Breivikelva (Tromsø)
Breivikelva (også kalt Storelva) er ei elv i Tromsø kommune. Den dannes ved samløpet av Bjørnskarelva og Storforselva og munner ut i Ullsfjorden ved bygda Breivikeidet. Elva er 25,8 km lang (40,2 km medregnet Bjørnskarelva), og har et nedbørfelt på 196,35 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 10,57 m³/s.[1]
| Breivikelva | |||
|---|---|---|---|
| Storelva | |||
 Breivikelva rundt 3 km fra munningen i Ullsfjorden | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Tromsø | ||
| Lengde hovedløp | 25,8 km | ||
| Lengde totalt | 40,2 km | ||
| Nedbørfelt | 196,35 km² | ||
| Middelvannføring | 10,57 m³/s | ||
| Start | Samløp Bjørnskarelva og Storforselva | ||
| – Høyde | 30 moh. | ||
| – Koord. | 69°36′10″N 19°18′10″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Bjørnskaret | ||
| – Høyde | 684 moh. | ||
| – Koord. | 69°32′42″N 19°21′43″Ø | ||
| – Vannstreng | Bjørnskarelva, Breivikelva | ||
| Munning | Ullsfjorden ved Breivikeidet | ||
| – Koord. | 69°40′04″N 19°38′52″Ø | ||
| Sideelver | Nakkelva, Tepphaugelva, Russevanka, Bjørnskarelva, Storforselva | ||
 Breivikelva 69°44′41″N 19°23′25″Ø | |||
Breivikelvas fjerneste tilløp er Bjørnskarelva, som har utspring i Bjørnskaret i fjellene øst for Ramfjorden. Vanligvis er det dog det andre hovedtilløpet, Storforselva, som har utspring i området øst for Tromsdalstinden og danner den 250 meter høye Storforsen, som anses som Breivikelvas kilde. De to elvene løper sammen rundt seks kilometer nordøst for Fagernes. Etter samløpet renner elva i nordøstlig retning i et sterkt meanderende løp med lite fall. Breivikelva har mange sideelver, hvorav de største er Tepphaugelva, Russevanka og Nakkelva. Elva munner ut i Ullsfjorden gjennom et 1,5 kilometer langt og opptil 400 meter bredt brakkvannsdelta.[2] Sør for munningen ligger Sandbukta naturreservat.[3]
Fylkesvei 91 går parallelt med elva over hele strekningen, og rundt tre kilometer før munningen krysses den av fylkesvei 51. Det ligger spredt bebyggelse langs vassdraget, som ellers er uten tekniske inngrep, med unntak av stedvis erosjonsvern i form av steinfyllinger langs elvebredden i nedre del av elva.
Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[4]
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. april 2014
- ^ «Breivikelvas utløp i Ullsfjorden». Elvedeltadatabasen. Miljødirektoratet. Besøkt 13. april 2014.
- ^ «Sandbukta». Naturbase. Miljødirektoratet. Besøkt 13. april 2014.
- ^ «203/1 Breidvikelva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021.