Christian Fredrik Arbo

norsk arkitekt

Christian Fredrik Arbo (født 9. april 1876Gulskogen gård i Drammen, død 29. oktober 1951 i Drammen) var en norsk arkitekt. Han har tegnet en rekke bygg i hjembyen, blant annet Drammens Frimurerlosje. Han er oppkalt etter sin farfar Christian Fredrik Arbo (1781–1868) som var rektor ved Drammens Latinskole.[8]

Christian Fredrik Arbo
Christian Fredrik Arbo.jpg
Christian Arbo
Født9. apr. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Skoger[5]Rediger på Wikidata
Død29. okt. 1951[6][4][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Drammen[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[7]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kungliga Tekniska högskolanRediger på Wikidata
Far Carl Oscar Eugen ArboRediger på Wikidata
Søsken Ingeborg ArboRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Arbo studerte først ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, tok så eksamen ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania i 1899 og ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm i 1901. Han var deretter i flere år assistent hos ulike arkitekter i Stockholm. Etter endt utdannelse bosatte han seg i Drammen hvor han virket som arkitekt resten av sitt liv, først som praksis hos arkitekt B. Walstad, deretter i 1909 etablerte han egen praksis.[9]

Christian Fredrik Arbo tilhørte en av Drammens mest velstående og innflytelsesrike familier. Gården Gulskogen, som han overtok i 1910, hadde vært familiens bolig i flere generasjoner. Posisjonen han hadde i samfunnet var også en av grunnene til at han sikret seg mange betydelige oppdrag i Drammensdistriktet.[9]

Arbo har tegnet mange bygg i hjembyen, både bolighus, forretningsgårder og institusjoner, men det var privatboliger som utgjorde hans største produksjon. Han var innledningsvis sterkt preget av nasjonalromantikken, men i viktige verker som Frimurerlosjen (1925) og Drammens Museum (1930) er det nyklassisismen som slår gjennom. Gjennom studieturer i Europa ble han etter hvert påvirket av funkis og art deco. Eksempler på dette er jubileumsutstillingen i Drammen i 1930 (revet) og villaer i Løkkebergveien 1, Løkkebergveien 4 (revet)[10][11] og Løkkebergveien 41 i samme by. Fra 1930-årene ble ble han mer begrenset til offentlige bygninger og større anlegg som boligblokker, skoler og forretningsgårder.

Arbo har også designet møbler, interiører og andre gjenstander, dette arbeidet var knyttet sammen med hans interesse for bevaringsarbeidet i distriktet.[9]

Etter krigen ble Arbo fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947.[12] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[13]

UtdannelseRediger

FamilieRediger

Han var sønn av brigadelege Carl Oscar Eugen Arbo (1837–1906), som var broren til den kjente kunstneren Peter Nicolai Arbo. Moren hans var Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Søsken: Dagny Arbo (1869–), Signe Alethe Arbo (1871–), Ingeborg Christine Arbo (1872–1958), Peter Nicolai Arbo (1875–), Nanna (1875–), Henning Johan Kaurin Junghus Arbo (1877–), Thomas Arbo (1881–), Johannes Arbo Arbo (1881–), Jens Mathias Arbo (1885–1944), Carl Oscar Arbo (1885–) og Gustav Arbo (1888–)[14]

Byggverk og prosjekter (utvalg)Rediger

  • Drammens Museum, innredning av det gamle Marienlyst til museum (1911), ny hovedport (1926), innredning (1930-36), ny museumsbygning (1924–30), sidefløy (1942)
  • Drammens Frimurerlosje (1923–25)
  • Overlegebolig ved Drammens Sykehus, (1914–15), for direktør Gunnar Haugerud (1914)
  • Krematorium og gravkapell på Bragernes kirkegård (ca. 1922)
  • Grand Hotell (1909) Hotellet var i en årrekke byens ledende og mest moderne hotell. Det ble revet etter en brann i 1970.[9]

ÆrestitlerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10032509[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Fredrik_Arbo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID cfa78316-5c1d-45af-9644-c263b39aed5c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, verkets språk bokmål, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Fredrik_Arbo, besøkt 18. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Christian T. Arbo[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Drammens Tidende, type referanse dødsannonse, utgitt 30. oktober 1951[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 21. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://portrettarkiv.ra.no/fotoweb/archives/5018-Norsk-portrettarkiv/Portretter/A000324.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5018-Norsk-portrettarkiv%2F%3Fq%3DChristian%2520Fredrik%2520Arbo
  9. ^ a b c d e https://nkl.snl.no/Christian_Fredrik_Arbo
  10. ^ «Sier ja til å rive Villa Gleditsch». www.dt.no (norsk). 14. oktober 2014. Besøkt 26. februar 2019. 
  11. ^ «Millionær kjøpte villa for å rive - så ble den plutselig fredet». www.dt.no (norsk). 19. november 2013. Besøkt 26. februar 2019. 
  12. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 328.
  13. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
  14. ^ https://histreg.no/index.php/person/pd00000007085335

Eksterne lenkerRediger