ingvil Brügger (2009): Strengleikar og Lais[død lenke], (PDF) ph.d.-avhandling ved Universitetet i Bergen.
- Lacy, Norris J. (red.) (1991): The New Arthurian Encyclopedia. New York: Garland. ISBN 0-8240-4377-4.
- Róbert; Schach, Paul (1973): The Saga of Tristram and Ísönd. University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-0832-4.
Eksterne lenker rediger
- XII: Saga af Tristram ok Ísond (PDF) Durham University, 19. mars 2007
- Francini, Marusca: The Saga af Tristram ok Ísodd: an Icelandic reworking of Tristrams saga[død lenke] (PDF) Università degli Studi di Pavia