Bragernes torg

torg i Drammen

Bragernes torg er stortorget i Drammen i Viken. Torget består av tre bykvartaler som strekker seg helt fra bybrua og opp til tårnbygningene, tidligere Bragernes brannstasjon og Drammen rådhus.

Bragernes torg
Bragernes Torg Pyntet 2.jpg
Bragernes torg på vinteren
Basisdata
NavnBragernes torg (113)
StrøkBragernes
BydelBragernes/Øren
KommuneDrammen
Kommunenr3005
LandNorge
NavnebakgrunnBragernes
TilstøtendeØvre Strandgate, Øvre Storgate, Øvre Torggate, Hauges gate, Kirkegata, Engene, Nedre Torggate, Nedre Storgate, Nedre Strandgate, Bybrua


Bragernes torg
59°44′38″N 10°12′16″Ø

AktiviteterRediger

Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup. Rennet går fra nedre del av Bragernes torg til baksiden av Bragernes kirke med innspurt og målgang foran kirken. Rennet ble for første gang arrangert i 2003 og ble en braksuksess, arrangøren av rennet ble kåret til «Årets markedsfører 2003» i 2004.[1]

Elvefestivalen er en årlig musikkfestival og folkefest i Drammen, som første gang ble arrangert i 1995 under navnet Elvefesten for å feire at Drammenselva hadde blitt ren. Festivalen består normalt av konsertområde, tivoli, salgsboder og vannaktiviteter.[2]

AttraksjonerRediger

Sommeren 1972 ble «Tøffe» toget lansert. Tøffe er et elektrisk tog med fire vogner som kjører rundt på torget. Toget ble en tradisjon som de første årene trakk oppmerksomhet fra både norsk og utenlandsk media. På en god lørdag kunne toget samle omtrent 500 passasjerer fordelt på 30 turer. Toget er kopiert i en rekke andre norske byer. I 1994 hadde toget gått mer enn 40 000 kilometer og hatt med seg 300 000 passasjerer siden 1972. Toget var pr. 2020 fremdeles i drift på Bragernes torg, torsdag til lørdag i sommerhalvåret.[3]

HistorieRediger

Bragernes har i mange hundre år vært den sentrale plassen for handel i Drammen, i hvert fall på nordsiden av Drammenselva. Markedet ble i 1745 flyttet fra nåværende Gamle Kirkeplass til Bragernes torg, og da Strømsø og Bragernes ble slått sammen til én by i 1811 var torget fra 17 til 23 meter bredt. Torgets midtpunkt er en fontene av Ørnulf Bast, kalt Sankt Hallvards brønn fra 1952, fontenen erstattet støpejerns fontenen, Løvefontenen som nå står sør for Tollboden i Drammen havn.[4][5]

I årene 1853 og 1854 kom den første store økningen av torget, og torgets bredde ble på over 60 meter. Likevel er den store bybrannen på Bragernes i 1866 hovedgrunnen til at Bragernes torg er Norges største torg, og et av Nordens største. Aksen fra Bragernes kirke, ned Kirkegata, over toget og til bybrua går i rett linje og knytter Strømsø torg og Bragernes torg sammen.[4]

24. juni 1881 skjedde «Torvslaget» på Bragernes torg. 15 år gamle Martinius Tømmeraas ble drept da militære styrker åpnet ild mot demonstrerende streikende arbeidere. En annen døde senere av bajonettskader.[4]

Bragernes Torg friluftssceneRediger

Friluftsscenen på Bragernes torg er utført i naturstein og fikk i 2003 et tak som er oppe i tidsrommet 1. mai til 1. oktober. Taket er kjent som "torgseilet" og fikk opprinnelig mye kritikk, men har allikevel blitt ett fast innslag hver sommer.[6]

Bragernes torg etter år 2000Rediger

Innbyggerne i kommunen valgte Bragernes torg til tusenårssted ved tusenårsskiftet. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Blant annet kunne 30 000 mennesker beskue verdenscuprennet i sprintlangrenn på torget i 2003.

Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter ett renoveringsprosjekt som hadde foregått i ca. 15 år. Siste fase var det nye kollektiv-knutepunktet, arbeidet med dette tok ca. 1 år og kostet 105 Millioner Kroner.[7]

Bygninger rundt torgetRediger

Bragernes torg 1, Bygg fra 1973-74 som huser Nordea og Brakar.

