Gulskogen gård
Gulskogen gård på Gulskogen i Drammen er et av de best bevarte eksemplene på det sene 1700- og tidlige 1800-tallets norske lystgårdsanlegg. I dag er gården en del av Drammens Museum[1].
| Gulskogen gård | |||
|---|---|---|---|
 Gulskogen gård i juli 2017 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Gulskogen | ||
| Sted | Drammen | ||
| Kart | |||
 Gulskogen gård 59°44′46″N 10°09′55″Ø | |||
Anlegget består av en hage, driftsbygninger og et våningshus. Våningshuset er en patrisierbolig med malerier av P.N. Arbo (1831-1892)[2] og interiører slik de i hovedsak ble utformet tidlig på 1800-tallet.[3]
Historie
rediger.jpg)
Gulskogen var opprinnelig en bondegård ved navn Søndre Skogen, Det har vært antatt at gården har fått sitt nåværende navn etter at den ble gulmalt.[4] Navnet ble imidlertid brukt også før hovedbygningen ble gulmalt, og det kan tenkes at navnet kommer av at en eier har hett Gul eller at skogen ble oppfattet som gyllen.[5] Gulskogen har etter hvert blitt navnet på hele bydelen hvor gården ligger. Hannibal Sehested kjøpte eiendommen ca. 1650 av Hans Lange, som var lensherre i Eiker.[6] Hovedbygningen ble sannsynligvis oppført i årene mellom 1794 og 1800 etter tegninger av Christian Staalberg, antakelig på grunnmuren til den tidligere bygningen.[7] Det var Peter Nicolai Arbo (1768-1827) og Anne Cathrine Arbo født Collett (1768-1846) som var eiere da. Arbo var storkjøpmann og hadde sin bygård i "Storgaden neden kirken" på Strømsø ved den senere Mads Wiels plass.[8]
Arbo anla også en stor park på ca. 30 mål, og en kan regne med at anlegget var fullført i år 1800.[9] Hagen ble anlagt slik den franske barokkhagetradisjonen foreskrev med lindealleer, lysthus og løvsaler, akser, labyrint, kanaler og hvitmalte broer. Parkanlegget regnes som noe av det best bevarte av gamle hager i Norge. Dette er gjort mulig gjennom dagens eier, som er Gulskogen stiftelse. Stiftelsen ble opprettet i 1961 ved en donasjon av Ragni og Yngvar P. Berg. Stiftelsen har også mottatt Ingeborg Arbos arveandel. Dessuten har kommunen gitt store beløp. Derfor har det vært mulig å gjennomføre store restaureringsarbeider. Gården og parken ble åpnet for publikum i 1972. Stiftelsen er fra 1996 en del av Stiftelsen Drammens Museum.[10]
Akkurat som på Austad, en annen lystgård som i dag er en del av Drammens Museum, har det skjedd dramatiske ting på Gulskogen gård. Eieren Hans Hanssøn var anklaget for både drap og blodskam, og han rømte fra gård og grunn for å slippe straff. Men han ble tatt og endte sine dager i fengselet. Gården ble da solgt på auksjon for 2 990 riksdaler til Arbo.[11]
Referanser
rediger- ^ http://drammens.museum.no/arkitektur/gulskogen-gard
- ^ Sørensen, Einar (2004). «P.N. Arbo : Malerisamlingen på Gulskogen». Gulskogen og landlivets gleder. Drammen: Drammens Museum. s. 241. ISBN 82-990668-2-4.
- ^ Sørensen, Einar (2004). «Interiørene på Gulskogen». Gulskogen og landlivets gleder. Drammen: Drammens Museum. s. 144. ISBN 82-990668-2-4.
- ^ Rygh, Oluf (1907). Norske Gaardnavne, bind 6, Jarlsberg og Larviks Amt. Kristiania: Fabritius. s. 10.
- ^ Sørensen, Einar (2004). «Gulskogen som landvilla og byggherren Peter Nicolai Arbo». Gulskogen og landlivets gullalder. Drammen: Drammens Museum. s. 43. ISBN 82-990668-2-4. «I senere tid har Gulskogen mest vært malt gul. Det har vært en tankefiksering at navnet Gulskogen skyldtes at opprinnelig var gul. Nå viser det seg at også Hans Hansen som eide gården tidligere også kalte seg Gulskogen. Navnet må derfor ha en helt annen lokal etymologisk betydning. Kan hende var skogen "gyllen" eller hadde tilhørt en mann ved navn "Gul".»
- ^ Per Otto Borgen. «Drammen byleksikon. Gulskogen». Drammen kommune. Besøkt 27.1.2019.
- ^ Sørensen, Einar (2004). «Gulskogen som landvilla og byggherren Peter Nicolai Arbo». Gulskogen som landvilla. Drammen: Drammens museum. s. 38,47. ISBN 82-990668-2-4. «Så langt vi kan se tok det omkring seks år å bygge Gulskogen, fra 1794 til 1800.»
- ^ Sørensen, Einar (2004). Gulskogen og landlivets gleder. Drammen: Drammens Museum. s. 27. ISBN 82-990668-2-4.
- ^ Sørensen, Einar (2004). «Gulskogens have». Gulskogen og landlivets gleder. Drammen: Drammens Museum. s. 198. ISBN 82-990668-2-4. «I 1800 kan vi regne med at anlegget var fullført.»
- ^ Sørensen, Einar (2004). «Gulskogen gård. Fra familiehjem til museum». Gulskogen og landlivets gullalder. Drammen: Drammens Museum. s. 327. ISBN 82-990668-2-4.
- ^ Rustad, Anton B. (1931). Skogerboken. Drammen.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gulskogen gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Gulskogen gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
