Wikipedia

Solbergelva

tettsted i Drammen kommune i Viken
«Solbergelva» har flere betydninger.

Solbergelva(uttale hjelp•info er et tettsted i Drammen kommune i Viken (fylke). Tettstedet ligger nord for Drammenselva, ca. 8 km vest for Bragernes torg, mellom Åssiden i øst og Krokstadelva i vest med Solbergfjellet nord. Solbergelva hadde rundt 6000 innbyggere i 2017.[1]

Solbergelva
LandNorges flagg Norge
FylkeViken
KommuneDrammen
InnbyggernavnSolbergelving
Postnummer3057
Areal30,27 km²
Befolkning5922[a] (2017)
Bef.tetthet195,6 innb./km²
Preposisjoni Solbergelva
Kart
Solbergelva
59°46′00″N 10°04′00″Ø
Solbergelva på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020 har Drammen kommune ti kommunedeler; dette er administrative enheter som hver har én lokal koordinator. Personene som har disse koordinatorstillingene skal være bindeledd mellom kommunedelen og kommunens sentrale ledelse. De er også kontaktperson for innbyggere som har noe på hjertet om sin kommunedel. Thea Kristine Risvik Stokke er koordinator for kommunedel Solbergelva, Solbergmoen og Åssiden. Sammen med lokalbefolkningen, gjennom involvering og samskaping skal hun finne frem til de gode løsningene for lokalmiljøet.[2]

Geografi Rediger

Solbergelva er en tettbebyggelse i Drammen kommune, på nordsiden av Drammenselva med Solbergfjellet i bakgrunn. Det er opptil flere badevann innover skauen, deriblant Vasshella, Nerdammen og Marivannet.

 
Solbergfjellet

Solbergfjellet naturreservat Rediger

Solbergfjellet naturreservat ble opprettet i 1993. I naturreservatet er det viktige forekomster av orkideer og andre sjeldne planter, samt Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue.

Steder i Solbergelva Rediger

  • Vinnes (Lillevinnes, Storevinnes, Vinneslia, Vinnesbråtan) – navnet stammer fra Vinnes-gårdene. Vinnes er et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet, tidligere var det kun gårder og båtbyggeri i området. Båtbyggeriet var drevet av Oscar Gramjordet/Bentsen som bygde Bentse-prammer.[3] Det opprinnelige navnet var mest sannsynlig  «Víðarnes», dette kommer av ordret «viðr», som betyr «skog», eller eventuelt «Víðines», som kommer av «víðir», som var det gammelnorske navnet på «Vidjetræ». Opphavet kan imidlertid også være «Víðanes», som betyr «det vide, brede Nes».[4][5] Vinnes er også navnet til bekken som renner i samme område.[6]
  • Åserud – navnet stammer fra Aaserud gården. Åserud et industriområde som opprinnelig bestod av Aaserud teglverk som ble grunnlagt i 1884. Området har de siste tiårene blomstret og blitt et stort og attraktivt industriområde som har vokst langt utover det opprinnelige området.[7] Navnet uttales «åseru» og stammer muligens fra det gamle mannsnavnet «Åsulfr».
  • Ulverud – navnet stammer fra Ulverud gården. Ulverud er et boligområde. Navnet kommer fra matrikkelgården, Ulverud gård, som igjen har sitt navn fra kvinnenavnet Olaug.[8] Ulverud er også navnet til bekken som renner i samme område.[9]
  • Killingrud – navnet stammer fra gården Killingrud gods og betyr "kjerringgård" og stammer fra en tid da gården var eid av en enke.[8]
  • Hågenstad – et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet.[10]
  • Herstrøm/Hærstrøm – navnet stammer fra Hærstrøm gården. Herstrøm/Hærstrøm et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet.[10] Navnet uttales «hæ`rstrømm». Navnet kan komme enten av elvenavnet «Hæra» eller av mannsnavnet «Herekr» eller «Hærekr».[11]
  • Solbergmoen – et boligområde mellom Solbergelva og Krokstadelva.
  • Wøllo/Vøllo – Navnet er fra butikken til Maggen Wøllo som lå i området.[12]
 
Flybilde over Solbergelva fra 1955, med Solbergfjellet til venstre og Ulverud til høyre med Killingrud gård nederst.

Historie Rediger

Stedsnavnet Rediger

Navnet stammer fra gården Solberg og uttales «sołbær», med tjukk l og stum g. Navnet beskriver til dels en høyde der solen går ned eller en solskinns høyde, opprinnelig navneform var Solbergar i flertall.[13]

 
Muren på Geithol Batteriet 2005. Foto. Frode Caspersen.Eiker Arkiv

Batteriet Rediger

Gjetholbatteriet som er best kjent under navnet "Batteriet" er et befestningsanlegg som ligger i Solbergfjellet mellom Stenseth og Solbergelva. Anlegget var ett av flere batterianlegg som ble bygget i Drammensdalen i årene 1898-1903. I 1965 ble Geitholbatteriet overdratt fra forsvaret til kommunen og vedlikeholdes av Solbergelvas velforening.