Bragernes torg 1A, Rostockgården fra 1868 er en forretningsgård i italiensk renessansestil og er oppkalt etter tyskeren Hans Jürgen Rostock (1820-1895). Bygget huser 7-Eleven.[8] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2014.[9][10]

Bragernes torg 2, Capjongården også kjent som bankgården, er en tre etasjers forretningsgård fra 1866, bygget er oppkalt etter kjøpmann og skipsreder Antoni Capjon. Gården er tegnet av arkitekt Paul Due i italiensk nyrenessanse.[11] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2018.[9]

Bragernes torg 2A, KinoCity ble etablert i 2001 og sist rehabilitert mellom 2017 og 2020. Kinoen er Norges 5. største og har 6 saler som er oppkalt etter de tidligere kinoene Saga, Snorre, Palads, Perfekt, Cordial og Kosmorama.[12]

Bragernes torg 3A, Forretningsbygg på torget. Bygget huser Turistinformasjon Drammen kommune i tidsrommet 21. juni til 21. august 2021.[13]

 
Bygningene rundt Bragernes torg

Bragernes torg 3B, Forretningsbygg på torget. Blomsterutsalg.

Bragernes torg 4, Torghallen fra 1965, tegnet av arkitektene Nilsen og Grenager. Torghallen inneholder et stort antall forretninger og kontorer.[14]

Bragernes torg 5, Handelsbanken.

Bragernes torg 6, Brannvakta Bragernes torg, oppført 1866. i 1984 ble brannstasjonen i Drammen flyttet til Strømsø, brannvakts kvartalet ble i 1983 solgt til Norges brannkasse, senere Storebrand.[15] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2012.[9]

Bragernes torg 7, Drammen rådhus fra 1871, tegnet av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Rådhuset inneholdt bystyresal, rettssal, politivakt og arrestlokaler. I 1966 ble det gamle rådhuset og Brannstasjonen foreslått revet, men ble begge reddet etter en folkeavstemning.[16] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 2012.[9]

Bragernes torg 8, Bøhms gamle forretningsgård som i dag huser Jonas B. Gundersen.

Bragernes torg 9, Goggen og Pigen.

Bragernes torg 10, Brask og Bramm.

Bragernes torg 11, DNB Bank har holdt til her i en årrekke, banken har inngang fra Bragernes torg og Amtmand Bloms gate.

Bragernes torg 12, Emil Jensen gården er et 5 etasjers forretningsbygg etablert av Emil Jensen & Co. A/S. Bygget ble sist rehabilitert i 2001.[17]

Bragernes torg 12A, Forretningsbygg på torget. Bygget huser Narvesen Bragernes torg.

Bragernes torg 13, Børsen fra 1869 av arkitekt Emil Victor Langlet. Huser i dag McDonald’s og Magasinet.[4][18] Kulturminneskilt fra Drammenhistorielag oppført i 1995.[9]

SamferdselRediger

Plattformer og ruterRediger

Plattform A (Øvre Strandgate)Rediger

  • 3 Kastanjesletta - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Fjell
  • 4 Bera terrasse - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Kniveåsen
  • 5 Vinnes - Bragernes torg - Drammen busstasjon - Tors vei
  • 22 Bragernes torg – Drammen busstasjonKonnerud – Svingen
  • 24 Bragernes torg – Drammen busstasjonKonnerud skole
  • 52 Bragernes torg – Drammen busstasjonGulskogenMjøndalen stasjon
  • 91 Drammen sykehus - Bragernes torg – Drammen busstasjonBerger skole
  • 96 Drammen sykehus - Bragernes torg – Drammen busstasjon – Sande

Plattform B (Bragernes Torg)Rediger

Plattform C (Øvre Storgate)Rediger

Plattform D (St. Olavs gate)Rediger

[19]


ReferanserRediger

  1. ^ «Skisprinten | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  2. ^ «Elvefestivalen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  3. ^ «Tøffe-toget | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 13. juni 2021. 
  4. ^ a b c d «Bragernes Torg | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  5. ^ «Løvefontenen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  6. ^ https://byleksikon.drmk.no/torgseilet/
  7. ^ «Nå er nye Bragernes torg åpnet og bussholdeplassene i bruk». Drammen Live24. Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 9. mai 2021. 
  8. ^ «Rostock, H. I. | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 13. juni 2021. 
  9. ^ a b c d e «Story Map Shortlist». drammenkommune.maps.arcgis.com. Besøkt 13. juni 2021. 
  10. ^ «Bragernes Torg | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 27. august 2021. 
  11. ^ «Capjongården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  12. ^ «KinoCity | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  13. ^ «Turistinformasjonen har åpnet på Bragernes Torg». Drammen.no. 22. juni 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  14. ^ «Torghallen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  15. ^ «Brannvesen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  16. ^ «Rådhus | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  17. ^ «Jensen, Emil & Co. A/S | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  18. ^ «Drammens Børs | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  19. ^ https://www.brakar.no/ruter/

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Drammensleksikon» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenkerRediger