Hertug Frederik av Normandie
Hertug Frederik av Normandie er en fransk roman som tilhører den høviske litteraturen og Kong Arthur-tradisjonen, skrevet antakelig en gang på 1200-tallet. Romanen har ofte blitt betegnet som en satire på ridderkulturen. Forfatterens og originaltittelen har dessverre ukjent, noe som skyldes at de franske utgavene og den tyske oversettelsen har gått tapt. Allikevel kjenner man til innholdet i historien, takket være en norsk oversettelse som igjen ble oversatt til svensk. Den norske oversettelsen og bearbeidelsen av fortellingen var antagelig basert på en tysk utgave.
| Hertug Frederik av Normandie | |||
|---|---|---|---|
| orig. (Ukjent) | |||
| Forfatter(e) | Ukjent | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Roman; Satire | ||
| Utgitt | 1200-tallet | ||
| Forlag | Aschehoug forlag | ||
| Oversetter(e) | Olaug Berdal (1988) | ||
| Sider | 118 | ||
Litteære verkets historie rediger
Hertug Frederik av Normandie ble antakelig skrevet en gang på 1200-tallet. Det vet man av to spesielle grunner. For det første refererer verket til mange hendelser og personer som man finner i Chrétien de Troyes' verker, spesielt i Gralsfortellingen som ble utgitt etter Troyes død i 1190. For andre vet man at verket ble oversatt til svensk i Norge av dronning Eufemia, hustru av kong Håkon Magnusson, antakelig rundt 1308. Det man vet av historien om Hertug Frederik stammer i dag fra senere svenske utgaver av den originale svenske utgaven. Den originale svenske utgaven, som antakelig var basert på den norske utgaven som igjen var basert på den tyske utgaven, har i likhet med den norske, tyske og den franske originalutgaven gått tapt. Av den grunn kjenner man dessverre ikke til navnet på forfatteren, oversetteren og verkets originale navn.
Handling rediger
Romanen starter med at hertug Frederik av Normandie og hans følge er ute på jakt. Plutselig ser den en hvit hjort som løper forbi og hertug Frederik legger på sprang etter dyret. Dyret fører han til et fjell, der han møter dvergkongen Malmrit. Malmrit ber hertugen om hans hjelp for å beskytte sitt rike mot de andre adelige dvergene som gjør opprør mot den mektigske dvergen i dvergens verden. Hertug Frederik svarte ja på dvergkongens ønske og blir med han inn i fjellet og dvergenes rike. Etter å ha vunnet mot dvergene sammen med dvergkongen og takker nei til alt gull som belønning, mottar han en ring med fire steiner som gjør bæreren usynlig samt beskytte han mot jernvåpen, vann og ild.
Tolkning rediger
Romanen har blitt betegnet som en satire over ridderkulturen. Det tydeligste eksempelet på dette er hertug Frederiks nei til den gullgaven som dvergkongen Malmrit vil gi han for hjelpen hertug Frederik ga han i nød. Ifølge den høviske litteraturen er det uhøvisk å ikke ta imot den gave som blir tilbudt, tilsvarende som at det er utenkelig å ikke hjelpe en jomfru i nød.
I Norge rediger
Romanen skal visstnok også ha vært en av de tre Eufemiavisene fra fransk middelalderlitteratur som ble oversatt til norsk rundt 1308 i Norge av Håkon Magnussons tyskfødte dronning Eufemia.
En moderne utgave ble utgitt i 1988 på Aschehoug forlag (med hjelp fra Akershus Slotts Venner) oversatt av Olaug Berdal med etterord av Helge Nordahl og illustrert av Ulf Aas.
Litterære verker som har påvirket Hertug Frederik av Normandie rediger
- Antikke romaner
- Tusen og en natt
- Erec og Enide av Chrétien de Troyes (1170)
- Yvain Løveridder av Chrétien de Troyes (1177–1179)
- Gralsfortellingen av Chrétien de Troyes (1190)
Litteratur rediger
- Introduksjon til romanen Gralsfortellingen, skrevet av professoren Helge Nordahl.
Eksterne lenker rediger
- «Dronning Eufemia – fyrstedatteren fra Rügen»[død lenke], bakgrunn ved Henriette Mikkelsen Hoel, Middelaldernett
- The Evolution of Arthurian Romance, ved James Douglas Bruce, Google Books