Postkontoret i Solbergelva Rediger

Postkontoret i Solbergelva lå i krysset mellom Gamle riksvei og Teglverksveien i Solbergelva og var kjent for de gjentatte ran, Første ranet skjedde 3. mars 1983, deretter 30. mai 1983, tredje gang var i 1991, det fjerde ranet fant sted i 1993 og det femte og siste skjedde i 1995. Da raneren slo til for femte gang, ble det satt en uhyggelig Norges-rekord.[14][15]

Solberg Spinderi Rediger

 
Solberg Spinderi, veveriet.

Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt i 1818 i Drammen under navnet Drammens Bomuldsspinneri. I 1821 flyttet bedriften til Solbergelva og fikk navnet Solberg Bomuldspinderi. Solberg Spinderi er en av landets eldste bedrifter. Bedriften var 200 år i 2018 og har fremdeles tilhold på spinneriet i Solbergelva. Solbergelvas historie er sterkt knyttet til bedriften Solberg Spinderi, som i mange år sysselsatte betydelige deler av stedets arbeidskraft, samt sto for utbygging av boliger til de ansatte. Rundt bedriften var det et eget samfunn med skoler, kapell, boliger og sosialomsorg. I 1984 hadde bedriften 125 ansatte som produserte 500 000 meter garn.[10]

Solberg spinderis bruksskole Rediger

 
Veikrysset i bildet består av gatene: Killingrudalleen, Gamle riksvei og Solbergveien. I starten av Killingrudalleen er Solberg kapell og på tomta der Solberg sport og kultursenter befinner seg i nyere tid er Solberg bruksskole fra 1918.

Solberg spinderis bruksskole var Solbergelvas første faste skole og ble opprettet i 1868. Skolens første lærer var N. B. Tangnæss, som virket i 37 år. Etter han fulgte Olav Eidsten. I de første årene befant skolen seg i en av arbeiderboligene, deretter i 1918 ble en egen skolebygning innvitet. Denne bygningen befant seg på samme plass som Solberg sport og kultursenter og er forlengst borte.[16]

Edvard Lunds handelsgartneri Rediger

Edvard Lunds handelsgartneri ble opprinnelig opprettet av brødrene Olaf Lund og Edvard Lund under navnet Brødrene Lund i 1928. I perioden 1930-40 ble det bygget 5 drivhus til produksjon av blomster og annet. Fra 1952 valgte brødrene å drive hver for seg. Edvard Lund fortsatte driften på Vinnes under navnet Edvard Lund handelsgartneri. I 1975 overtar hans sønn Sigbjørn over driften av gartneriet. På 1980-tallet opprettet han butikk på Gulskogen sentret og deretter i Magasinet på Bragernes og på sykehuset. Driften ble i 1995 overtatt av sønnen til Sigbjørn, Jostein Lund. I 2010 ble blomstene og drivhus erstattet med en hundepark, Drammen hundepark.[17][18]

Solbergelva 2020 og fremover Rediger

Solbergelva var tidligere en del av Nedre Eiker kommune, men etter at kommunereformen trådte i kraft den 1. januar 2020, ble Solbergelva en del av nye Drammen kommune.

Vinnes brua som går mellom Buskerudveien/Gartneriveien og Gamle riksvei, over fv. 283 planlegges byttes ut med ny da dagens bru ikke tilfredsstiller standard til sikkerhet og fremkommelighet. Brua er fremdeles bare i planleggingsfasen da grunnforholdene har vist seg å være dårlige derfor må planområdet utvides. Anslått kostnad ligger på 100-140 millioner kroner. Viken Fylkeskommune står for planleggingen.[19][20]

Kultur Rediger

 
Demningen mellom Nerdammen og Mellomdammen anlagt av Solberg Spinderi på 1900-tallet, rehabilitert i 2017.

Solbergelva har også sin egen festival, Vinnesfestivalen. Solbergelva har flere turstier, best kjent er kanskje turveien opp til «Knabben», som er en populær tur-destinasjon med utsikt ut over Drammensområdet. Det er også flere bade- og fiskevann, deriblant Vasshella, Ulevann (som ofte er merket som Urdevann på kart), Solbergvannet, Karindammen, Årbogen, Vrangen, Goliaten, Nerdammen og Marivannet.


Solberg idrettspark Rediger

 
Solberg sport og kultursenter

Solberg idrettspark ligger i sentrum av Solbergelva og består av flere kunstgressbaner, flerbrukshall og kunstisbane. Solbergs klubbhus ligger i forbindelse med parken og inneholder blandt annet garderober, kiosk og toalett. Hovedbanen heter Solbergbanen som er en kombinert kunstgress og kunstisbane på 70 x 42 meter med arenaen, «Lissos Arena».

