Gralsfortellingen

Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval (fransk Le Conte du Graal (Perceval)) er en uferdig roman av Chrétien de Troyes som ble skrevet mellom 1180 og 1190. Romanen var en oppdrag etter greve Philippe av Flandern og er den første litterære verket som forente kong Arthur-legendene med legendene om den hellige gral. «Gralsfortellingen» regnes som den første moderne roman, selv om den minner mer som et epos.

Gralsfortellingen
orig. Le Conte du Graal (Perceval)
Forfatter(e)		Chrétien de Troyes
Språk		Gammelfransk
Sjanger		Roman; Dannelse
Utgitt		1180–90
Forlag		Aschehoug forlag
Oversetter(e)		Helge Nordahl (1991)
Sider		269

Om Gralsfortellingen

Roman de Perceval, 1932

Navnet på romanen

Chrétien de Troyes kalt sin roman opprinnelig bare for Gralsfortellingen (Le Conte du Graal), men senere ble romanen mer og mer kalt for Romanen om Perceval (siden han har en sentral plass i fortellingen) med undertittel Gralsfortellingen utenfor Frankrike (senere tok dette over også i Frankrike). Den norske oversettelsen av romanen har derfor tatt det opprinnelige navnet som hovedtittel, med Romanen om Perceval som undertittel.

Den første kjente litterære verket om den hellige gral

Gralsfortellingen er den første litterære verket innenfor litteraturen som nevner om den hellige gral. Verket er også den første som nevner om gralen i det hele tatt og kobler dette sammen med legendene om kong Arthur. Derfor tyder det på at dette ble rett og slett oppdiktet på bestilling av grev Philippe av Flandern. Ifølge Gralsfortellingen er den hellige gral en skål som var laget av rent gull og vakre edelsteiner Den ble ifølge fortellingen fraktet til Storbritannia av Josef av Arimatea (som brukte den for å oppbevare dråper av Jesu blod), og plassert på slottet til «Fiskekongen» (som er gralens vokter).

Roman eller epos?

Gralsfortellingen har blitt betegnet som den første moderne romanen i litteraturen. Men romanen har mer til felles med et epos som «Odysseen» og «Den guddommelige komedie» enn en roman. F.eks. er romanen skrevet i verselinjeform og består av 9234 parvise rimede octosyllabiske verselinjer. Til tross for dette, er Gralsfortellingen regnet som en roman, ettersom den var skrevet for å leses/resiteres – ikke for å synges. Annen litteratur skrevet på "talepråket" (dvs andre språk enn latin) var skrevet for å synges, fremføres av trubadurer etc.

Handling

Gralsfortellingen er en todelt roman som handler om Perceval og Gauvain, to av ridderne ved kong Arthurs hoff. Den uferdige romanen handler mest om ridderen Perceval. Man møter ham først som en uforstandig ungdom som ikke har lært noe så langt i livet. Så en dag kommer en ridder fra kong Arthurs hoff til det stedet der Percival bor. Perceval bestemmer seg til å bli ridder som sin far, mot sin mor vilje. Den dagen han forlater henne for å dra til kong Arthur for å få ridderslaget, faller Percevals mor død om rett etter å ha mistet ham av syne. Resten av historien følger man Perceval på hans dannelsesreise, der han har tre lærere: kong Arthur, ridder Gornemant og jomfru Blanchefleur. Det er dessuten Perceval som først ser den hellige gral og Longinus' lanse (som ble brukt for å stikke Jesus på korset). Den delen av Gralsfortellingen som handler om ridder Gauvain (Gauvain-romanen), handler om en reise der Gauvain ender opp som beskytter av et slott fullt av kvinner.

Tolkning

Gralsfortellingen er først og fremst en didaktisk roman. Her formidler Chrétien hva slags egenskaper en mann som skal bli ridder bør og må ha. Gjennom de tre sentrale lærerne i romanen, lærer Perceval høviskhetens kunst av kong Arthur, våpenkunsten av ridder Gornemant og kjærlighetskunst av jomfruen Blanchefleur. Gjennom jakten på gralen, lærer en ridder det religiøse elementet han trenger.

I Norge

I Norge ble romanen for første gang i moderne tid gitt ut i 1991 på Aschehoug forlag, i Helge Nordahls oversettelse. Utgivelsen inngikk i serien Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Romanen skal visst nok også ha vært en av bøkene fra fransk middelalderlitteratur som ble oversatt til norsk i høymiddelalderen.

Gralsfortellingen som litterært forelegg

Gralsfortellingen har inspirert mange forfattere og andre kunstnere opp gjennom tidene. For det første var Chretiens tekster formgivende for Arthur-litteraturen og annen høvisk litteratur. For det andre er gralen velegnet som handlingsbærende element i stadig nye fortellinger; den er en verdifull gjenstand som kan motivere et leteoppdrag som danner den røde tråden i handlingen i en roman eller film. I den forstand har både bokbransjen og Hollywood mye å takke Chretien for.

• Wolfram von Eschenbach: Parzifal (1200–10).
• Hertug Frederik av Normandie (1200-tallet).
• Thomas Malory: The Book of King Arthur and His Noble Knights of the Round Table (1469).
• Sigrid Undset: Kong Arthur og ridderne av det runde bord (1915).
• Sissel Lange-Nielsen: Fiskenes tegn (1978–1982), romantrilogi med titlene Korstog, Gralen og Bålet.
• Rosalind Kerven: Kong Arthur : legenden om heltekongen og ridderne av det runde bord (1998).
• Tom Egeland: Sirkelens ende (2001).
• Dan Brown: Da Vinci-koden (2003).

Film

• Eric Rohmer: Perceval le Gallois (1978). Fabrice Luchini i rollen som Perceval og André Dussollier som Gauvain

Litteratur

• Troyes, Chrétien de. 1090. Gralsfortellingen. Norsk utgave Helge Nordahl. 1. utg. 1991. Aschehoug, Oslo: Nordahls forord