Christian Fredrik Arbo

norsk arkitekt
Christian Fredrik Arbo
Christian Fredrik Arbo.jpg
Født9. april 1876[1][2][3][4]
Gulskogen[3], Drammen[5], Drammen[6]
Død29. oktober 1951 (75 år)
Drammen[3]
Far Carl Oscar Eugen Arbo
Utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kungliga Tekniska högskolan
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Christian Fredrik Arbo (født 9. april 1876Gulskogen ved Drammen, død 29. oktober 1951 i Drammen) var en norsk arkitekt. Han har tegnet en rekke bygg i hjembyen, blant annet Drammens Frimurerlosje.

Arbo studerte først ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, tok så eksamen ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania i 1899 og ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm i 1901. Han var deretter i flere år assistent hos ulike arkitekter i Stockholm. I 1909 etablerte han egen praksis i Drammen.

Arbo har tegnet mange bygg i hjembyen, både bolighus, forretningsgårder og institusjoner. Han var innledningsvis sterkt preget av nasjonalromantikken, men i viktige verker som Frimurerlosjen (1925) og Drammens Museum (1930) er det nyklassisismen som slår gjennom. Gjennom studieturer i Europa ble han etter hvert påvirket av funkis og art deco. Eksempler på dette er jubileumsutstillingen i Drammen i 1930 (revet) og villaer i Løkkebergveien 1, Løkkebergveien 4 (revet)[7][8] og Løkkebergveien 41 i samme by.

Arbo har også designet møbler og interiører.

Etter krigen ble Arbo fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947.[9] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Christian Fredrik Arbo, Christian_Fredrik_Arbo
  2. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Christian Fredrik Arbo, cfa78316-5c1d-45af-9644-c263b39aed5c
  3. ^ a b c Norsk biografisk leksikon
  4. ^ Arkitekter verksamma i Sverige
  5. ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, 21. aug. 2015
  6. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, 21. aug. 2015, http://kulturnav.org/d82c8d40-7b93-4990-810c-8fe88f94ada6, 23. okt. 2016
  7. ^ «Sier ja til å rive Villa Gleditsch». www.dt.no (norsk). 14. oktober 2014. Besøkt 26. februar 2019. 
  8. ^ «Millionær kjøpte villa for å rive - så ble den plutselig fredet». www.dt.no (norsk). 19. november 2013. Besøkt 26. februar 2019. 
  9. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 328.
  10. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.

Eksterne lenkerRediger