Solberg Sportsklubb Rediger

Solberg Sportsklubb ble stiftet 26. november 1929. Idrettslaget er blant Norges ledende innen bandy og tok sølv i NM i fotball i 1952. Ellers driver klubben også med håndball og troppsturn. De første årene drev klubben kun med fotball og skiidrett. I 1932 ble det opprettet en friidrettsgruppe.

Næringsliv Rediger

 
Åsserud industriområde

Åserud industriområde Rediger

Åserud industriområde strekker seg fra Drammenselva og opp til fv. 283. Området er på ca. 15 hektar og rommer over 100 bedrifter.

Åserud industriområde bestod opprinnelig av Aaserud teglverk som ble grunnlagt i 1884 av dr. E. T. S. Kamstrup, driften startet i 1896. Aaserud teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. I 1936 ble det opprettet en egen keramikkfabrikk i tillegg til den vanlige produksjonen, og Åserud ble raskt et kjent merkenavn. Produksjonen var for det meste bruksgjenstander til hjemmet som skåler, kopper og fat, men også rene dekorative gjenstander ble laget. Keramikkproduksjonen ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene, etter at billig porselen og steintøy tok over markedet. Aaserud teglverk lagt ned i 1970.[7]

Området har de siste tiårene blomstret og blitt et stort og attraktivt industriområde som bare har vokst langt utover det opprinnelige området

  • Bilder fra Aaserud Keramikkfabrikk.
  •  

    Fra Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.

  •  

    Arbeider ved Aaserud Keramikkfabrikk i Solbergelva i 1938.

Samfunn Rediger

 
Solberg kapell, tidligere Fredtun. Dette ligger i Killingrud allé.
Foto: Jan-Tore Egge

Solberg kapell Rediger

Solberg kapell - Fredtun forsamlingshus ble oppført i 1899 for arbeiderne på Solberg Spinderi, finansiert av Thea Haug. Storsalens interiør ble fornyet i 1968 i anledning spinneriets 150-årsjubileum, og bygget ble samtidig kirkeviet. Spinneriet stod som eier av huset til 1991, da det ble opprettet en stiftelse for drift av kapellet, som nå kalles Solberg kapell. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler, i tillegg til at det altså avholdes gudstjenester der. Speidervirksomhet, konfirmasjonsundervisning, søndagsskole, møtevirksomhet og utleie. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva.[21][22]

Skoler Rediger

 
Solberg skole etter oppussingen

Det ligger to skoler i Solbergelva. Solberg skole er en barneskole med skoletilbud på 1–-7 klassetrinn. Skolen har i 2020 ca. 550 elever.

Killingrud ungdomsskole har i 2020 ca. 250 elever. Ungdomsskolen ble ferdigstilt 20. september 2001 og er tegnet av Arkitektgruppen Drammen as. Skolen ble tildelt Nedre Eiker kommunes byggeskikkpris for 2003. Skolebygget er utformet med store fellesrom som kan deles opp i mindre arbeidsrom når dette er ønskelig i henhold til skolens pedagogiske plan. Hvert trinn har sin base med klasserom og grupperom.[23][24][25]

I 2003 avduket kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit skulpturene som pryder inngangspartiet til skolen. Skulpturene er deler av syretårna som Norsk Hydro brukte i produksjonen av kalksalpeter på Rjukan. Kalksalpeter lages ved at man blander salpetersyre med kalkstein. Salpetersyre er kraftig etsende, og Hydro måtte finne en måte å oppbevare de store mengdene syre som gikk med i produksjonen. En fant ut at lys granitt, som er en sur bergart, tålte salpetersyre, denne granitten ble hentet ved Ulverud i Solbergelva. Tårna ble laget i Solbergelva og deretter fraktet til til Rjukan. [26]

I 2011 viste det seg at ikke alt var helt som det burde da store deler av taket ble tatt av vinden og landet i skole gården. Ingen personer kom til skade av hendelsen.[27]

Solberg skole ligger sentralt til i Solbergelva langs Gamle riksvei. Skolen ble sist rehabilitert og utvidet i 2015. Skolegården er utstyrt med bordtennis, ballbinge, paradis og sjakkfelt, klatrestativer og husker. Skolen ligger på samme område som Killingrud ungdomsskole. Solbergelvas første skolebygg sto ferdig i 1841 og besto av et stort klasserom og en lærerbolig. I 1878 ble et nytt skolebygg oppført med to klasserom og lærerbolig i andre etasje.[28]

Solbergsentret Rediger

Senteret ligger på andre siden av gaten fra Solberg skole. Sentret har matbutikk, frisør, apotek, optiker og restaurant.[29]

  •  

    Solberg spinderi flyfoto nordvest

  •  

    Solberg spinderi flyfoto nord

  •  

    Nerdammen

  •  

    Solbergelva sett fra Spiralen

  •  

    Damhus på demningen mellom Nerdammen og Mellomdammen.

  •  

    Utsik over Solbergelva fra Knabben/Solbergfjellet på vinteren.

Kjente folk fra Solbergelva Rediger

Litteratur Rediger

  • Solberg sportsklubb gjennom 50 år av Alf Paulsen, 1979[30]
  • A.S Solberg Spinderi 150 år av Reidar Kolbrek, 1968[31]

Referanser Rediger

  1. ^ Thorsnæs, Geir (8. juni 2020). «Solbergelva». Store norske leksikon. Besøkt 4. juni 2021. 
  2. ^ «Knutepunkt Åssiden/Solbergelva». Drammen kommune (norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  3. ^ «Stedsnavn og andre rariteter i Solbergelva». Eiker Arkiv - Lokalhistorisk arkiv for Øvre og Nedre Eiker. 2001. Besøkt 28. mai 2021. 
  4. ^ «Vinnes (Nedre Eiker) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2021. 
  6. ^ https://stadnamn.kartverket.no/fakta/811568
  7. ^ a b «Åserud teglverk». www.teglverk.no. Besøkt 28. mai 2021. 
  8. ^ a b Rygh, O. (Oluf) (1967). Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 5 : Buskeruds Amt. Oslo: Børsum. 
  9. ^ https://stadnamn.kartverket.no/fakta/872877
  10. ^ a b c «Solbergelva». Bilder av en bygd : Nedre Eiker kommune 100 år. Nedre Eiker kommune. 1985. 
  11. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Herstr%C3%B8m_(Nedre_Eiker)
  12. ^ Temte, Arne (27. juni 2018). «Solbergelva på 1960- og 1970-tallet». eikerbygda. Besøkt 28. oktober 2021. 
  13. ^ Rygh, Oluf (1967). «14». Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 5 : Buskeruds Amt. Oslo: Børsums forlag og antikvariat A/S. s. 304. «Solberg. Udt. so'lbær. | Sólbergar, se Hole GN. 73. Hielmeng (af hjalmr m., Hostak) forsvundet; Navnet findes ogsaa i Lier: se Forsvundne Navn» 
  14. ^ «Ranet for femte gang». Drammens Tidende og Buskeruds blad. 5. januar 1995. 
  15. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  16. ^ A/S Solberg spinderi. xx#: Lyche. 1918. s. 38. 
  17. ^ https://eikerarkiv.no/edvard-lunds-handelsgartneri/
  18. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Edvard_Lund_handelsgartneri
  19. ^ Espeseth, Bente. «Fv. 283 Vinnes bru - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  20. ^ «Viken fylkeskommune utvider planområdet for ny fv. 283 Vinnes bru i Drammen kommune». Drammen kommune (norsk). 15. februar 2021. Besøkt 18. februar 2021. 
  21. ^ «Solberg kapell». Norske kirker. 28. desember 2016. Besøkt 19. januar 2021. 
  22. ^ «Solberg Spinderi». Drammen kommune (norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  23. ^ «Imponert minister på Killingrud (faksimile av artikkel i Drammens Tidende)». Arkitektgruppen Drammen AS (norsk). 4. desember 2002. Besøkt 23. mai 2021. 
  24. ^ «Killingrud ungdomsskole». Arkitektgruppen Drammen AS (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  25. ^ Tom-Roald Wollertsen, klasse 9 B, Killingrud ungdomsskole (2001). «Nye Killingrud Ungdomsskole i Solbergelva er tatt i bruk». Eiker Arkiv - Lokalhistorisk arkiv for Øvre og Nedre Eiker. Besøkt 23. mai 2021. 
  26. ^ Bent Inge Bye (7. oktober 2008). «Skulpturene ved inngangen til Killingrud Ungdomsskole». Eiker Arkiv - Lokalhistorisk arkiv for Øvre og Nedre Eiker. Besøkt 23. mai 2021. 
  27. ^ Petter Løken, Øystein Andersen (8. april 2011). «- Flaks at det ikke var friminutt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  28. ^ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048242
  29. ^ «Hjem - Solberg Senter». www.solbergsenter.no. Arkivert fra originalen 1. mars 2021. Besøkt 19. januar 2021. 
  30. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 15. juni 2021. 
  31. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 15. juni 2021. 

Eksterne lenker Rediger

  • Eiker Arkiv Lokalhistorisk arkiv med artikler, bildegalleri, linker og lister bidratt av kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Eiker distriktet.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Solbergelva&oldid=23757997»